Bokelskere.no

Denne broren, Stig... Jeg kommer ikke helt over at han ikke er nevnt i de andre fire bøkene som jo tar for seg Jarles liv helt opp til nå. Ikke en gang nevne Stig ikke en gang ifbm farens død i bok nr to - "kompani orheim". Stemmer dete eller har jeg oversett noe? Får det bare ikke til å rime og det irriterer meg såpass med et potensielt "hull" at jeg kjenner det faktisk ødelegger denne boka litt for meg. Verken denne Hardangerviddaturen, vennene han drakk hos eller broren henger sammen med handlingen fra de andre bøkene...?!

Og så blir jeg forvirra mtp hvor det står at faren bor. I tidligere bøker flytter faren til Forus nærode går fra hverandre og mora inn i en leiligheten og siden et litt større hus eller annen leilighet. Begge forlater altså barndomshjemmet. Men når Jarle her forteller om da han besøkte faren for å tilgi han - da beskriver han faren i barndomshjemmet..

Dessverre er ikke boka så god som tidligere utgivelser. Synes boka er "rotet" og rett og slett kjedelig. Den var ikke vanskelig å legge fra seg.

Spennende fra Grønland i før-middelalderen

Fin avslutning på trilogien

Kjempeflott adventsbok for store og små

Rolig og velskrevet kosekrim

Ja, jeg forhåndsbestilte boka, og var da såpass ivrig at jeg ved et uhell bestilte den danske boka uten å få det med meg. Bler dermed gaaaanske skuffa da en bok det stod "bog 1" på ramla ned i postkassa...sendte den i retur og bestilte heller den engelske for nå gadd jeg ikke venter lenger på en norsk versjon, og jeg leser engelsk ganske problemfritt. Er dog litt skeptisk nå etter,å ha skumlest en del ikke så positive anmeldelser... men, hallo...det er jo Murakami...hvor dårlig kan det da være, liksom?! :-D

Høyres ut som ein spanande bok. Hadde vore greit å vite om den er basert på noko ekte, Ja. Drit i tempo, kvalitrt over kvantitet, alltid :-)

Denne helga er eg aleine heime og forutan husvask og ein tur eller tre blir det nok ein del lesing. Denne veka har eg lese Sult av Hamsun, og i går starta eg på Karthago av Joyce carol Oates. Er kome godt i gang og er ganske så fengsla! Satsar på å lese ut dei siste tre hundre sidene ila helga. Etterpå venter nemleg ein skatt på meg. For i går... I går kom ho!!! Murakami si nyaste bok landa i postkassa mi - og ho sniker seg forbi alle andre bøker på leselista!

I lydbokverda blei eg just ferdig med mi første Patrick Ness-bok: "The Crane Wife" - som eg har delte meiningar om... Likte jo, jau, men det er todelt, som historia. Alt som handla om medmenneskelege reaksjonar og utviklinga knytta til det var briljant og underhaldande, men referansane til kunstverket i boka og japanske eventyr øydela i mykje større grad enn kva det tilførte verdi, iallfall slik eg opplevde det. No er eg i gang med Den andre kvinnen av therese bohman, så langt er eg veldig begeistra, akkurat den type bok er ville ha. Lett i språket, artig og morosam samstundes som det finst kjensler av verdi og karakterar å bli glad i. Og så er ho nydeleg utført av Gisken Armand. Perfekt bok å lytte til når eg elles leser karthago som e flott tyngre, tristare, djupare og ja.. Litt meir krevande, på ein god måte

God helg til alle, måtte dne bringe mykje kos og hygge, uansett om det kjem frå perm, skjerm eller natur! =)

Har lese mykje av Hjort og synest det har vore ein enorm variasjon mtp kor godt eg har likt bøkene hennar. Har trilla alt frå krasse toarar til sterke femmarar for henne før. Glad eg såg omtala di, for no vil eg òg lese denne, og der hadde eg nok ikkje prioritert elles. Men, eit lite spørsmål - et dette ei roman eller novelle?

Eg ville berre kommentere for å anbefale "En dag i juni", av same forfatter. Ei verkeleg sjarmbombe av ei bok. :-) osm du brukar appen Storytel så finner du boka der og, lese på meisterleg vis med stor innleving

Veldig bra bok, også for stor gruppe med fireåringer når leseren går inn for det med liv og lyst

Litt vanskelig å involvere seg, men gode sekvenser

Glimrende skildringer av tiden, og et spennende plott

Til dere som likte denne boka vil jeg o s å anbefale boka "Å slentre plystrende over kirkegården" og "Hjertet er en ensom jeger". Fikk litt samme vibber av disse bøkene =) også boka "Det blå rommet" kan være verdt å gi en sjans =)

Innleia helga på best mogleg vis i går med Stand-up med Dag Sørås - knallbra! Avslutta kvelden heime i senga med regn og vind piskande mot ruta mens eg las - ognoo i morges las eg ut Little Fires Everywhere av Celeste Ng - verkeleg ei sluke-bok av den typen ein berre må lese litt til i heile tida. Likte den e godt! Forfattaren gjer ein god jobb med å fortelle frå mange karakterers perspektiv og vekslar på ein naturleg måte mellom dei ulike karakterane. Truverdig og ekte - både karakterar og plott.

