Bokelskere.no

Boka bak den berømte filmen, kalt "Ondskapens hotell" på norsk.
Så filmen for første gang i fjor, og det var muligens noen tiår for sent. Ikke veldig skremmende, og rimelig oppskrytt, bortsett fra Jack Nicholsons innsats.

Boka derimot, er meget interessant og velskrevet. Her kommer man godt inn i psyken til karakterene, og historien får mer kjøtt på beinet enn det filmen klarer å formidle.

Familien Torrance, bestående av Jack, Wendy og 5 år gamle Danny, skal altså tilbringe vinteren på Overlook hotell. Jack skal fungere som vaktmester på det stengte hotellet. Hver vinter blir det isolert. Brøytebilen klarer ikke de bratte bakkene. Danny har mareritt om stedet før de ankommer, og Wendy har også betenkeligheter. Jack er optimistisk, og nå får han endelig tid og ro til å skrive ferdig manuset sitt, men ingenting blir som han har tenkt.
Man kommer inn i hodet på alle tre, og Dannys observasjoner, drømmer og syn, er noe av det beste. Humor og gru i uskjønn forening...

Alt som ble borte er stemplet som en thriller, men den kan også fint leses som en roman. Grunnen er at den har ikke den samme intensiteten som thrillere pleier å ha, men likevel var den svært så engasjerende. Selv om det ikke føltes som noen thriller, hadde boka et godt driv som holder leseren fanget. Det gjorde ikke noe at det ikke føltes som å lese en thriller, for andre gode faktorer spilte inn som gjorde denne boka til en sjelden vare.
Julia Phillips har hittil vært en ukjent forfatter for min del. Jeg liker å lese bøker av både kjente og ukjente forfattere for å få litt variasjon, og det fikk jeg med denne.

Fenglsende fra begynnelse til slutt
Bakgrunnsteppe i denne korte boka er om to søstre som forsvinner mens de er på vandringstur. De går ofte meningsløst rundt omkring, og de befinner seg på Kamtsjatkahalvøya. De er ofte alene sammen om dagene mens moren deres er på jobb. Det siste noen ser til dem er at de blir med en mann i en svart SUV. Grunnen til at øyevitnet husker de,t er for at bilen hans var skinnende ren. Etter mye leting, har ikke politiet mye å hjelpe seg med. I mellomtiden leser vi skildringen til forskjellige kvinners dagligdagse liv som observerer det hele gjennom media, eller som nevner det til hverandre. De fleste kapitlene er oppdelt etter måned eller begivenheter og det skiftes perspektiv. Perspektivene er fra kvinner.

Svært gode karakterskildringer
Det Phillips er god på, er karakterbeskrivelser, både når det gjelder de gamle og de unge, og omgivelsene deres. Selv om boka ikke akkurat oppfattes som en thriller, hadde den en annen type driv. Grunnen var nok at det var fengslende å lese om et sted man kjenner så lite til, og at karakterene var svært forskjellige. Det var spennende å få et innlibkk i deres dagligdagse liv både midt i leteaksjonen og når det hele begynner å trappe ned. Har politiet gitt opp håpet om å finne jentene i live?

Dette ble kanskje en kort anmeldelse fra meg enn det som er "normalt", men dette er en bok man bør oppleve i stedet for å lese om. Det er derfor jeg ikke vil gå nærmere inn i handlingen, fordi jeg ikke vil si for mye. Alt som ble borte var en fengslende bok på mange måter, og da er det ekstra kjekt å komme over ukjente bøker som denne.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hekser er et fascinerende tema på sin måte, både i bøker og på film. Men er de egentlig så ondskapsfulle som folk trodde på den tiden? Hva er egentlig hekser?
I natt leste jeg ut Heksejakten av Stacey Halls, og leste den i en ukestid. Har sett en del negative tilbakemeldinger om den, og kan godt skjønne hvorfor. Det kan ha noe med språket å gjøre, som jeg også ikke var noen fan av, men jeg likte handlingen.

Stort press på en ung dame
Handlingen tar oss med tilbake til 1600 - tallet, nærmere bestemt i 1612. I Lancaster, England møter man Fleetwood Shuttleworth. Hun er kanskje bare 17 år, men hun har vært gjennom mye allerede. Hun er gift, er husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, sikkert på grunn av hennes unge alder. Det største presset er graviditet. De har allerede hatt tre mislykkende forsøk, og nå som hun er gravid for fjerde gang, håper hun på det beste. Ektemannen ønsker seg en arving og hun vil så gjerne gi ham det. Men Fleetwood kommer over et brev, der hun får vite at hun muligens ikke vil overleve en fødsel.

