Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tidshjulet er egentlig en ganske innviklet fantasyserie. Som i de fleste fantasyhistorier, handler serien seg om kampen mellom det gode og det onde. Her kampen mellom Dragen og Den Mørkeste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
"Seng-e.saboor" betyr tålmodighetens stein på farsi. Det er en gammel myte om en svart, magisk stein. Til den kan man fortelle alle sine hemmeligheter; de tingene man ikke tør å fortelle noen. Steinen suger alt til seg, og når den sprekker, er man fri.
En kvinne bruker sin mann som denne steinen. Han har ligget bevisstløs med en kule i nakken i flere uker. Det er et mirakel at han lever, men for kvinnen det vanskelig. Huset ligger midt i en krigssone, og det skytes og bombes daglig. Hun har også to døtre å ta vare på i tillegg til ektemannen. Han puster, men det er det eneste tegnet på at han lever. Da det verste sinnet har lagt seg, forteller hun ham alt om livet sitt. Disse tingene har hun aldri fortalt noen. Hun har heller aldri kunnet snakke med mannen sin. Han avviste henne alltid - på de fleste plan. Hun fikk aldri røre ham, har aldri kysset ham. Nå ligger han hjelpeløs, og hun kan røre ham så mye hun vil. Hva vil skje hvis han hører henne, og senere våkner til liv? Han hadde nok drept henne på flekken.
Liten bok med mye innhold. En sterk historie fra Afghanistan, der kvinner er underlagt mannen på alle plan.
Vinner av Goncourtprisen 2008.
Leses i Trondheim lesers leseutfordring som i mars omhandler likestilling mellom kjønnene - FNs bærekraftmål nr. 5.
Bigfoot, også kalt Sasquatch, blir ikke ofte nevnt i bøker, og det var morsomt å lese en slik bok, men var den uhyggelig?
Basert på en ganske kjent myte
Det er heller ingen avsløring at handlingen dreier seg om Bigfoot, siden det blir nevnt i baksideteksten. De fleste vet hva en Bigfoot er. Det er en amerikansk myte om en gorillalignende skapning som er større enn en vanlig gorilla, og som beveger seg som et menneske. Selvfølgelig er det ikke noe jeg tror på, men jeg synes at myter fra forskjellige land, alltid er et fascienrende tema. Det er underholdende.
The Spirit av Thomas page ble for første gang utgitt i 1977, og gitt ut på nytt i 2019, takket være Grady Hendrix. Jeg har ikke lest noe av Grady Hendrix før, men har merket meg at han er et populært navn i horrorsjangeren. Så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å utforske forfatterskapet hans om ikke lenge. Sammen med en annen, gir han ut en serie som heter Paperbacks from Hell. Bøkene har ikke noe med hverandre å gjøre og er skrevet av forskjellige forfattere. Det er horrorbøker som ikke lenger er i trykk, men som Hendrix synes fortjener å se dagens lys igjen, og gir dem ut på nytt. Jeg visste ikke atThe Spirit var en del av Paperbacks from Hell før jeg fikk det i hus. Det var en tilfeldig bok jeg valgte til Halloween i fjor, men som jeg ikke skriver om før nå, for rakk ikke å skrive om alle bøkene jeg leste i fjor.
To menn på jakt etter Bigfoot
Forfatteren av The Spirit, Thomas Page var for meg et ukjent navn og har nok ikke vært så synlig i horrorsjangeren, for han har ikke gitt ut mange bøker. Denne er om to karer som er på jakt etter en ting, nemlig Bigfoot. De er ikke på jakt sammen og kjenner heller ikke til hverandre. De er også på jakt etter Bigfoott av ulike årsaker. Raymond Jason, er ute etter den på grunn av hevn, og John Moon, på grunn av en spirituell grunn. Kommer de til å møte hverandre underveis, og er utfordringen deres større enn først antatt? På veien etter denne berømte myten, møter de på folk som skal ha observert den og mange utfordringer.
Denne handlingen var både snodig og underlig, men ikke spesielt uhyggelig. Det var mest underholdende og komisk. Likte godt hvordan Page beskrev naturen og de kalde omgivelsene. Hvordan naturen skiftet med de forskjellige årstidene, men synes ikke at karakterene kom så godt frem. Man blir ikke så godt kjent med dem og det er noe vanskelig å se dem for seg. Fortellerstemmen ble også noe knusktørr underveis og lite fremdrift i handlingen. Kunne ha tenkt meg mer mystikk og uhygge med tanke på at denne boka er om en ganske kjent myte. Dette ble dessevverrre litt for slapt til horror å være ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Helt siden 1800-tallet, har familien vært begravelsesagenter, selv om det ble kalt noe annet opp gjennom årene. Eldste sønn kalles alltid Christian, men historiens forteller er unntaket; han heter Nicolas. Moren hadde en uoverenskomst med sin far, og nektet å kalle sønnen Christian.
