Bokelskere.no

Filmen er ikke den beste, men litt underholdende var den jo på sitt vis, men boka er helt klart mye bedre. Et godt valg! Kos deg med boka og spent på din mening når du er ferdig med den:)

Litt for gammel til å bli skremt av denne, men en varm og humoristisk bok er det likevel ...

Ungjenta Lucy Carlyle søker jobb hos den noe spesielle Anthony Lockwood som er sjef for Lockwood & Co. Lucy har vært litt uheldig i fortiden når det gjelder jobb og håper at dette vil føre henne til noe bedre. Lockwood & Co er en blanding av Åndenes Makt og et slags Ghostbusters firma, der folk oppsøker dem for hjelp med å bli kvitt spøkelser og onde energier som herjer i hjemmene deres. Firmaet drives av unge folk på tre stykker (Anthony, George og nyansatte Lucy), men til tross for at de er unge, har de forskjellige evner som kan være til nytte for disse spesielle henvendelsene. Selv om folk er skeptiske til at de som driver dette firmaet er bare barn, velger de likevel å gi dem en sjanse for å få en sjanse til å få ro og fred i hjemmene sine igjen. Men Lockwood & Co. møter sine største utfordringer når de skal innta Englands mest hjemsøkte hus. Er de sterke nok til å stå sammen om dette eller vil de løpe vekk av ren skrekk?! Det er enten nå eller aldri fordi siden de hadde nettopp ett oppdrag som gikk fullstendig galt, må de nå til enhver pris vise hva de er gode for, hvis ikke kan firmaet deres bli nedlagt ...

Det er ingen hemmelighet at jeg digger alt som har med det overnaturlige å gjøre. Jeg har lest bøker og sett tv-programmer/skrekkfilmer som omhandler dette temaet, men har jeg opplevd noe såkalt overnaturlig selv? Nei da. Så livet mitt er temmelig kjedelig sådan. Å se et lite spøkelse eller oppleve noe fryktelig skremmende hadde vært morsomt. Det virker som om "alle" andre har opplevd noe overnaturlig en eller annen gang i livet, men ikke jeg. Det er jo typisk. Jeg burde ha sett demoner ganske lett siden jeg ofte er sur, bitter og bærer nag, haha, men det er vel ikke sånn det funker. (Men skulle ønske det, for da hadde det ikke vært så ensomt i leiligheten, haha). Uansett, jeg ville ikke at boka Den hjemsøkte trappa skulle gå forbi meg. Regnet med den ikke ville bli fryktelig skummel i og med dette er en bok for barn og ungdom, men jeg driter i om jeg er for gammel eller ikke og leser alltid det jeg vil.

Som forestilt var ikke boka spennende eller skummel for min del. For det første er jeg for gammel for målgruppen og jeg har lest så mange skrekkbøker og sett så mange skrekkfilmer i løpet av mine 32 år, at jeg føler meg temmelig kurert. Har ingen problemer med å legge meg uten å ha lyset på hele natta for å si det sånn. Men likevel leser jeg bøker og ser filmer som inneholder skrekk og overnaturligheter, fordi det er en sjanger jeg aldri blir mett av selv om den sjangeren i moderne tider har blitt svært så forutsigbart, men det er bare underholdende. Og det var denne boka også, på sin måte. Jeg likte samspillet mellom Anthony og Lucy. Begge prøver å være barke og sarkastiske, og væremåten deres består av en flørtende undertone som heldigvis ikke blir overdrevet. Boka inneholder en mørk humor som jeg har sansen for og som gjorde det verdt å lese boka. Selve hjemsøkingen og plottet syns jeg var litt kjedelig og for opplagt for min del, men karakterene gjorde det mer levende med sitt vesen og humor, slik at jeg ikke kjedet meg fordervet.

Den hjemsøkte trappa ble for meg en mer sjarmerende enn skummel tidsfordriv. Jeg likte karakterenes væremåte, men selve handlingen og spøkelsesfaktorene syns jeg ble litt for standard at det gjorde ikke inntrykk i det hele tatt. Og hvor ble det av skremselsfølelsen? Er det noe jeg savner her i verden, så er det å bli skremt, og det ble jeg dessverre ikke av denne boka. Boka egner seg vel best for de i den rette målgruppen og de som er nybegynnere innen skrekksjangeren.

