Bokelskere.no

Det er no over eit år sidan eg las denne boka, og den sit framleis godt igjen inni meg. Av dei femti bøkene eg las i fjor er det denne eg hugser best og som eg framleis tenker tilbake på i ettertid. Den var sår og fin, full av kjensler. Vi følgjer houvedpersonen, som også er forfattaren, gjennom oppveksten med to stykk foreldre av ein sjeldan sort. Alkoholproblem, avhengighet, arbeidsledighet, kriminalitet og fattigdom preger den vesle familien i stor grad. Dei flyttar frå plass til plass, dei har oppturar som gjer borna håp og påfølgande nedturar som knekker dei. Vi får sjå korleis forholda mellom karakterane utveklar seg etterkvart som hovedpersonen vert eldre og skjøner meir av kva foreldrene faktisk driv på med. Til tross for alt det vonde og for sinnet og skammen knytta til familien sin, er det utan tvil enormt mykje kjærleik også her. Nei ... dette er rett og slett ei bok som berre må lesast!! Den er basert på ein sann historie, og det merkes! Enkelte av situasjonane er såpass absurde at det neppe ville kunne blitt dikta opp av sjølv den mest kreative personen,

Godt nøstet sammen plott, til en spennende historie

Om du ser under "bokdetaljer" vil du se at det står: "sjanger: spenning" :-)
Har du lest boka? For det du skrev nå havner under bokomtaler nemlig...

Denne hørte jeg på lydbok, og tenker at min opplevelse av boka dermed ikke nødvendigvis er den samme som den ville vært om jeg leste selv. I dette tilfellet tror jeg det er en god ting, for jeg tror ikke boka ville imponert meg så veldig. Den dyktige oppleseren gjorde likevel at dette ble underholdende og tidvis spennende.

8 år gamle Lycke forsvinner. Foruten lyckes nærmeste -mor, far, stemor og barnevakt - følger vi også TV4-reporteren Ellen i tiden etter forsvinningen. Hvor er Lycke? Hva har hendt? Hvem er de skyldige? Ellens egen fortid preget henne dypt underveis i saken, og etterhvert mottar hun i tillegg truende meldinger fra ukjent hold.

Det som trekker litt ned, for min del, er at jeg syntes det ble litt vel "mye" innimellom. Mye gjentakelse og hinting om hva karakteren Ellens fortid innebar - mye hinting uten at selve historien kommer ut helt mot slutten. Jeg syntes at det tidvis ble litt slitsomt å høre om denne hendelsen uten å vite nøyaktig hva det dreide seg om, særlig når det såpass ofte ble nevnt. Da det endelig ble avslørt viste det seg jo å være dramatisk, men ikke noe som "måtte" ha blitt holdt skjult fra leseren såpass lenge.

Det er mange løse tråder her og de sys sammen på mesterlig vis. Likevel blir jeg ikke veldig fenget. Jeg slet litt med å "bli kjent med" karakterene, og fant dem beskrevet på en litt klisjé-rik måte; savnet dybde i karakterene.

Dette er en lettlest og absolutt underholdende krimbok som lett leses ut. Men den glemmes nok også ganske fort og etterlater seg ikke noen videre inntrykk. Iallfall ikke hos meg. Så kort sagt; verdt å lese om du vil ha en lettlest kriminalroman, men den bringer ikke noe "nytt" inn i krimverdenen og er nok ikke av den type bok som de fleste vil huske tilbake på særlig lenge.

Mumietrollet våker om vinteren og opplever en helt annen verden. Historiens verdi ligger ikke i selve fortellingen - selv om den er både underholdende og morsom, man vet aldri hva som skjer, men om vesnene som befolker historiene.

