Bokelskere.no

Jeg er helt enig, ble ikke veldig imponert. Jeg kjøpte en del i fjor, og mange av de ligger ute for salg i år. Hadde vært kjekkere om de hadde tatt med litt nyere titler og byttet ut det de hadde på fjorårets mammut. Jeg oppdaget at bokklubben ikke er med på mammut, men de har et stort gigantsalg. Jeg fant en rekke bøker fra 49 kr, mye billigere enn på mammut. Svøm med de som drukner - 199 på mammut - 49 på bokklubben. De er flere lignende eksempel. Ta turen innom å se, kanskje dere finner noen bokskatter

Jeg har hatt en god lesemåned, det er vanskelig å bare velge en, men de jeg har som favoritter i januar er "jeg er pilgrim av terry hayes" & "ektemannens hemmelighet av Liane Moriarty". Likte også "den som elsket noe annet av Karin Fossum"

Helt i starten av januar lese jeg Linn Ullmann: De urolige - Det er vel det beste jeg leste i januar.
Omtalt i bloggen

Nesten alt som kommer ut av bøker nå, kommer også i lyd - jeg foretrekker lydbøker og det meste av det jeg leser er i lyd. Har omtalt en god del av dem i Reading Randi. Noen av de siste gode lydbøkene jeg har lest er Bjørnstads "Sekstitallet", Hoems "Bror din på prærien" og Linn Ullmanns "De urolige". Mye bra i krimromaner også i lyd.

Stormende debut. God krim og litt annerledes enn krim jeg har lest tidligere. Liker at forfatter fletter inn andre krimforfattere og seg selv i handlingen. En frisk pust, fra sørvest. Well done Geir. Håper å lese mer fra deg!
Leste den på ebok,og det gikk så forrykende fort under opprullinga at jeg fikk vondt i pekefingeren.
Slukebok!

Jeg har ikke fullført en eneste bok så langt denne uka og det har ikke skjedd på lenge. Men regner med jeg blir ferdig med begge jeg leser i nå i løpet av helga, siden jeg har kommet langt i begge. Jeg leser i bøkene: Stoner av John Williams og Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) av Kristine S. Henningsen. Hvilken jeg blir ferdig med først vet jeg ikke, og når jeg blir ferdig med en av dem skal jeg lese: Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis.

Episoden om Katie Beers har jeg hørt om. Slike fæle historier fra virkeligheten er grusomt, men spennende å lese om og se programmer om. Jeg må bli flinkere å lese true crime bøker for det leste jeg mye av før.

Ellers har jeg bursdag på søndag. Er det noe jeg hater så er det bursdager. Morsomt da man var yngre, men synes bare nå at bursdager er en tåpelig greie. Jeg kan ikke noe for det:) Skal feire med mine nærmeste så det blir en kort og enkel feiring. Får håpe jeg overlever:)

Jeg tror det er den tryggeste måten for jeg blir så fort skuffet;)
Ps: Jeg leser alltid bøker og gjør andre ting med lave forventninger for da tar man ikke skuffelsen så hardt etterpå:)

USA på 50-tallet hvor raseskillet er sterkt tilstede. Hvite og svarte vokser opp sammen i Hammond, og da unge Iris blir overfalt, er det det svarte baskettalentet Jinx som redder henne ved å drepe den hvite overfallsmannen.
Denne hendelsen knyttet et bånd mellom dem og følger dem gjennom livet på både godt og vondt.
Iris har det heller ikke så greit på hjemmebane, med en playboy av en far og en mor som blir mer og mer alkoholisert. Iris drømmer bare om å forlate Hammond for godt.
Jinx har en oppofrende mor, som er meget stolt av sønnen, han gjør det godt på skolen og på basketbanen, men kan hell og lykke vare evig når man har et menneskeliv på samvittigheten?

Spennende fortsettelse av Slåttekar i himmelen - mye å lære her om "de som dro" - Bror din på prærien var nesten like bra som "Slåttekaren". Jeg har omtalt den i bloggen

Har hørt mye om denne på youtube av booktubers. Blir alltid skeptisk til bøker som får mye skryt og oppmerksomhet, men får likevel lyst til å lese den. Det er bare det at jeg blir ofte uenig når jeg har lest en overhyped bok, men hvem vet?