På eiendommen sin møter hun en ukjent kvinne. Alice Grey viser seg å være en klok og ung, men som har mye greie på urter og diverse som kan lindre diverse helseplager. Fleetwood har aldri hatt en slik tillit til noen, og spør henne om å være hennes jordmor. Men ting tar en drastisk vending da Alice Grey viser seg å stå på en liste over kvinner som er beskyldt for å være heks. Klarer Fleetwood å redde henne og få henne renvasket? Hun er avhengig av denne kvinnen for selv å overleve og gi ektemannen en arving. Alice Grey er kanskje også den eneste venninnen hun noen gang har hatt.

Mystisk og interessant om en annen tid
Personlig er jeg ikke så interessert i å lese om graviditet. Det er noe kjedelig, men heldigvis handlet ikke boka bare om det, men om mye annet også. Likte å lese om klasseskille i England på den tiden, hvordan kvinner med mye kunnskap ble stemplet som hekser, og båndet mellom Fleetwood og Alice, som er svært forskjellige på mange måter. Synes også det er spennende å lese om en annen tid og er for dårlig til å lese historisk litteratur generelt, dessverre. Men denne ville jeg gjerne få med meg siden temaet var hekser. De kan være både interessante og skremmende.

Boka handlet nok ikke så mye om hekser som jeg hadde håpet på. Det er det bare en liten del av og det var et savn. De kunne godt å ha fått et større spekter i boka. Heksejakten er mest om Fleetwoods daglige liv enn hekselivet på den tiden. Kunne ha tenkt meg et større innblikk i det. Var heller ikke overbegeistret over språket som er veldig rett frem. Om det hadde noe med oversettelsen å gjøre eller ikke, er jeg usikker på. Syntes det var noe ungt med språket. Det ville ha kanskje passet bedre inn i en ungdomsbok i stedet for en bok for voksne?

Men det ødela ikke stemningen i boka og det var interessant å lese om de fleste relasjonene, og Fleetwoods hig etter å redde venninnnen sin som attpåtil er hennes eneste sjanse til å overleve. Språk er kanskje viktig, men ikke alltid det viktigste. En bok kan være både engasjerende og interessant av helt andre grunner. Så leser mer enn gjerne mer av Stacey Halls.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Thomas og Jenny vokste opp uten mor. Faren, Jacques, fikk foreldreretten, og den misbrukte han støtt og stadig. Han var voldelig, alkoholisert, og kriminell. Nå er han død. Han ble funnet på cella, der han sonet nok en dom. For hva vet ikke søsknene. De er voksne nå, og Thomas har lagt alt det traumatiske bak seg. Faren har han ikke hatt kontakt med siden tenårene.
Thomas er samboer med Patricia, har egen bolig, og driver butikk med bestevennen.
Jenny er alenemor, og sliter tydelig. Thomas har et veldig ambivalent forhold til søsteren. Grunnet dødsfallet blir kontakten dem imellom intensivert. Thomas er lettet over at faren er død, men føler likevel at livet hans rakner. Patricia vil ha barn med ham, men Thomas nekter. Jacques’ venner trenger seg også inn i livet hans. Hemmeligheten han holder skjult for Jenny og Patricia tærer også på psyken. Han står på randen av kollaps.

Underholdende og krast om familie, venner, barndom, forlatthet, og om å godta hvem man er.

Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.

Er alltid skeptisk til ektepar og vennepar som skriver en bok sammen, for ofte blir det noe ujevnt. Det hender seg jeg leser og liker noen av Lars Kepler sine bøker, men ellers foretrekker jeg forfattere som skriver alt selv. Jeg ville lese denne på grunn av at boka hadde et kult og oppsiktsvekkende cover, og baksideteksten fristet.

Ny sak midt i en varm og klam sommer
Førstepolitibetjent Martin Juncker bor i farens sitt hus. Demonene sitter fast i veggene og i ham selv. Han har alltid følt at han aldri var bra nok for faren sin som nå er død. Midt i den hete sommeren, skjer det et mord i en park. En mann er skutt og drept. Martin Juncker kjente til offeret og familien hans. Likevel blir han godtkjent til å jobbe videre med saken.

