Marte som svar til Norah :
21:50, 27. mai 2019 Diskusjon: Norah om Change of Heart av Jodi Picoult av Jodi Picoult
Har prøvd med på denne boka to ganger og aldri klart å bli ferdig. For meg ble dette for likt og tydelig inspirert av Stephen Kings The Green Mile
Max Micha og tetsoffensiven er så bra, men som du sier krevende. Slet til tider med å henge med i de lengste passasjen. Men om en treffer med dagsform og konsentrasjon er gevinsten stor og verdt innsatsen =)
Dnene helga leser jeg Close Your Eyes av Michael Robotham. Nr åtte eller ni i Joe O'Loughlin - serien.
På lydbok har jeg starta og avbrutt latterlig mange nå den siste tida. Er kanskje blitt veldig kresen både mtp bokvalg og kvaliteten og stilen på den som leser. Og liker godt å lytte til krim men ikke når jeg samtidig leser en annen krimbok og evt også ser tvkrim... Da blir det for kaos i hodet. Så enn så lenge lytter jeg til Hope Harbor.. Skikkelig klisjefylt chicklit osm jeg neppe hadde gidda å høre ferdig om det ikke var for den talentfulle Therese Plummer Som står for lesinga
Smavoeren er på utdrikkingslag hele helga så jeg utbytte ensomheten til virkelig å vare lese. Blir dermed sannsynligvis ferdig i løpet av morgendagen allerede.
Marte som svar til kntschjrld :
15:03, 21. mai 2019 Diskusjon: kntschjrld om Vingebelastning av Helga Flatland av Helga Flatland
Om du likte den boka, som du j gjorde, trur eg virkelig du også vil like Johan Harstad si bok Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet. Fantastisk bok. Annerledes enn Vingebelastning altså, men får alltid assosiasjoner til denne når eg tenker på Vingebelastning. Ei av mine desiderte favorittar =)
Marte som svar til Lisbeth Kingsrud Kvisten :
15:07, 20. mai 2019 Diskusjon: Lisbeth Kingsrud Kvisten om Alt jeg ikke sa av Celeste Ng av Celeste Ng
Ja, den boka var fin husker jeg! Om du ikke har lest den andre boka hennes -Little fires Everywhere -så anbefaler jeg den, likte den enda bedre =)
Vi utnytta at vi ikkje har ungar og ansvar og tok oss ein heil dag utandørs i nydeleg vær. Pikinikk og klatring etterfulgt av grilling og film heime. Perfekt dag! Og den første dagen på lenge kor eg faktisk ikkje hsr prioritert å lese bok. Får nok lese eit psr sider på senga. Leser no Innsirkling 2 og loser meg med den. Las forresten nyleg boka The Housekeeper and the professor - ei bok en anbefaler Sterkt!!! (hsr skrive litt om boka her for dei som er interessert! https://spraakraadblaagg.wordpress.com/2019/05/16/kjapp-anbefaling-ei-lita-perle-fra-japan/
I morgon blir det forhåpentligvis tid tkø å lese. Søndag er det familieselskap og ymse sosiale forpliktelser så lite lesetid då òg)
Umiddelbare tankar om den første boka i trilogien: ”Innsirkling” – av Carl Frode Tiller
Litt om ”konseptet” og plottet:
- David har mista hukommelsen etter ei ulykke, og i den forbindelse blir folka rundt han oppmuntra til å skrive brev til han, for å stimulere minnene, for å gje han eit bilete av kven han er. I boka følger vi tre menneske som har kjent David – ungdomsvenene Jon og Silje, og stefaren Arvid.
- Boka er delt i tre – og vil følgjer desse tre bekjente i kvar sin del av boka. Vi følger dei her og no (juni/juli 2006) - og får dermed sjå korleis dei har det, kva dei driv med, kva liva deirar handlar om osv… og denne ”no-tida” blir broten av med jamne mellomrom av utdrag av brevet dei har skrive til David – brev med tankar og minne om David.
DET EG LIKTE GODT:
- originalt og ”nytt” konsept for ei bok; noko eg ikkje har lese liknanande av før
- ein enorm menneskeleg g psykologisk forståelse og innsikt frå forfattaraen si side; ein kjenner igjen dei menneskelege karakteristikka; dei gode, dei vonde, dei flaue, tabu-tankane, ”galne” tankar.
- Spennande og tankevekkande
- interessant å sjå korleis David blir måla fram av dei andre sine tankar og minne. Og dette får ein til å sjølv reflektere litt på kven en er – korleis andre ser ein vs korleis ein ser på seg sjølv.
- det er ikkje noko fasit eller svar her på kven David er. Lesaren får sjølv danne seg eit bilete og eg ser føre meg at ingen sit igjen med heilt det same inntrykket av mannen David.
- Nettopp dette (punktet over) gjer også at dette er ei bok eg kan få lyst til å lese igjen seinare; for eg tipper at eg ved ein ny gjennomlesing vil tillegge karakteren David endå nokre nye karaktertrekk.
-
DET EG LIKTE LITT MINDRE:
- boka tek føre seg tre svært ulike karakterar, og alle desse tre skal skrive brev; då sakna eg ein tydelegare skillnad mellom karakterane. Skrivestilen er svært lik, språket og ordvalet er også veldig likt. For meg blei det tydeleg at det var ein forfattar som har skrive breva og ikkje karakterene i boka – for, treffer ein verkeleg på tre ”tilfeldige” menneske i den store verda som skriver så bra og som formulerer seg så likt?