Det hele startet altså med at danske Christian 1. havnet på en stillehavsøy, Tikopia. Øya var liten, og hadde kun plass til 989 mennesker i følge høvdingen. Christian forelsker seg i Konkylie, og de får Christian 2. Ni år etter får han en søster, men hun fødes uten tillatelse. Dermed tar storebroren ansvar, og forlater øya så søsteren kan leve. Han havner i Rotterdam, og flere år senere reiser han og venninnen Femke til København der Christian 1. stammer fra. Dette skal vise seg å være et lykketreff, for København ligger langt etter resten av Europa når det gjelder hygiene og kloakk. Folk dør som fluer, og Christian 2. slår seg opp som begravelsesagent. Han hadde erfaring med de døde fra barndoms-øya sammen med faren, og dette blir yrket til den førstefødte i hver generasjon.
Nicolas oppdaget at han elsker de døde mer enn normalt da han kom i puberteten. Han skjønner instinktivt at det er galt, og som voksen valgte han nøye ut hvilke døde han kom i kontakt med. Hemmeligheten måtte for all del ikke komme ut.
En herlig, burlesk, underholdende, og annerledes slektshistorie.
Hei
Var ganske skeptisk selv, men har fungert utmerket for min del. Vil anbefale det uten tvil.
Ni noveller som favner skamløshet, overtramp, vennskap, kjærlighet, oppbrudd og ekteskap.
Et par skal adoptere en tre år gammel gutt, men på barnehjemmet trekkes mannen i stedet mot en seks år gammel jente.
En seksten år gammel jente inviterer venner med til nabohuset som hun har nøkler til.
En ung kvinne har voldelig sex, men vet ikke om hun liker det eller ikke.
Sammensveisede venninner glir fra hverandre, men den ene vil helst holde fast for alltid.
Det er utrolig gode noveller, med godt språk, og de får fram følelsene. Både sjokk, skam, og flauhet. Anbefales!
Har lest en bok av C.J. Tudor før, og det var The Chalk Man som jeg leste for tre år siden. Likte jeg De andre bedre?
Jeg likte denne to hakk bedre, så ikke akkurat den store forskjellen. Boka har en av de bedre begynnelsene jeg har lest i en psykologisk thriller på en stund. .
Et mareritt som aldri tar slutt?
De andre er om Gabe som blir kastet inn i et mareritt, og boka føles nesten som en slags roadtrip, siden store deler av handlingen foregår på veien. På vei til og fra et eller annet hele tiden. Gabe opplever det verste på veien. En bil kommer foran ham som virker rusten og gammel. Bakdelen er full av klistermerker med forskjellige utsagn. I bakvinduet dukker det opp en jente som er skremmende lik hans egen datter, Izzy. Men det er umulig. Hvorfor skulle hun sitte på i en bil hos en fremmed? For sikkerhets skyld ringer han hjemme for å bli kvitt den underlige følelsen, og får nok en ubehagelig nyhet. Tre år senere møter man en tynnere og sliten Gabe. Han kjører så ofte han kan i håp om å finne skranglekassen som kjørte foran ham. Det er hans eneste håp om å kanskje finne Izzy igjen, hvis det var henne.
Gode beskrivelser, men for mange tilfeldigheter
C.J. Tudor skriver godt. Det er det ingen tvil om. Hun skriver med stor innlevelse og det er lett å la seg bli revet med. Det er også lett å se for seg karakterene og stedene hun beskriver. Noen er mer mystiske enn andre. Man kjeder seg ikke. Men synes ikke denne skiller seg ut fra mange andre thrillere. Det blir for lett å skjønne hvem som egentlig er hvem, og om de kommer til å møte hverandre på et eller annet tidspunkt eller ikke. De andre var heller ikke så mørkt og mystisk som jeg hadde håpet på. Savnet mer bakgrunnshistorie om den delen. Hva det er og hva det består av, har jeg ikke tenkt å avsløre, men det var ikke vanskelig å tenke seg frem til. En god thriller, spesielt begynnelsen, men savnet mer mystikk og suspense. Denne thrilleren inneholdt også noen overnaturlige elementer, og det hadde vært spennende om den delen fikk mer plass, for det ville jeg gjerne lese mer om. Ikke alt trenger å være realistisk hele tiden.