I desember skal det ha skjedd et terrorangrep. Martin Juncker og Charlotte er for tiden separerte. Hun vier mye tid til jobben som journalist. Hun blir kontaktet av en hemmelig kilde som påstår at han sitter på vitkig informasjon om terrorangrepet. Vil Charlotte komme til å skrive om det? Er kilden pålitelig? Hun allierer seg med politikvinnen Signe, og de roter seg inn i noe mer mørkt. Er denne saken virkelig verdt å risikere livet for?

Lovende start, men gjentakende handling
Begynnelsen var veldig spennende og givende, men så dabbet det noe av. Det er spennende å lese om politiarbeid og teamarbeid, men det ble noe repetivt gjennom møtene og diverse samtaler. Mener ikke å forvente action på hver eneste side, men noen ganger tok det lang tid før noe skjedde.

Likte best å lese om Martin Junckers sak som tar en mørkere vending enn først antatt. Charlotte og Signes perspektiv ble noe utroverdig og ville ha passet bedre inn i en amerikansk thriller, i stedet for en dansk krim. Man klarer ikke å ta den delen helt alvorlig.

Til tross for tørr fortellerstemme av forfatterparet, så er det noe med Martin Juncker som gjør til at jeg vil lese mer om ham, fordi han fascinerer. Han fortjener definitivt et bedre plot og mer synlighet. Han forsvinner litt i bakgrunnen. Syntes det var spennende å lese om båndet hans til faren.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er forhistorien til den første boka i serien om Holger Munch og Mia Krüger.

I slutten av mai 1993, ble to gutter funnet drept i Sverige. De lå på et jorde i Fagerhult. Den ene gutten var naken, den andre hadde truse på. Mellom dem lå en hare. De var 11 år.

I april 2001 blir to nye elleveåringer funnet drept på samme måte som åtte år tidligere. Denne gangen er det en rødrev som ligger mellom ofrene. Stedet er Finstad, Lørenskog.

Det blir en omfattende etterforskning, og Mia Krügers første sak. Løsningene kommer som perler på en snor, helt til de innser at gjerningsmannen har ledet dem på villspor. Så forsvinner to nye elleveåringer, og tiden begynner å renne ut.

Nok en sidevender fra Bjørks penn.

Fortelleren av denne historien, er 11 år gamle Reuben. Han vokser opp med storebroren, Davy, lillesøsteren, Swede, og faren. Moren forlot dem for mange år siden. Faren, Jeremiah, er sterkt troende, og har noen evner som er utenom det vanlige. Familien er ganske sammensveiset, og da ulykken rammer dem, står de sammen. Davy er på rømmen fra loven, og sammen med søsteren og faren, tar Reuben opp jakten. Reisen blir et eventyr på både godt og vondt.

En medrivende historie fra Amerika på 60-tallet. Det er mye natur, sterke personligheter, western, menneskeskjebner, og bibelhistorier. Starten likte jeg godt, men synes boka taper seg raskt. Digresjonene er for mange og lange, og jeg ramlet av.

Bøker lest

De fleste kjenner nok til navnet H.C. Andersen. Jeg har ikke lest all verdens av ham, men noen historier da jeg var yngre. Han har også vært med å inspirere noen Disney filmer som Frost, Den lille havfruen og Fantasia.

Mørkt konsept for barn
Snødronngingen ble for første gang utgitt i 1844, og inspirerte Frost filmen som de fleste sikkert har sett. I Snødronningen møter man en ond dronning som sender ut Nordavind for å fryse trollmenn. Nordavinden er på vei mot Mester Vegard for han er den siste trollmannen som er igjen. Han har kone og to barn. Han forsøker å haste hjem for å redde dem, men kommer for sent. Barna overlever, men splittes da de mister foreldrene sine. Gerda ender opp på barnehjem, og tretten år senere møter hun Kai som har en plikt å utføre i barnehjemmet. Barnehjemmet drives som et slaveri hvor barna må jobbe hele tiden.

Ved en tilfeldighet, får Snødronningen vite at Mester Vegard har en arving, som Snødronningen er nødt til å utslette. Hvorfor frykter Snødronningen trollmenn og det magiske speilet som Mester Vegard har laget? Og vil bror og søster bli gjenforent?