Takk skal du ha....ja, dette var en hårfin balansegang - det var nesten slik at det tippet over til det "ufine" - men du verden, Linn Ullmann kan skrive - det er det ingen tvil om. Perfeksjonist er hun.

Selv om man ikke er religiøs, er det noe med det overnaturlige som; spøkelser, demoner, poltergeists, som fascinerer meg ...

Lena Ranehag er kjent fra TV - programmet Åndenes makt, og det programmet har jeg vært fast seer av siden første episode. Åndenes makt viste første episode i 2005, og jeg har fulgt med siden. Lena Ranehag er en av de synske som er med. Hun har også skrevet en del bøker. Bøkene jeg har lest av henne tidligere er; Levende bilder fra åndeverdenen og Universets plan (sjelens kreative og åndelige utvikling).

Litt rart kanskje at jeg som er ateist leser slike bøker og ser på programmer om det overnaturlige. Selv om jeg ikke er religiøs i det hele tatt synes jeg som sagt at spøkelser, demoner, poltergeists og så videre er veldig interessant, og har lest noen bøker og sett en del programmer om det. Mitt favorittprogram om dette området, folk som har opplevd noe overnatrulig er A haunting. Det gikk på TV før på Discovery, men de fleste episodene finnes nå på youtube. Det er verdt å sjekke.

Å være observant
Men tilbake til De dødes avtrykk. Siden Lena Ranehag har skrevet en del lignende bøker før lurer man på om hun har noe mer å by på. Svaret er både ja og nei. Hun er kunnskapsrik i sitt område og det er opp til hver enkelt hva man skal tro på og ikke. Så enkelt er det. Selv om hun er kunnskapsrik med det hun driver med, kan også bøkene hennes være gjentagende. I Levende bilde fra åndeverdenen får vi vite mer om Lenas liv og hvordan hun oppdaget sine "evner", og Universets plan (sjelens kreative og åndelige utvikling) er om at universet har en plan for hver og en av oss, at det består av forskjellige dimensjoner og hvordan hun er som medium og hjelper andre. I De dødes avtrykk forteller Lena Ranhag om hvordan man kan lytte og finne tegn til noen som har dødd, og som viser seg å være i nærheten fremdeles. Hvis du har mistet noen som står deg nær, hvordan kan man vite at hun/han er "hos" deg fremdeles og hvordan kan du vite at det er virkelig hun/ham som prøver å få kontakt med deg? Hun skriver en del om det. Hvordan hun selv har opplevd det og andre. Hun forteller rett og slett om å være ekstra observant. Det er det alt dreier seg om.

Noen bøker må leses med et åpent sinn
Selv om man kanskje ikke tror på noe sånt så er det likevel fascinerende fordi det er ikke alt man skal forstå her i livet, samme hvor logisk man ønsker å være. Lena Ranehag er et medium (et medium betyr at de døde kommuniserer gjennom han eller henne og som formidler noe videre, gjerne et budskap til de levende). Og det er en del interessant det hun forteller, men likevel blir mye veldig repeterende og det er vanskelig å tro alt samme hvor hardt man prøver å lese med et åpent sinn. Lena Ranehag er en type person som setter lesere og andre på prøve.

Det beste med boka er historien om en mor som mistet sin sønn i Utøya - tragedien. Det beste med den historien er at det får en til å undre om alt er bare en tilfeldighet eller ikke.

Ellers er det egentlig ikke så mye å si om De dødes avtrykk med tanke på at den boka er relativt kort, og da blir det ikke så mye å skrive om, heller. Og jeg vil understreke at selv om jeg ikke er religiøs så synes jeg at det overnaturlige er spennende, spesielt alt som har med hjemsøking og den grøssende delen å gjøre. Det er et interessant tema, men dette var dessverre ikke den rette boka for meg. Den ble for gjentagende og for sentimental for min smak. Jeg er ikke spesielt sentimental av meg så det sentimentale i boka ble fort masete. Forfatteren bringer heller ikke mye nytt i de 221 sidene, og da blir det fort monotont og uengasjerende.

Hehe, ingen grunn til perstasjonsangst og takk for at du tok deg tid til å gi meg en tilbakemelding. Det setter jeg pris på.