PS: Dette er første bok i Lockwood & Co. serien.

Her er min anmeldelse av Divergent - De lojale (ekstern lenke)

Leste mye av Stephen King da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående og utover årene. Og fant frem en bok av ham igjen i fjor etter en liten pause og skal lese mer av ham i år. Av og til må man ta pause av sine favoritter også:)

Ja, liker ikke bøker med graviditet som fokus, selv i thrillere. Det blir for damelitteratur for meg. Leser jo det også litt, men graviditet interesserer meg bare ikke.Så jeg får bare pine meg gjennom den boka for avbryter aldri en bok. Spent på hvordan du kommer til å like Stephen King bøkene du skal lese fremover:)

Gled deg til Stephen King, han er min store forfatterhelt! Så der har du mye å glede deg til. Min favoritt av ham er Pet Sematary (tittelen staves sånn). Synd du ikke har den i bunken, men håper du gir den en sjanse en dag. Men av de du har bør du glede deg til IT og Misery. Spesielle bøker på hver sin måte:)

Jeg har så vidt kommet i gang med Kjære søster av Rosamund Lupton. Ser fort at det ikke er min type bok for hater bøker der graviditet er i fokus. Det synes jeg er masete og kjedelig å lese om, men fullfører alltid bøkene jeg begynner på, så får bare tvinge meg gjennom den:) Og jeg er snart ferdig med Savner deg av Harlan Coben. Når jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Silo av Hugh Howey. Så her er det en spenningsbok, en thriller og en dystopi. Og målet mitt er å bli ferdig med to av dem.

God helg:)

Da valgte vi samme bok til "bok skrevet av en under 30" :) Synes for øvrig den boka var helt grei, litt kort kanskje :) Legger ved listen min og skal følge med på din. Trenger blant annet tips til den med antonymer i tittlene :)
Reading Challenge 2015

Det finnes mange interessante "tungvektere" her - skal ikke ramse de opp. Men vil man ha en liten, folkelig, overkommelig en, synes jeg denne var veldig grei

Jeg leste Den hemmelige historien sent i fjor, og Stillitsen i år. Synes førstnevnte var bedre enn Stillitsen, men begge er kanskje en anelse for lange?:) Synes hun skriver litt for omstendelig..

Bare enda en skrytebok som ikke fortjener all den oppmerksomheten den har fått ...

Marie-Laure er bare seks år når hun blir blind. Men faren hennes har en kreativ måte å få henne til å huske nabolaget sitt i Paris på ved å bygge en liten modell av nabolaget for å ha hjemme. Hun lærer seg nabolaget ved å ta på miniatyrmodellen av nabolaget, også ved å telle skritt når hun går ute sammen med faren sin. Faren hennes jobber på naturhistorisk musem som låsmester. Sammen har han og datteren en hemmelighet. Hjemme gjemmer de en berømt juvel som skal bestå av en forbannelse. Juvelen består av alt annet enn lykke og hell, men er det bare overtro? Og er den ekte eller bare en kopi? Spørsmålet er også hvorfor disse nazistene jakter på denne juvelen, og en dag må faren og Marie - Laure flytte fordi Paris okkuperes av nazister. Sammen flykter de til en slektning i St. Malo. Men boka består ikke bare av disse to, men den har også en parallel historie som inneholder Werner. Werner bor på et barnehjem i Tyskland og kan alt om radioer og slike ting. Han har store tekniske ferdigheter som imponerer mange. Han kan plukke fra radiodeler og setter dem på plass igjen (minner meg om en jeg kjenner), og få gamle ting til å virke igjen som om det er verdens naturligste ting å gjøre. Dette gjør til at Werner blir oppdaget og han får plass i en ungdomsorganisjason som er styrt av Hitler hvor Werner blir sendt på farlige og utfordrende oppdrag. Har historien til Werner og Marie-Laure noe til felles eller er det bare tilfeldig?