Selv har jeg hverken sett Frost eller Snødronningen, så kan ikke sammenligne boka med filmen Snødronningen. Uansett, når man leser boka, er det nesten det samme som å se filmen for det er lite tekst, og bildene som blir brukt, er lånt fra filmen. Noe jeg synes er litt synd, for jeg ville heller ha sett en kunstnerisk illustrasjon i boka i stedet for filmbilder. Det hadde vært mye kulere. Men det er jo heller ikke målet med denne utgaven. Er man en av særingene som ikke har vært på kino de siste tyve årene som meg, er det jo en fin måte å løse det på.

Det gode mot det onde dør nok aldri ut
Selve historien er jo ganske typisk og godt mulig fascinerende for barn. Kampen mellom det gode og det onde, og barn som tar opp kampen. Fleste barn er jo sta og gir seg ikke så lett. Som voksen er historien mest sjarmerende og har en underholdningsverdi, men skjønner fort hvordan retningen tar. Siden boka har lite tekst, var det rask å komme seg gjennom den. Det tok noen dager å lese den siden jeg begynte med den i slutten av desember, og jula kan som kjent være noe ymse. Synes også at det er litt rart at i baksideteksten står det Gerda at hun får vite at hun har en bror, men hun vet at hun har en bror fordi hun nevner ham i boka.

Alt i alt, en god historie som holder seg godt og som fungerer utmerket som eventyr, også i vår moderne tid, men synes ikke det er H.C. Andersens beste av det jeg har lest av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

Brand er hovedperson i dette dramatiske diktet, og han er hard både mot seg selv og sine nærmeste. Troen er sterk, kanskje for sterk til tider.
Mitt første møte med Brand, og jeg tror nok jeg hadde likt det hele bedre hvis det hadde vært skrevet som et skuespill. Ramlet fort av diktet og rimingen.

Caroline, kalt Callie, vokser opp i Skottland. Hun er foreldreløs, men tanten hennes har tatt seg av henne så lenge Callie kan huske. Da sannheten om Callies fortid kommer for en dag, endres forholdet til tanten dramatisk. 18 år gammel rømmer Callie med kjæresten til Egypt. Det blir ikke så romantisk som hun ble forespeilet, og sviktet og gravid, reiser Callie hjem til England. Der føder hun sønnen, Desmond. Like etter er 2. verdenskrig et faktum, og Callie verves som agent. Vel hjemme igjen, er sønnen sporløst forsvunnet.

I Australia tidlig på 2000-tallet, blir Melissa foreldreløs da faren dør. Blant tingene han etterlot henne, finner hun et postkort stilet til en viss Desmond. Kortet er fra 30-tallet, og Melissa bestemmer seg for å finne avsenderen.

Lettlest, klassisk historie med to parallelle fortellinger.

Juleromaner, også kalt julebøker er ofte vanskelige. Ikke bare på grunn av at jeg ikke liker sjangeren. For det har hendt seg at jeg har likt julebøker for barn. Men ofte blir juleromaner noe klissete og standardaktige. Mens julebøker for barn er mer kreative og lekne. Så der har juleromaner for voksne mye å lære.

Ikke som i gamle dager
Jula forbindes ofte med romantikk og følelser, noe jeg ikke helt skjønner, for ofte når det gjelder julefilmer man vokste opp med, julehefter og julebøker for yngre målgrupper, er fokuset humor med snerten handling. Det er det jeg savner i julebøker for voksne, fordi handlingene blir ofte stivt og opplagt. Bare en annen versjon av det man har sett og lest mange ganger før. Jula trenger ikke alltid å være romantisk. Det er det sjeldent at den er i det virkelige liv, så det hadde vært herlig å lese noe med galgenhumor eller noe med mer realisme.

Men nok om det. Adventskalenderen er noe mørk den også. Den er om utroskap og det å starte et helt nytt liv for seg selv. Det må nemlig Fie gjøre når hun har funnet ut at ektemannen hennes har skaffet seg en ny kvinne, og Fie har ikke oppdaget noen varsellamper. Derfor kommer det som et sjokk. Han har kjøpt en loftsleilighet til henne. Så hun er nødt til å forlate både sitt hjem og jobb, for i hele sitt voksne liv har de levd og jobbet sammen. Hun hater loftsleiligheten og sitt nye liv. Derfor får hun mye støtte fra storesøster Sara, som kommer på å gi henne en adventskalender i form for oppgaver Fie er nødt til å utføre. Hun får ikke oppdager hver dag, men store deler av adventstiden. Er hun sterk nok til å komme seg gjennom dagene uten piller, og utføre oppgavene hun får fra søsteren?