Nydelige noveller. Tove Jansson sin styrke er å se og beskrive menneskene - for det er selvfølgelig mennesker som beskrives og ikke mymler, filifjonkaer og hemuler. Jeg liker godt distansen dette gir. Hadde for eksempel "Filifjonka som trodde på katastofer" handlet om et menneske fremfor en filifjonka hadde den vært like grusom som "Angela´s ashes". Angsten hos filifjonkaen og måten hun avvises på mildnes av distansen som fantasifigurene og fantasiverden gir. Jeg må si at beskrivelsen av angst i historien er fantastisk, bare les: "Gafsa er et esel, tenkte hun. En tåpelig frue som ikke kan tenke på annet enn tekaker og putevar. Hun skjønner seg ikke på blomster heller. Og i hvert fall ikke på meg. Nå sitter hun der og tror at jeg aldri har vært med på noenting. Jeg som hver eneste dag opplever verdens undergang og alikevel fortsetter å kle på meg og kle av meg og spise og vaske opp og ha gjester som ingenting har skjedd!" Jeg synes dette beskriver motet som mange med psykisk sykdom har - hver dag i helvete og alikevel, stå opp, smøre brødskiver, vaske hus - ja leve. Alle historene er slik - de røper en dyp innsikt i menneske.

Interessant å lese om birøktere og bienes historie fra tidlige år.

Fantastisk bok! Har storkost meg med denne og var oppriktig lei meg då ho var over. Eit nytt gen blir oppdaga og ved hjelp av dette genet kan ein finne ut kven som er sin biologiske match. Dette velger ein sjølv om ein vil gjere eller ei. Vi følger fem ulike karakterar som benytter seg av denne tjenesta og får sjå korleis dette påverkar livene deirar i høgst uventa og ulikt vis. Scifi, fantasy, krim, og drama. Litt av alt her. Og det heile fortalt med mykje humor, gode dialogar og velformulert språk. Her fant eg meg rett og slett ein ny favorittbok.

Opprettet liksågodt en ny kategori for denne boken. Jeg synes generelt det er vanskelig å plassere denne type litteratur i en sjanger - og jeg må også være så ærlig å si at jeg synes ikke det blir helt fugl eller fisk ut av det. Det er nesten litt mystisk å lese om disse to søstrene og valgene deres og oppleve at de er mindre "virkelige" for meg som leser enn Snusmumriken i Mumietrollet er! (Nå må jeg jo si at Tove Janson sine karakterer er bygd på ekte mennesker like mye som personene i "To søstre", men alikevel oppleves det som rart). Det at man ikke riktig "tror" på personene gjør det vanskelig å la seg engasjere. Det er muligens sjangeren som gjør det? Seierstad er veldig forsiktig med å skrive noe som ikke er sant, hun gir oss et veldig utenifra og inn blikk - noe som selvfølgelig er nødvendig hvis hun skal skrive bare fakta, fordi søstrene ikke vil la seg intervjue. Men boken er - for meg - faktisk på sitt mest engasjerende når hun skriver om politikken, hvordan hun har drevet med kildegransking og når søstrene er ute av bildet! Jeg liker for eksempel godt historien om da flere islamister prøvde å bestå jegerprøven (for å kunne kjøpe våpen) - dette var levende og godt fortalt. Så det er mange gode partier. Boken er også bra disponert, og jeg som ikke kunne noe før jeg startet lesingen, har lært veldig mye. Men jeg synes ikke boken er litteratur, mer en utvidet journalistisk tekst.

Kjenner igjen flere av problemstillingene/utfordringene, og humrer godt av flere av historiene. Boken er systematisk oppbygd og jeg tillot meg å skumlese en god del som er kjent stoff. Likte aller beste de delene som refererer til forskjellige modeller for dette emnet, eksempelvis Prince2, lean.

Nordens beste krim 2017?

Aah Det litterære apotek er herved notert i skal-leses-lista! Tror faktisk jeg så den på storytel...må sjekke! Har sett den nevnt flere steder men har av en eller annen grunn fått for meg at dette er en "typsik bestselger" av den sorten jeg sjelden liker. Nå skal jeg imidlertid gi den en sjanse likevel :-)

Jeg har siden forrige helg lest ut The Girl on The Train og itillegg sett filmen. Positivt overraska over begge. Forventa ikke p like boka mtp at den har fått veldig enten eller-kritikker. Ofte er slike bestselgende bøker klisjefylte og altfor forutsigbare. Syntes ikke denne bar preg av dette og likte godt hvordan hovedpersonen ikke var en typisk karakter, men heller en alkoholisert kvinne som en som leser ikke følte at en "må" syntes synd på slik jeg føler at forfattere ofte vinkler slike bøker - altså at en som leser er ment til p skulle ha en masse empati med hovedpersonen.