Jeg fikk denne boka av Pantagruel som forhåndseksemplar i februar, en måneds tid før boka ble publisert på norsk i butikkene. Jeg leste den ikke akkurat da fordi jeg var opptatt med andre bøker og leste den ikke før i månedsskiftet april/mai. Så leste den så fort jeg ble ferdig med noen andre bøker jeg holdt på med. Samtidig var jeg nysgjerrig på hvorfor denne boka er så fryktelig populær. For har sett den har fått mye oppmerksomhet både på diverse norske og utenlandske bokblogger og blant booktubers (folk som anmelder bøker på youtube). Selv om jeg har mine skeptiske tanker angående bøker som blir hauset opp (har en tendens til å ikke like de bøkene selv etter å ha lest dem), men velger likevel å gi noen av de bøkene en sjanse. Og ikke alle bøkene fortjener like mye oppmerksomhet som de får, blant annet denne. Syns også at Alt lyset vi ikke ser ble nok en oppskrytt bok på lista.

Har også som sagt nevnt det før at tykke bøker skremmer ikke meg. Jeg har lest mange tykke bøker før både på norsk og engelsk, så størrelsen på bøker skremmer ikke meg. Det er bare det at når en bok er ekstra tykk, så forventer man litt spenning slik at det blir lett å komme seg gjennom boka. Det er dessverre ikke alltid sånn. Boka var lettlest, men spenningen uteble. Det var ingen driv i noen deler av boka og lesingen gikk fremover uten innlevelse. Hvorfor denne boka har fått så mye oppmerksomhet, skjønner jeg ikke. Den er elsket av mange verden over og jeg liker historiske romaner. Har lest en del fra denne sjangeren også. Synd at denne boka var så tvers gjennom kjedelig. Jeg likte noen av karakterene og de virker troverdige, men likevel holdt det ikke. Handlingen gikk tregt og det føltes ut som om at det aldri skjedde noe. Det var for lite av alt.

Hva folk elsket med denne boka er for meg en gåte. Jeg ville så gjerne like den, men fikk det ikke til. Det er ikke det verste jeg har lest. Har lest mange bøker som er mye verre. Problemet med boka var at jeg ble hverken revet med eller grepet av den på noe vis til tross for triste og vemodige situasjoner som skjedde underveis i boka. Det var bare ikke nok. Skjønte hva forfatteren ville med boka, men likevel ble det altså ingen favoritt.

Alt lyset vi ikke ser er for all del en fin historisk roman med vemodig innhold, men det er bare ikke nok. Selv om jeg likte noen av karakterene ble de likevel litt for "fjerne", og jeg klarte ikke å leve meg helt inn i boka samme hvor hardt jeg prøvde, men det var bare ikke alt i boka som interesserte meg. Fin bok, men ikke magisk.

I januar 1946 mottar forfatteren Juliet Ashton et brev fra Guernsey. Det blir starten på en unik brevveksling, der Juliet blir kjent med den uortodokse leseforeningen, og forholdene på Guernsey under den tyske okkupasjonen. Øya er full av mer eller mindre eksentriske skikkelser, som alle har sin historie og fortelle Juliet. Etter som brevvekslingen utvikler seg, får hun et unikt innblikk i hva de opplevde mens tyskerne var på øya. Da Juliet endelig reiser til Guernsey skal det forandre livet hennes for alltid.

Det er opp til deg:)

I helga som var leste jeg ferdig I fjor var en lang natt av Joakim Kjørsvik. Og jeg er godt i gang med Savner deg av Harlan Coben som er min nattlektyre. I morgen skal jeg begynne på en ny stuelektyre som er Kjære søster av Rosamund Lupton.

Håper du hadde en god helg og ønsker deg en god sommer hvis du bestemmer deg for å ta en pause.

Hva du klarer å finne! :)
Det er kanskje varme kilder rundt vulkanene i området der også? Jeg mener nemlig å ha lest at Bjartur en gang var innom en varm kilde og drakk av den? Har hengt meg litt opp i den detaljen, og burde jo ha notert ned sidetallet,
Og jeg har nok også hengt meg opp i det med "kjøpstadsveien" ned mot fjorden, ser det ikke nevnes by/bebyggelse i beskrivelsen av Blàfjöll som jeg har innbilt meg å ha lest. Ikke lett med alle de islandske navnene. Men med denne oppklaringen om at det ligger i nord, er det kanskje Reykjahlid, som ligger sørøst for Akureyri som det snakkes om som "nede i sør"? I følge kartet mitt er det omtrent 6-7 mil mellom disse stedene.