Interessant konsept
Juletiden kan være både fin og vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person som med alt annet, og kan man snu på situasjoner selv? Det er egentlig en fin julebok med gode hensikter, men noen av tilfellene og vendingene, blir kanskje noe lettvinte, og derfor også noe utroverdige. Det er noe amerikanisert over det hele. Karakterne virker mer åpne enn det det norske folk virker å være ellers mot fremmede.

Det var ikke bare handlingen som ble tynt, men også språket. Det blir en del overforklaringer, også i parentes som ikke var nødvendig. Det drepte både humor og stemning. Østli beskriver det vanskelige godt og overgangen fra å være en familie, til å ende opp alene, og det å ha hund for første gang. Men er litt lei av temaet at man finner noen av interesse når man er alene og har det vanskelig. Det har skjedd så mange ganger før i bøker og på film. Det ødelegger noe av troverdigheten. Savner å lese om en karakter som kjemper selv når ting er vanskelig.

Ikke meningen å være streng, men dette var nok ikke boka for meg. Det var ikke helt min type humor og hadde likt den bedre, hvis det var mindre overforklaringer, og mer realistiske tilfeldigheter involvert. Adventskalenderen manglet humor og stemning, som er viktige elementer for å skape julestemning.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nettopp lyttet ferdig denne tredje boken - en merkelig sak, ganske forvirrende ja, Synes den første i serien var best

Sentralt i historien er den verdenskjente Santa Lucia fra Sicilia. I år 304 e. Kr. blir hun henrettet for sin tro. Forfatteren fører leseren gjennom Europa og 2000 år med historie. På veien møter vi mange mennesker som har hatt kontakt med Lucias kiste, og den har virkelig vært på en rundtur av de sjeldne.

Interessant, lærerik og spennende historie.
Godt skrevet, og leseren får også innblikk i Larssens leting etter helgenens reise etter døden.

Ja, si det 🤔 Er veldig usikker, for det virker jo egentlig å være to jenter. Hva tror du?

Jeg har ikke lest noe av Anne B. Ragde siden 2007, og det er en stund siden. Siden den gang, har hun som mange andre byttet forlag.

Jeg har ikke lest noe av Ragde på lenge for er ikke så veldig flink til å lese romaner. Det hender seg nå og da, og dette er boka som har gjort meg mer nysgjerrig enn de andre bøkene hun har utgitt i det siste.

Arbeidsledighet og hjemmeutfordringer
Dette er en mørk liten bok på under tre hundre sider om familieforhold. Om mor og sønn som har en tendens til å gå hverandre på nervene. Spesielt etter at han drikker så mye at han må fraktes på sykehus for å pumpes. Jonetta drømmer om å være alene. Gjøre litt som hun vil. Hennes sønn Ragnar er tjuefem år og arbeidsledig. Derfor kan det bli litt tett på, også når han blir med på hytta. Sammen har de hunden Boje som nærmer seg tretten år. Ragnar har ikke far lenger siden han døde i en ulykke da Ragnar var seksten år.

Etter pumpingen og etter et sterk ønske om å være alene, skjønner Jonetta ta hun må stille noen krav til sønnen, men noe oppstår, slik at hun må dra vekk fra hytta i noen dager.

Må ærlig innrømme at jeg aldri før har hørt navnet Jonetta, så det tok litt tid å venne seg til det. Ofte i krimbøker og romaner brukes det noen rare og tunge navn. Det gjør det i denne boka også, men navn er navn. Likte at karakterene var noe sære og familien noe dysfunksjonell. Det er alltid interessant å lese om. Men ble litt lei av nakenhet i boka. Jonetta spradet naken nesten enhver anledning hun var alene. Greit nok det, men det er ingen spenningsfaktor. Likte å lese om sønnens arbeidsledighet i tjueårene, noe dessverre mange opplever og er svært aktuelt.

En mystisk sak dukker opp
Underveis dukker det også opp en annen karakter som forsvinner, som gjør til at politiet vil stille spørsmål både til Jonetta og Ragnar. Om man får oppklaring i saken eller ikke, røper jeg selvsagt ikke, men syntes det var et kjærkomment avbrekk. Jeg leser heller om et mysterie i stedet om en godt voksen kvinne som sprader naken. Ofte forsvinner det jo mennesker i virkeligheten også, og syntes at den saken var relevant i handlingen. Det løftet ting litt opp og det er jo ikke bestanding man får svar på alt i virkeligheten, heller. Jeg vil heller lese en bok der man må spekulere litt i stedet for å få det inn med teskje.

