Fortsettelsene av bok #1 i denne Sci-fi-serien skuffer ikke! Tror faktisk jeg likte denne enda bedre enn eneren. Handlingen starter et par år etter der hvor bok nummer en sluttet. Og den starter med at en ny "robot" dukker opp - denne gangen midt i London. Plutselig bare står den der. Igjen følger vi Rose og flere av de andre fargerike karakterene. Og vi får svar å en rekke spørsmål som nok de fleste ikke fant svar på i den første boka - blant annet hvem denne intervjuer-mannen er (vi får hans historie mot slutten av denne boka), hvordan Rose "overlevde" ulykken i bok nr 1, og vi får vel også på sett og vis vite hvorfor robotene har kommet og hva hensikten er. Likte denne godt! Humor, action, spenning ... ja rett og slett kjempeengasjerende. Blottet for klisjéer og forutsigbarhet, en masse originalitet, og igjen fortelles det hele via diverse filer/opptak/samtaler - ingen dirkte fortellerstemme. Gleder meg virkelig til oppfølgeren.
Denne likte eg overraskande godt! Eg likte "Et helt halvt år" sånn heil ok +, men synes den var litt "overrated" for å være brutalt ærleg. Og så kom nummer to - "Meg etter deg" (?) som eg og syntes var heilt ok. Det var derfor med lite forventing at eg gjekk laus på denne tredje boka om Louisa Clark. Etter å ha lese eit par tyngre bøker, var eg i humør for noko lett, muntert, morosamt osv ...og det fekk eg så absolutt!
Dette er reine definisjonen på lettlest og feel-good. Eg har kost meg med denne boka! Ja, den er litt prega av klisjéar og "kliss", og ja, den er litt forutsigbar - men det til tross, fungerer denne boka veldig fint når en er i humør for lettlest litteratur. Den er ikkje så djup, den tek ikkje opp superstore tema og den vil neppe forandre livet ditt. Den vil likevel kunne underholde deg i stor grad, gje deg ein god og varm kjensle og rett og slett tillate deg å rømme inn i ei anna verden for ein tid. Og det er nok nettopp hensikten med boka også. Av og til vil ein berre lese noko koseleg og det er på bakgrunn av nettopp dette at eg gjer boka en femmar.
Louisas nye jobb fører henne til New York. Noko som gjer at ho oppdager den meir "sjølvstendige" sida av seg sjølv. Samstundes byr den nye tilværelsen på fleire utfordringar - arbeidsgivar, avstandsforhald, einsemd, nye vennar og fiendar(?).
Mykje av grunnen til at eg likar denne boka er nok at eg likar karakteren Louisa veldig godt. Jojo Moyes har verkeleg klart å lage ein likandes karakter her! Ho er enkel å kjenne seg igjen i - vaksen, men framleis litt "barnlig", eit behov for å "vere noko" - kven er eg utan jobben min, utan kjærasten min, utan alt som definerer meg?
Marte som svar til Kristin Spalder :
20:42, 1. februar 2018 Diskusjon: Kristin Spalder om Krystallslottet en selvbiografisk roman av Jeannette Walls av Jeannette Walls
Dem ble filmatisert i fjor og filmen er faktisk veldig god! Anbefales sterkt =)
Marte som svar til Ove Johan Borgemyr :
22:24, 31. januar 2018 Diskusjon: Ove Johan Borgemyr om Begynnelser roman av Carl Frode Tiller av Carl Frode Tiller
Er faktisk ganske enig med deg. Skråninga gjorde mykje sterkare inntrykk på meg enn det denne gjorde. Har enno til gode å lese innsirkling... Godt å ha noko å sjå fram til =)
Kanskje den mest spennende av forfatterens bøker. Grusom og spennende. Klarte ikke å legge fra meg boka før den var lest.
Marte som svar til Hilde :
22:15, 28. januar 2018 Diskusjon: Marte om Miniatyrmakeren av Jessie Burton av Jessie Burton
Har ikke sett den enda, men skal se den spanske snart jeg er ferdig med broen =) har en samboer som klarte å finne og laste den ned.. Ligger dessverre ikke på verken Netflix eller hbo :-(
Denne var herleg!
Fantasy, Scifi, drama, action, thriller ... og humor i massevis. Denne her altså!
((Einaste grunnen til at eg ikkje trillar ein seksar er at fortellerstilen faller litt igjennom mot slutten av boka, synes eg. ))
Originalt og nytt, spennande og actionfylt, og alt dette i kombinasjon med spennande karakterar og forhalet mellom dei som utviklar seg i minst like spanande retningar som sjølve handlinga.
Likar godt måten historia vert fortalt på - her er ingen fortellerstemme eller "eg"-person. Alt vert fortalt gjennom ymse filer, dialoger, intervju o.l.
Då Rose var lita opplevde ho å ramle på sykkelen sin og vakne opp i svært spesielle omgivningar - i ei kjempe-hand laga av noko metall-liknande. Mange år seinare oppdages nye kroppsdeler som viser seg å høyre til denne handa. Eit team settes saman for å leite etter resten av denne roboten. Kor kom den frå? Kva vil den? Er det liv i den? Er det eit våpen? Kva skjer med maktbalansen i verda når ulike delar av denne roboten dukker opp på ulike kontinent? Kan denne roboten settas saman uten å utløyse ei verdenskrig nr 3? Og kvifor er det slik at berre nokre få utvalgt virker til å kunne styre roboten?