Har også hørt ferdig thrilleren Eeny Meeny. Helt midt på treet. Fin underholdning, men ikke boe mer enn nettopp det; underholdning. Som lydbok fungerte den iallfall fint som selskap på tur Så ...oppsummert: Helt ok som underholdning og absolutt en leserverdig bok, men ikke noe som "fester" seg eller som jeg kommer til å huske veldig lenge.

Og så har jeg nettopp lest ut Alt inkludert, av Marit Eikmo. Slukte boka på to dager og likte den veldig godt. Likevel er jeg litt irritert ... ble ikke helt klok på hovedpersonen, ei heller på slutten. Dette til tross gir jeg den altså en femmer fordi den ja,, den fenget meg og jeg ville ikke at den skulle ta slutt.

I følge min egen lille leseplan skulle jeg eegentlig lese Kaptein Nemos bibliotek, men da jeg startet på den ingpr var ikke konsentrasjonen eller lysten der. Ville lese noe helt annet ig la den dermed bort for nå og gikk løs på Mackintoshs I Let You Go. Så langt liker jeg den veldig godt!! Alltid et godt tegn når en gleder seg til å legge seg fordi det er boktid,,.
Ellers er jeg i lydbokverdenen gått i gang med The Secret Gate - en fantasybok. Småleser også på Ingeborg Sennesets Anorektisk, men leser litt her og der da den er litt vond å sluke i ett jafs, syntes jeg. Er likevel over halvegs gjennom den, den er virkelig velskrevet og verdt å lese dersom en har et snev av interesse for psykisk helse :-)

Fint dypdykk inn i menneskets tanker, men uten de store overraskelsene

Tja.... ikke min kopp te :)

Ikke la mine tre stjerner hindre deg i å lese denne boka - dette er tre fine, sterke stjerner. Boka er en krim/thriller og kanskje er det derfor jeg bare for den 3 for jeg har lest mye bedre krim enn dette før uten st jeg helt kan sette fingeren på hva som gjør det. Det kan kanskje ha noe med karakterene å gjøre for jeg følte e ikke at jeg ble skikkelig kjent med de ulike personen her, unntatt hovedpersonen Helen Grave, da... Følte de andre karakterene ofte ble litt farheløse pappkulisser . Koste meg likevel med boka og kort sagt er den høyst dugende som underholdning, men ikke noe nyskapande eller oppsiktsvekkende ikt god krim. En fin bok å lese for å bli underholdt, en bok som engasjerte meg der og da, men ikke en bok jeg kommer til å huske særlig lenge eller ofre særlig tanke på i ettertid. Og dermed kan jeg ikke gi den mer enn 3 sterke stjerner

Eg er rett og slett berre litt nyfiken på kva DIN favorittsjanger innen litteratur er, og kvifor?
Kva leser du mest av?
Finns det ein sjanger du unngår?
Ser du ein samanheng mellom sjangerne du velgjer på film og i bok?

Sjølv har eg dei siste 2 åra utfordra meg sjølv ved å utvide horisonten litt. Altså har eg utforska meir innenfor fantasy, sci-fi, novellar, kortprosa, lyrikk og klassikare. Har faktisk ingen klar preferanse lenger, det går veldig i perioder. Kan lese ein masse krim for siden å gå i eitt heilt år før eg nok ein gong hamnar på krimkjøret. Er elles glad i bøker som Krystallslottet, litt unike oppvekstromaner, gjerne med rot i ein reell forteljing eller hendelse. Elskar også ALT eg har lese av Murakami. Tenderer derimot ikkje å like mange "typiske" bestselgjare som dei til Jojo Moyes, Lucinda Riley, o. L

Litt spendt på å høyre om dine vanar og tankar rundt sjangrar :-)