- Dette samme poenget– språkvalet og formuleringar – er også noko eg syntes ødela litt når det gjaldt å følgje karakterane i no-tid; også her er skrivestilen veldig lik for kvar karakter. Måten tankane deirar blir skildra på, måten kjenseler kjem fram på .. det er så likt hos alle dei tre. Det blir nok ekstra synleg fordi det er skrive i første person. Alle tre karakterane fortel frå ”eg”-perspektivet, og hos alle tre er det tatt i bruk same slags verkemiddel – mellom anna gjentakningar og repetisjon.
For min del gjorde dette at det blei vanskelegare å sjå skilandene mellom dei tre karakterane; dei framstår (for meg) som likare enn dei er. Språket gjer at dei framstår ganske like, medan innhaldet og det som kjem fram gjer at ein veit at dei overhodet ikkje er like i det heile tatt.
- over tid; nesten tre hundre sider – blei det litt slitsamt å lese dette. Lange setningar, utallige komma. Skjønner jo at dette er virkemiddel og det fungerer (for det meste) veldig fint for å visekorleis dei ulike tankane utspelar seg, korleis assossiasjonar dukkar opp osv. Men når det heile vegen er skrive slik, som eit oppgulp av tankar og kjensler, blir det rett og slett litt for mykje av det gode. I mi audmjuke meining ville det gjort seg godt om det innimellom blei brote litt opp, at vi som lesarar i blant kunne få servert nokre kortare setningar, noko litt meir presist enn ”berre” lange tankebanar.
Eg starta p Innsirkling i går, og regner med å fullføre den første boka i dag. Kjem nok til å lese dei neste to bøkene i trilogien med det same mens alt enno er ferskt i minnet. Så eg har lesestoffet for helga, og sikkert heile neste veke også, dekka! Gler meg!! Valte bok ganske på måfå ...vanskeleg å velje bok etter å ha lese meisterverketntil Lars Mytting: søsterklokkene. Så at eg endte opp med Innsirkling passa i grunn veldig fint. Noko heilt anna , eit annleis språk og stil, nytt «konsept» , spennande...så langt likar eg det godt!
Og eit PS til alle: om du ikkje har lese Søsterklokkene ... GJER DET!!!
Og god helg!!! =)
Ut ble positivt overraska, har tidligere veldig blanda erfaringer med Hjorths bøker. Arv og miljø likte jeg for eksempel ikke noe særlig, mye pga det repetetive språket. Her, i denne boka, er språket upåklagelig. Presist, godt formulert, formidlende. Uten unødige skildringer og lange beskrivelser.
Den er kjapp og lese, den byr likevel på en del tankevirksomhet -man kan nok lese den veldig fort også uten å tenke, men om en er åpen for det så åpner boka for en god del interessante refleksjoner.
Det skjer likevel ikke så mye, sånn rent «actionmessig» . Handlinger foregår litt på skolen hvor hun arbeider, litt hjemme, men mest av alt i hodet hennes. Nettopp derfor er det perfekt at boka ikke er lengre enn den er for da ville den fort blitt langdryg.
Så...en perfekt, kjapp bok å lese, men litt feelgood-vibber, en del humor, men uten noe fjas. Samfunsrefleksjoner, egenrefklesksjoner , men ikke den rette boka hvis du ser etter klissklasskjærlighet eller fart og spenning =) tror dette er en slik bok man liker ekstra godt om man åpner den på en dag hvor humør og sinnsstemning er mottakelig for det
Å så kjedelig, god bedring! Håper du iallfall føler deg såpass at lesing blir mulig å kose seg med =)
I dag leste jeg Lærerinnenes sang av Vigdis Hjort. Og i kveld tenker jeg å starte på Lullaby av Leila Slimani. Skulle egentlig fortsette på Det store århundret-serien, men så fristet det mer med noe thriller/spenning-isj så da ble det slik!
På lydbok lytter jeg til The Patron of Lost Souls, som jeg valgte helt på måfå (eller...fordi det er Karen Cass som leser og hun er DYKTIG!) .er omtrent 3/4 ferdig med boka nå og storkoser med med denne. Drama, kjærlighet,samliv, sorg, ambisjoner, familie, svik, troskap... vi føler tre ulike hovedpersoner her og historiene er vevd sammen på vakkert vis! En overambisiøs kokkespire, som uventet treffer en franskmann hun faller pladask for. Den franske enkemannen og hans sønn, som ikke vil ha noe med denne nye damen hans å gjøre. Og så den førtiognoe år gamle dama som driver en gjenbruksbutikk. Hun er litt av en einstøing, føler seg ensom og litt forlatt, har en ugrei fortid med mye tap og sorg. ..og ...hun har en halvsøster hun ikke visste om, som nettopp døde, og har overlatt sin datter til henne. Virkelig en overraskende godbit av en bok
Ellers i helga er det lite planer. Småpjusk og tette bihuler, surt og kaldt også.. så rolige dager og forhåpentligvis en tur i klatreveggen .
Denne boka skuffet etter forfatterens bok "Bak lukkede dører". Handlingen i boka var spennende nok. Den ble noe langtekkelig selv om den tok seg opp på slutten. Lettlest.
Sist sett