Dette er den første av tre bøker. Har alt starta på den andre. Klarte ikkje la det vere.
Ser ikkje noko poeng i å seie så mykje om handlinga, sidan det allereide står litt om det her. Så eg vil nøye meg med å formulere nokre korte setningar om korleis eg opplevde boka og kvifor eg likte ho! Kort sagt handlar boka om attenårige Nella som vert gifta bort til handlesmannen Johannes. Når ho ankommer sitt nye heim for å ta fatt på sitt nye liv som hustru blir ingenting som ho såg for seg. Mannen er ikkje ein gong heime for å ta henne i mot. I staden for vert ho møtt av hans kjølige og avvisande syster; Marin, og husets to tjenare - Otto og Cornelia. Når mannen omsider kjem heim ser han så vidt på henne og viser ingen interesse av å ha ho der. Ho får sitt eige soverom og dei to har knapt kontakt med kverandre. Så byrjar ting å endre seg etter at Nella får bryllupsgåve frå Johannes - eit dokkehus som er ein kopi av huset ho bur i.
korleis eg opplevde boka:
- "Stemningsrik mystikk" beskriver kjensla eg sat med mens eg las.
- krevande og givande; Måten det fortelles på gjer at det - iallfall for min del - ikkje er å "berre" lese; her fins rom for tolkning, analyse og tenking. Der kor andre forfattare har ein tendens til å "overforklare", gjer Jessie Burton det motsatte. Ho forteller ikkje meir enn absolutt nødvendig. Eg måtte ofte lese enkelte setningar om igjen for å sjå om det fantest noko anna måte å tolke det på, og det gjorde det svært ofte.
kvifor eg likte ho:
- Dramatisk, fantastifult
- Ikkje forutsigbart
- originalt plott - ikkje noko eg har lese liknande av før
- ein masse lause tråder som ein kan finne samanheng mellom dersom ein gjer ein innsats for å leite
- rom for tolkning
Dette er definitivt ei bok eg kjem til å vurdere å lese om igjen om eit år eller to - rett og slett fordi eg ikkje kjende meg heilt "ferdig" med henne og føler at sjølv om eg fant mange koplingar så er det ein god del meir mellom linjene her som eg ikkje fanga opp.
Det betyr ikkje at boka er så veldig komplisert heller, altså - så ikkje la deg skremme va det. Eg meiner berre at denne boka kan lesast på fleire "nivå" - ein kan lese den heilt overfladisk for rein underhaldning, ein kan granske kvar ein setning og analysere seg gal, eller ja - boka er rett og slett DJUP.
Til all som har lest og likt denne boka - det har kommet ut en miniserie basert på boka nå. 3 x 60 min episoder. Gleder meg veldig til å se dette i helga!
En nydelig biografi om en fantastisk mann. Jeg brukte litt tid på å komme inn i den - av den enkle grunn at jeg trodde jeg hadde tatt med meg en kokebok fra biblioteket og ikke en biografi. Det var for meg en veldig rørende bok, fordi Chul Ho Lee minnet meg om min egen far - alltid optimist, så seg aldri tilbake og så alltid etter muligheter. For å si det slik: Hadde jeg ikke hatt han som far hadde jeg kanskje vært skeptisk til biografien. Mye virker som det ikke er mulig, hun sier det selv, for eksempel i : "En gang de to skulle møtes på Theatercafeen, var Jon litt tidlig ute. Han satt og ventet da han så Mr.Lee komme inn i lokalet og hilse på kjente og ukjente mens han delte ut postkortene sine til alle som ville ha Enhver annen kjendis som uoppfordret delte ut autografen sin, kunne man ha mistenkt for å ha mistet bakkekontakten. Men ettersom det var Mr.Lee, møtte folk ham med smil og glede." Enkelte mennesker kan gjøre uvanlige ting kun i kraft av å være seg selv. Det kan være vanskelig å beskrive det bra, men det synes jeg Irina Lee gjør. Det er selvfølgelig også morsomt for meg å få beskrevet ting jeg husker godt - for eksempel "Tause Birgitte"i Casino og hva som skjedde.
Ja, helt vanvittig mye snø i Sandnes også og planen for lørdagen var i utgangspunktet skitur med samboeren, men så kom migreneanfallet og lørdagen ble tilbragt alene i mørket på soverommet ... heldigvis slapp det litt ut på dagen og jeg orket etterhvert å høre lydbok iallefall - så jeg hørte ferdig "Stoner" i går. Den passet veldig fint mtp formen, en lavmælt, "sakte" bok av det slaget som gjør inntrykk og sitter igjen lenge etter at den er fediglest. Lite "action", men overhode ikke kjedelig.
I papirbokformat leser jeg Kafka on the Shore. Hørte den på lydbok for to år siden og så fant jeg boka på til ud og kjøpte den og det er jeg glad for. For en bok!!!!! Oppdager så mye mer og "nytt" nå når jeg leser den for andre gang. Gruer meg til p bli ferdig med boka for jeg liker den såpass godt ... Har cirkus hundre sider igjen og regner med å bli ferdig i løpet av dagen (søndag) eller morgendagen. Etterpå har jeg tenkt å lese Miniatyrmaketen som jeg mer eller mindre tilfeldigvis fant på salg her om dagen.
Sist sett