Synd at den ikke nådde helt opp og første bøker i en trilogi/serie bruker ofte mye td på at leserne skal bli godt kjent med personene og da går handlingen gjerne sakte. Skjønner greia. Selv om den ikke nådde opp skal jeg undersøke boka og se om jeg får tak iden:)

Fortellingene i boken spenner over tre århundrer og to kontinenter.
Blant de involverte er de britiske flygerne som fløy som de første over Atlanteren, den frie slaven som reiser til Irland for å samle støtte til slavenes sak, og den amerikanske senatoren som var sendebud for presidenten til Nord-Irland.
Fiktive fortellinger om fire generasjoner kvinner, veves inn i disse historiske hendelsene.

Intererssante historier, selv om noen gikk litt tregere å lese. Litt ødeleggende at siste kapittel ikke er med i den norske utgaven, så jeg måtte låne den engelske versjonen for å få med hele slutten.

Disneyskurker fra diverse eventyr er samlet på samme øy som det ikke går an å rømme fra, eller finnes det en rømningsvei likevel?

De fortaptes øy er en forløper til Disneyfilmen Descendants som kom ut i fjor. Jeg har ikke sett filmen så jeg skal bare konsentrere meg om boka i denne anmeldelsen. På denne øya bor kjente disneyskurker med deres barn som er like skurkeaktige. På øya herker disse mest og er mest nevnt: Maleficent (fra tegnefilmen med samme navn), Jafar (fra tegnefilmen Aladdin), Crullla De Vil (fra tegnefilmen 101 dalmatinere) og Evil Queen (som er kjent for å være Snehvits onde stemor fra Snehvit og de syv dvergene). Barna deres (rikting nok som de ikke har felles); Mal, Jay, Carlos og Evie.

De som befinner seg på De fortaptes øy minner meg på The Addams Family. De på De fortaptes øy liker heller ikke glede eller lykke. De liker å manipulere, være så ekkel som mulig, drikker sur og fæl kaffe og så videre .. helt i kontrast med vår verden. Øya er innestengt av en slags usynlig kuppel. Det er rykte om et magisk septer. Den skal være en slags utgang ut av den øya. Disse tenåringene bestemmer seg for å lete etter dette mystiske septeret, og underveis lærer de en del om seg selv. Kommer de noen gang til å forandre seg og finne gode sider av seg selv, eller kommer de alltid til å være like onde som de beryktede forelderene deres?

Hvem liker vel ikke Disney?
Denne boka har et fint utgangspunkt, men dessverre er den noe slapt gjennomført. I mange år har jeg vært fan av Disney, men jeg er mer fan av old school disney (altså de gammeldagse filmene) fremfor de moderne. De nyeste disneyfilmene har mistet noe av gnisten man fikk i de eldre filmene og man blir noe lei av at alt skal være i 3D eller animert istedet for laget som en ordentlig tegnefilm. Nå virker de mest opptatt av de teknologiske utviklinene istedet for å fortelle en god historie. I de fortaptes øy møtte jeg mange kjente disneykarakterer fra 80 - 90 tallet, både de gode og onde blir nevnt og jeg kjente igjen alle.

Svake karakterer
Melissa de la Cruz har god innlevelse, ingen tvil om det, men karakterbeskrivelsene hennes kan være noe svak. Noen av dem blir for svake og karakterene manglet en del dybde. Savnet også mer humor i og med at dette er disneyrelatert og humor er deres viktigste tegn uansett hvor mørk en situasjon kan være. For oss voksne blir også handlingen veldig forutgsibart. Vi vet hva karakterene pønsker ut og hva som skjer videre lenge før det skjer og det er ikke noe som overrasker. I boka skjer det mer for de yngre leserne enn hos voksne. Spenningen er heller ikke til å ta og føle på.

De fortaptes øy er en øy full av mystikk, særinger, og nevner mange kjente og kjære disneykarakterer. Det er egentlig ikke så mye å si om denne boka i og med at den er relativt kort og da kan man ikke si så mye før noe blir røpet og det vil jeg gjerne unngå. Selv om jeg er voksen så er jeg fan av Disney fortsatt, men dette var litt i det barnsligste laget og passer nok best som høytlesning for småbarnsfamilier. Det tror jeg blir godt tatt i mot. Igjen beklager jeg for denne korte anmeldelsen, men ikke alle bøker passer til lange anmeldelser og sånn ble det med denne saken.

Ser ut som jeg bør skaffe meg den. For jeg har lenge vært nysgjerrig på boka Room i flere år. Så det er vel på tide å lese den. Jeg får skaffe meg den og lese den i februar. Takk for tilbakemelding:)