Bokelskere.no

Morsom bok, som ikke er ren barnebok. Jeg lo for eksempel høyt da jeg fikk lese parafreringen av litteraturanmeldelser. Og jeg lo kanskje enda høyere av beskrivelsen av høyverdige forsker diskusjoner ... Når jeg leste denne tenkte jeg mest på Jon Bing, mye ligner veldig på hans stil - eller vel, han var kanskje enda mer fabulerende. Av nyere bøker er det Doktor Proktor bøkene som er i samme sjanger. Likte godt illustrasjonene til Reidar Kjelsen (som også er skrevet inn i boken! Gøy, jeg liker sånne gimmicer :) ) Ser på nett at Reidar Kjelsen og Jon Ewo også har vært parhester på Otto Monster bøkene.

supert.
Takk for gode råd =)

Startet året ved å lese ut "Arv og miljø", av Vigdis Hjort - en bok jeg, dessverre, må si at skuffet. Engasjerende og viktig tema til tross, leseropplevelsen blir sterk redusert av en rotete sammensatt tekst, ekstreme mengder gjentakelser, og scener/karakterer som kopiert fra hennes forrige roman ("Tredje person entall "). Både dette med gjentakelser og at scener, karakter og hendelser går igjen fra tidligere romaner er neppe ubevisst, men fr meg trakk dette veldig ned da jeg støtt og stadig tenkte at:" Dette har jeg jo allerede lest"

STORYTEL.
1. årets første lydbok ble "The Art of Dancing in The Rain", ei perle av ei bok. Trodde det skulle bli kleint og kunstig med en hund som fortellerstemme, men det fungerte faktisk utrolig bra
2. "Kinamann" av Brynjulf Jung Tjønn. Nettopp ferdig med den. Selvbiografisk roman om en adoptert sørkoreaner og hans oppvekst og siden voksenliv i Norge

Årets fjerde bok har stått på hylla kjempelenge, og ble utelukkende valgt da jeg trengte noe lettlest og humoristisk. Ikke minst ville jeg ha en kort bok, fordi den neste jeg vil lese er på over 1000 sider. Så årets fjerde bok er "Fvonk" av Erlend Loe. Er omtrent 30% gjennom den nå og ser for meg å bli ferdig ila lørdag og starte på årets 5. Bok "Max, Mischa og tetoffensiven", av Johan Harstad

Årets 6. Bok, altså årets 3. Lydbok blir "Ready player one"! Starter lørdag eller søndag. Regner med at både bok 5 og 6 vil ta none uker å fullføre

Så enig. Beste boka eg las i 2016!
(forresten artig å sjå gjennom boksamlinga di. Vi har mykje til felles, og eg fann meg litt nytt eg vil lese blant favorittane dine!) :-)

Takk for tips :-)
Det er hovedsakelig det litterære og det å kutte tekst jeg tre går hjelp til. Tematikken har jeg mye erfaring og kunnskap innen.

Så bra, takk!
Har du en mailadresse jeg kan nå deg på? :)

Hei har du en mailadresse jeg kan nå deg på? :)

Anbefales. Omhandler 2 jenters vilkår i India fra ca 1925 og seinere år. Far britisk plantasjeeier som tar en indisk jente fra landsbygda som konkubine og hvilke konsekvenser det får.

Fantastisk bra roman for ung ungdom, men som er god å lese for oss utenfor målgruppen også. Anbefales på det varmeste!

Hei.
Jeg har i flere år arbeidet med en roman. Hadde egentlig gitt opp prosjektet, men tar nå fatt igjen og vil gi det én siste overhaling (=redigering) før jeg eventuelt gir opp. Grunnen til at jeg tar det frem nå er at det har ligget urørt i ett år og at jeg dermed har fått litt avstand og kan se teksten med nyere øyne. Og at 2 forlag har vist "potensiell" interesse - dvs at jeg har fått to konsulent-uttalelser. Felles i tilbakemeldingene er at:
1) det må kuttes ned på antall ord/sider (per nå er det ca 210 sider i Word, dog med god plass og mye "luft")
2) de anbefaler meg å få folk til å "test"-lese manuset for å få tilbakemeldinger på hvordan det oppleves (=barnslig, uferdig, langdrygt, underholdende, rørende osv...) og tips til forbedringer. Ikke minst trenger jeg hjelp når det gjelder å kutte i teksten - hva kan utelates uten at det går utover essensen i historien?