Det spørs om det ikke må bli en Islandstur etter hvert! :)

Jammen er det det. På et oppdatert kart står det Reykjahlid, og det er ikke veldig langt unna elva Jökulsa. Men hvor omtrent ligger det Blâfjell du nevnte tidligere i innlegget? Det var jo en by som skulle ligge sør for Bläfjell, og jeg lurer derfor litt på hvilken by dette er snakk om også. Reykjavik er vel vest for Blàfjell? Det er like mye det med de varme kildene som gjør at jeg tenker at det er mer midt på øya i vestlig retning. I følge Wikipedia er disse kildene sørvest på øya, men det trenger jo ikke nødvendigvis å være korrekt. Kanskje er det andre varme kilder på Island også?
Jeg vil også prøve å finne ut av dette, siden vi først har begynt å studere kart :D

Er det da sånn at han da holder til øst for Reykjavik? Jeg tenker han ikke kan være alt for langt nord, hvis han er i "gangavstand" til varme kilder? Leste om leteaksjonen hans etter sauen i går, så er omtrent dit jeg har kommet i boka. Høres i alle fall ut som litt av en tur han fikk nedover elva på den reinbukken :D

"Stoner" er så god! Lånte den på biblioteket i fjor høst, men måtte likevel kjøpe den for å ha den i hylla. En av få bøker jeg vurderer å lese flere ganger :D Kos deg!

Ikke lett å bli helt klok på øya og stedsnavn, men dog veldig interessant å studere Island på kartet. Jeg har også registrert "Jökulsa" både som utspring fra Vatnajökull, samt elva Langjökull som det også kan være snakk om? Finner jo greit Blàfjöll øst for Reykjavik også, men kanskje kalte de et annet fjell Blàfjöll også? Det er jo en del beskrivelser på side 10-11 hvor det blant annet nevnes 5 timer på hest over heiene mot øst, i rolig tempo. Derifra går kjøpstadsveien ned til fjorden. Et kjapt google-søk viser at avstanden fra Reykjavik til Vatnajökull er 25 mil i luftlinje, så jeg ville derfor tippet at det må være elva Lanjökull som beskrives i boka, og ikke Jökulsa? Jeg synes avstandene blir for store ellers, hvis man går ut i fra at byen de refererer til er Reykjavik. Siden det i tillegg nevnes at Bjartur besøker en varm kilde på turene sine, bekrefter det min teori om at det foregår sørvest på øya. Spent på innspill i forhold til å få satt Bjartur sitt Sùmarhus mest mulig korrekt på kartet!
Jeg har for øvrig tatt med i betraktning at Laxness selv er født og oppvokst i området rundt Reykjavik, og at det i Mosfellsbær hvor familiens hans hadde gård, var vanlig å drive med ull (sannsynligvis sau?).
Mulig jeg er helt på jordet med noe av dette, men jeg synes det var så spennende å bruke litt tid på å forske på geografien :)

Det var en av mine favorittbøker i fjor. Synes den var så spennende og veldig vanskelig å legge fra seg. Brutal og ekkel, men en krimbok har lov til å være både makaber og litt urealistisk (men hvem vet hva som kan skje i virkeligheten!). Liker både denne type krim og de litt mer "rolige" krimbøkene som feks "Når gjøken galer", som var en annen favoritt fra i fjor :) Herlig med litt variasjon i hva slags type bøker man leser, alt til sin tid ;)

I 1886 åpner et merkelig sirkus - det er kun åpent om natten. Det blir en internasjonal suksess, men bak den fantastiske fasaden kjemper de unge magikerne Celia og Marco en duell som styres av hver deres Mester. Det er mektige krefter som holder sirkuset i gang, men hva kommer til å skje når konkurransen mellom Celia og Marco er over?
En veldig god bok om et fantastisk univers. Skulle virkelig ønske at Nattens sirkus var ekte...

Denne helga skal jeg forhåpentligvis lese mye i Sin egen herre, en bok jeg tror blir en flott leseopplevelse :-) I tillegg skal jeg lese i En mann ved navn Ove. Det skumle med den er at jeg kjenner meg litt igjen, hehe. Ble ferdig med Ulveøya tidligere i dag, en bok som dessverre ikke falt helt i smak hos meg.

Det er en glede å ha mye gode bøker når sommervarmen i Trøndelag uteblir ;-)

Ønsker dere alle en riktig god helg!