Det er ikke så mye mer å si om De andre, siden boka er såpass kort og man ikke vil avsløre noe for noen. Liker ikke at det skjer selv. Grei og underholdende thriller, men ikke noe mer enn det. Det ble for mange tilfeldigheter og en slutt som ble litt for typisk.
Fra min blogg: I Bokhylla
Forfatteren er kronisk syk med ME - en usynlig sykdom. De gangene hun har samlet opp nok krefter og viser seg offentlig, ser hun jo frisk ut. Hun kan umulig være så syk som hun sier! Mistenkeliggjøringen kommer fra både NAV, arbeidsgiver, leger, venner og familie. Det må da kunne gå an å ta seg sammen, tenke positivt, prøve alternativ diett, eller yoga. Og Ragnhild skammer seg. Hun prøver å bagatellisere for å ikke virke sytete, men kreftene strekker ikke alltid til til det heller. Sykdommen hennes er så ullen, og forskningen får altfor lite midler. ME har rett og slett lav status.
Boken er samfunnskritisk, og kreativt oppdelt i essays, twittermeldinger og skjemaer. Godt skrevet, underholdende og opplysende.
Samlesing med andre bokbloggere i forbindelse med Bokbloggerprisen.
Silje Wiig er Kriposetterforsker, men er ganske uerfaren. På Oslo S blir hun vitne til at en bombe går av, og tre franske studenter blir drept. Saken blir den første til Tom Tønder, som akkurat har blitt ansatt hos PST. Han har jobbet flere år i London, men av personlige årsaker, reiste han hjem til Norge. Han skjønner fort at denne saken er noe helt for seg selv.
Silje og makkeren, Johan, blir tilkalt til et bolighus der en kvinne er funnet drept på soverommet. Hun er stygt maltraktert i ansiktet. Ektemannen og datteren på åtte, er sporløst forsvunnet. Etterforskningen viser at de er en helt vanlig familie, så hvorfor har de to familiemedlemmene reist sin kos?
Spennende krim, som veksler mellom de to etterforskningene.
Forfatteren forteller om livet med en mor med store psykiske problemer. Hun har ikke fått noen diagnose, for hun vet å holde seg langt unna helsevesenet, men det er mest trolig schizofreni. Forfatterens mormor led av det samme, og var tvangsinnlagt ved flere anledninger. Det var belastende å vokse opp med så mye usikkerhet, men det ble ikke mye bedre da hun flyttet hjemmefra. Hun kunne aldri vite når moren dukket opp eller ringte. Da moren flyttet til Glasgow, var det en lettelse. Forfatteren møtte sin framtidige ektemann, og hun besøkte moren først to år etter flyttingen. Da hun skriver boken, er det et år siden hun og moren har hatt kontakt. Forfatteren sier at hun blir syk av kontakten med moren.
Interessant, viktig, men også etisk vanskelig bok med tanke på at det handler om en mor som er i live. Godt språk, og handlingen veksler mellom fortid og nåtid. Moren vet at boken ble skrevet og utgitt, men hun har ikke lest den.
Bok nr. 5 om politietterforsker Martin Servaz.
Våren 1993 får Servaz være med og etterforske sin første mordsak. To søstre på 20 og 21, blir funnet drept ved elven, Garonne. De er kledd i konfirmasjonskapper, og er bundet til et tre ved elvebredden. Ambre, den eldste av søstrene, har fått ansiktet ødelagt av blind og rasende vold. Alice derimot, har kun blitt slått ned bakfra. De var begge fans av forfatteren, Erik Lang, som skrev groteske spenningsbøker. Hans mestselgende bok, "Konfirmanten", har store likhetstrekk med mordet på søstrene. De har også hatt kontakt med forfatteren i både brevs form, og fysiske møter. Etter en relativt kort etterforskning, løser saken seg på overraskende vis.
En vinternatt i 2018, finner Erik Lang sin kone drept. Hun er kledd i konfirmasjonskappe, som de døde søstrene 25 år tidligere. Martin Servaz får saken på sitt bord, og han kan ikke annet enn å undre. Hva om dobbeltdrapet på Ambre og Alice allikevel ikke ble oppklart?
Nok en spennende sidevender fra Minier. Bra driv, og interessant plot. Man tar seg i å lure på hvorfor den samme morderen eventuelt har ventet så lenge med å slå til på nytt.
Sist sett