Jeg ønsker å sende deg filen i Word-format.
Hvor mye arbeid du legger ned i dette er helt opp til deg. Jeg er glad for en hver nyttig kommentar. Du kan skumlese og skrive noen linjer om hva du tenker. Eller du kan gå inn i selve dokumentet, stryke ut ting, kommentere osv og sende tilbake. Jeg er ute etter KONSTRUKTIV KRITIKK.

Noen interesserte???

Spiseforstyrrelser, familieforhold og oppvekst står sentralt i boka. Finnes det én grunn til at noen sliter med anoreksi? Trenger en å finne denne grunnen for å behandle sykdommen? Er det en ordentlig sykdom, eller er det en form for livsstils-valg som siden utvikler seg til en avhengighet? Hva foregår i hodet på den syke? Når er man frisk? Når er man syk? Kan man få tilbakefall hvis man i utgangspunktet ikke var frisk? Hvordan er det mulig å vegre seg for mat selv når en ikke ønsker å bli tynnere?
Det er skrevet mange romaner med spiseforstyrrelser i sentrum. Jeg tror likevel at denne boka skiller seg ut fra mengden gjennom humoren som finnes i alt alvoret, og måten det hele fortelles på. Hovedpublikummet er nok unge voksne, men jeg håper og tror at denne også treffer en hver mor og far, og nettopp derfor ønsker jeg et bredt spekter av testlesere.

Håper virkelig at noen vil være med å hjelpe meg! (Som sagt binder du deg ikke til noe. Om du åpner manuset og syntes det er et pokker makkverk, så kan du jo bare slette hele fila...)

Fantastisk bra roman, med et tema jeg gjerne leser mer om

Litt seint no då... Visste ikkje om denne tråden før, desverre... Men men. Betre seint enn aldri!?
"Kva har du på hjartet?"
Vil fjesboka vite
I det burde du nok berre drite.
Men sidan eg no er i gang
her er ein full gjennomgang:

Åtvaring: Denne teksten
handlar om året tjue seksten
om året som er nytt
og nyåret, som er litt oppskrytt

Skynd deg, gjer noko ugreitt
Snart er det nemlig for seint
For i året tjue sytten
Skal du gjere nytten:

Du skal bli sunn
(eller iallfall litt mindre rund)
det kjem til å vare ei stund
heilt til du får vatn i munn.

På jobben skal du prestere
fleire timar levere
Og pengane skal du spare
ikkje kaste bort på forbruksvare

I tjue sytten skal du gå meir på tur
Ja, bli flinkare å bruke naturen der du bur
Ut på tur, aldri sur
Ditt nye motto, eit levesett
Du tenker at dette blir lett

For eit nytt år betyr ny start
Ei ny sjanse
Til å vere litt meir smart
Til å leve i balanse

Eit nytt år er berre ei ny dag
Ein sundag
med sytten bak
Elles er det same sak
som i går
og eg spår:
Det kjem til å gå skeis
ingenting er eigentleg annleis

Så, skynd deg, ta eit trekk
nyt din siste sigarett
før dette året renner vekk.

Takk til året som gjekk
for at det no regner vekk
Heile året i ein bekk
Fjorårets vatn
sildrer gjennom natten
renn inn i tjue sytten
Sei velkommen til den nye pytten.

Angående boka som ikke skal fortelles fra et menneskes ståsted kan jeg anbefale boka jeg nettopp avsluttet : "The Art of Dancing in The Rain" Veldig fin bok. "Fortalt" av en hund!