No, laurdag, har eg banka sambuar i Scrabble og fått oss ei økt med klatring. No venter ein lat ettermiddag kor eg skal lese fjerde bok i Jarle Klepp - serien: Pixley Mopogo. Deretter vil eg prøve meg på Knut Hamsun si Sult som havna i postkassa mi i går

Lydbokmessig er eg på jakt etter noko krim - aktig og prøver meg på S J Bolton si serie om Lacey som starter med "now you see me"

Håper regnet varer... Ekstra digg å sitte inne med boka då... Hehe!

Og i kveld skal eg forresten sjå filmatiseringa av En man ved navn Ove, som eg las for nokre veker sia. :-)

Jeg leste dem i tilfeldig rekkefølge første gang, for mange år siden - fordi jeg rett og slett fant dem litt her og der i mine foreldres hus. Så da jeg nå leste dem i riktig rekkefølge var det en helt annen opplevelse enn da. Men - leste dem ikke rett etter hverandre - da blir jeg fort litt lei, så jeg snek inn små/korte lettleste bøker innimellom. Likevel en fantastisk krim-serie jeg ikke har funnet makan til.

Håkan Nesser sin serie om Gunnar Barbarotti, samt Torkil Damhaugs tre siste utgivelser, er vel blandt de få kriminalbøkene jeg virkelig har likt siden. (Og - selvsagt; Milleniumstrilogien..:!)

Artig å lese sinne betraktningar, har nemlig nyleg lese meg gjennom heile Harry Hole - serien sjølv. For min del var denne, Frelseren, blandt dei bøkene eg likte aller best, og Panserhjerte den eg likte minst. Spennande og fascinerande at ein får så ulike favorittar :-)

Fire litt svake stjerner for denne. Elska dei to første bøkene i serien, såpass mykje likte eg dei at dei begge to har fått plass på favorittlista. Så forventningane var kanskje noko for høge til denne tredje boka. Ho er overhodet ikkje dårleg, langt der i frå, men samenlikna med dei føre bøkene er historia tynn. Tidvis blir det òg litt for mykje av litteratur - og filosofi-t refleksjonar. Skjønner at poenget er at Jarle er djupt oppteken av dette og nærmast forelska i heile prinsippet akademia, men likevel blir det litt for mange referansar og litt mykje bla-bla-bla.

Likevel er dette ei lettlest og underhaldande roman. Charlotte Isabel er eit sjarmtroll og eit barn ein ikkje kan unnlate å kjenne seg igjen i. Persongalleriet og karakterutvikling og dialogar redder denne boka. Og som alltid formidler Renberg historia med originalt og krydra språk (sjølv om det her, tidvis, blei litt for mykje av det gode).

Kort om handling - Jarle er no tjuefem, busatt i ei lita leigenheit i Bergen kor han er i ferd med å avslutte studiane sine. Han er stolt og kry over si eiga kunnskap, anser seg sjølv som litt betre og klokare enn alle desse normale, ulærde menneska rundt han. Han har ikkje mange venner, men dei han har er nære og gode, og han er også stolt av å være del av den "utvalte" gruppe studenter som utgjer ein slags elite-gruppe, slik dei sjølv ser det. Så her lever han med vener, studier og ei elskerinne. Og så kjem Charlotte Isabel inn i livet hans og snur opp ned på ganske så mykje, fundamentet Jarle har bygd seg i Bergen slår sprekker og han utvikler seg på fleire måter. Forutan å bli litt meir vaksen og mindre sjølvsentrert, startar han også å tvile litt på verdien og viktigheita av dette han vier all tida si på - litteraturen...

Dette er mi fjerde boka av Ahern, og eg er glad eg ga henne ei sjanse til. Eg elska PS I Love You, men så las eg to andre bøker av henne som ikkje falt i smak i det heile tatt. Men i desperat jakt på ei etterlengta feel good - bok, fann eg fram til denne etter ei rekke mislykka og avbrote andre "dameromanar". I denne boka fekk eg det eg ba om, verken meir eller mindre - kliss klass, kjærleik, nokre klisjéar, mykje humor - ofte litt klein... Mykje sjarme og endå meir varme. Eit litt forenkla univers og - forutan dei to hovudkarakterane - ganske grunne personligheiter. Men dette fungerer! Sjølve tematikken - sjølvmord - gjer at boka får ei meining og ikkje berre blir ei fjasete kjærleikshistorie. Det enkle og presise språket, dei vittige hendingane og dei livaktige dialogene gjer at boka får eit lett og lystig preg trass i det alvorlege temaet.

Dette er ei bok å lese når ein vil la seg underhalde, lese for å slappe av og berre koble av litt. Dette er ikkje boka for den som søker eit litterært meisterverk eller noko banebrytande nytt. Denne boka er nok ei såkalla chick-lit-bok, kjærleiksroman, dameroman, ei kosebok. Og til å falle inn under den etiketten, står denne høgt på lista over dei få bøkene som faktisk lukkast i å begeistre meg.

Takk! :)