Ingen topp roman, men den var lettlest, underholdende og hverdagslig uten å overdrive. Det som skuffet mest var nok slutten som var vel slapp, og man forventet nok noe mer, men aner ikke hva. Det ble noe lettvint over det. Men likte å lese om det krevende mor og sønn forholdet, hunden og Jonettas forhold til naturen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jacob Flanders dør i 1. verdenskrig, som ung gutt. Før det følger vi ham, og et utall andre personer fra barndommen og til døden i Flandern.
Perspektivene er mange, og Jacob er som en skygge i det hele.
Boka er et oppgjør mot heroiseringen av den store krigen. For de unge mennenes død er meningsløs.

Boka sies å være et av symbolene på gjennombruddet til den engelskspråklige modernismen.
Selv synes jeg det er litt for mye av det gode. Det er vanskelig å se den røde tråden, selv om jeg liker språket.

Samuel Bjørk, eller Frode Sander Øien som han egentlig heter, er et navn jeg har lagt merke til de siste årene, men som jeg har vært sketpsik til. Slik er det ofte med forfatternavn som er svært synlige. Men da Ulven dukket opp i postkassa, ble fristelsen for stor.

Synes at design er like viktig som innholdet
Vet også at man ikke skal velge bøker ut i fra covere, men jeg synes at covere er like viktig som innholdet. Godt mulig fordi jeg er kunstinteressert. Bokcovere med ansikt eller flere ansikter på, eller en karakter som vender ryggen til leseren, sier meg ingenting om en bok. Jeg vil heller ha detaljerte covere og et helt motiv som sier noe om en bok, for design er viktig. Derfor jeg var rask med å velge denne. Det morsomme med dette coveret er at det minner meg litt om Cujo av Stephen King.

Det er første bok i en trilogi, og jeg er gledelig med på resten. Ikke fordi denne er nyskapende eller mer grusom enn andre krimbøker, men fikk sansen for Bjørks fortellerstemme, og han klarer noe få krimforfattere klarer, nemlig å skape driv gjennom hele boka, også i midtpartiet. Ofte ble man sittende og lese noen sider ekstra. Noe som er sjeldent.

En ung fersking på laget
Ulven er en stor bok på nesten fem hundre sider, men svært lettlest og engasjerende. Det er lett å leve seg gjennom karakterene, spesielt de i Holger Munchs team som får mest plass i boka enn selve krimsaken. Uansett er boka om en grusom sak. To unge gutter blir funnet døde på et jorde med et dødt dyr mellom seg. Holger Munch og teamet hans forbinder denne saken med en annen sak som skjedde for åtte år siden i Sverige. Med litt hjelp fra Sverige, prøver de å finne den skyldige som peker i forskjellige retninger. Klarer de å løse saken før ulven slår til på nytt? Med seg på laget har de en fersking som kommer rett fra skolebenken, nemlig Mia Krüger. Holger Munch er ikke så nøye på hvor gamle eller unge de på laget hans er. Det viktigste er at han vet hva de er dyktige til. Mias evne er å studere ting. Hun fanger opp ting og ser sammenheng lettere enn det andre gjør. Samtidig er hun bekymret for sin tvillingssøster, Sigrid. Sigrid er narkoman, og ofte er Mia på leting etter henne. Vil hun få se henne igjen?

Selv er jeg ikke så veldig glad i hverdagskrim, for synes ofte hverdagskrim blir overskygget av familiedrama som babystell og søskenkrangling. Men slike ting var det heldigvis ikke i denne. Man blir litt kjent med familien til Munch, men de gjør ikke mye vesen av seg, og det er mest om folka på jobben. Synes det er mer fascinerende å lese om enn hjemmelivet deres. Det eneste som skurret litt var avslutningen, som var hakket for lett å gjette seg frem til, og som fikk en noe brå avslutning enn resten av handlingen.

Ulven var for meg en god og stødig krim med en dose dysterhet i seg. Leser mer enn gjerne resten av trilogien. Jeg sier som Britney Spears: Gimme more.

Fra min blogg: I Bokhylla