Rolig krim med få høydepunkter

I 180 sider kjedet jeg meg. Jeg irriterte meg. Veldig. Syntes teksten var rotete, usammenhengende, til tider var det utfordrende å se hva som var nå-tid og hva som var fortid. Det største "problemet" for min del var, og er, gjentakelsene. Kanskje er det et bevisst hjelpemiddel (?), men for min del ble det rett og slett slitsomt. Utallige ganger tar jeg meg selv i å lure på om jeg leser samme side igjen - men neida, det står bare akkurat det samme som for to-tre sider siden.

Etter disse cirka 180 sidene tar boka seg opp. Og jeg liker den godt. Dog må jeg si at å "holde ut" 180 sider for å like 120 sider ikke er verdt det. Vanligvis ville jeg avbrutt etter 100 sider, men siden jeg har likt mange av hennes tidligere bøker, og fordi denne boka har fått så vanvittig mye positiv respons, fortsatte jeg å lese.

Jeg biter meg også merke i at flere av scenene, hendelsene, og personlighetstrekkene er meget like de man finner i hennes andre roman "Tredje person entall". Som om det hun skrev da er en "innpakket" og sensurert utgave av det hun endelig våge å si her. Hovedpersonen Bergliot har mange likhetstrekk med "Tredje person entall" sin hovedperson Hulda. Enda mer identisk er moren til disse to. Scenen med graviditetstest kunne vært kopiert fra den ene boka til den andre. Kanskje er dette også bevisst fra forfatterens side (sannsynligvis er det det, kan ikke tro det er et "uhell"). For meg trekker ikke dette opp leseropplevelsen, heller det motsatte da leser boka og gang på gang tenker at; dette har jeg jo lest før.

Tematikk i stikkord: arveoppgjør, familieforhold, overgrep, familiekonflikter, skyld, skam, ansvar.

Årets første bok er "The Art of Dancing in The Rain" av Garth Stein. Nytt forfattarbekjenskap for min del. Neppe det siste eg kjem til å lese av han, for dette var en knakande god roman som eg har nytt kvar einaste side av. Ei sli bok ein gruer seg til å lese ut fordi ein vil at ho skal vare endå litt til.

Det unike her er at ei bikkje forteller heile historia - utan at det blir tåpelig, barnlig, eller "falskt". Vi følger hunden og hans eier som med tida treffer ei dame, gifter seg, får unge, og deretter opplever ei krise som setter livet på spel. Og køyrer. Mannen i boka, hundeeigaren, er også aktiv innen bilsport (ergo tittelen på boka, samt ein rekke koblinger mellom livets løp og eit bil-løp)

Mykje originalitet, alvor og kjensler, samstundes mykje humor og intelligente betraktninger og menneskets levesett sett frå ei klok 4 ståsted.
Anbefaler denne til ... Omtrent ALLE! Boka

Lydbokversjonen (Storytel, engelsk versjon) er det vel også verdt å nemne at er strålande utført og ein lyttopplevelse verdt å få med seg! Lett å henge med i handlinga, noko som ikkje alltid er like lett når det gjelder lydbøker då dei ofte kan bli monotone. Her lesest det med innleving og troverdighet

Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i

Synes det ble for mye oppramsing av båthavn mm, derfor ble også en del av boka skumlest for å komme til bokas virkelige handling.

Pleiarne er nok outsourca av roboter innen mi tid kjem ... så det bør gå fint!

Renberg leser denne boken selv, og det ga meg en veldig "tetthet" til boken. Den er veldig sår, og berører noe som sikkert mange voksne mennesker kjenner seg igjen i: Da jeg vokste opp var alt "normalt og vanlig", men nå som voksen er jeg usikker. Hva er egentlig normalt og vanlig? Som barn aksepterer man den virkeligheten man lever i på en helt annen måte - minner meg om en som sa om "Alice i eventyrland" at hvis dette hadde skjed med en voksen hadde det vært en horrorbok og ingen voksne hadde greid den mentale påkjenningen som Alice går gjennom. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Dette gjelder denne boken også, en reise i tro og tvil, gjennom en barndom. Jeg likte boken så godt at jeg lurer på hva jeg gikk glipp av da jeg leste "mannen som elsket Yngve"?