Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun er 16 år. Da Cora bare var en jentunge rømte moren, og forlot Cora i plantasjehelvetet.
Coras venn Caesar, spør om de to skal våge det samme. Flykte fra en hverdag full av frykt og endeløst slaveri.
Caesar har kontakter i den hemmelige, underjordiske jernbanen.
Jernbanen er deres vei ut av slaveriet, og etter nøye overveielse, går Cora med på Caesars forslag.
I hælene har de den nådeløse slavefangeren, Ridgeway, og han lykkes nesten alltid i å spore opp rømte slaver...
Sterk bok!
Vinner av Pulitzerprisen 2017.
Fri vilje som motsvar til Vigdis Hjorth sin roman Arv og miljø var faktisk interessant og spennende lesing. Jeg kunne ikke legge fra meg boken før den var ferdiglest. Regner med denne også vil skape debatt. Jeg har omtalt den i Reading Randi
Charlotte Salomon vokser opp i Berlin med en far som er besatt av legegjerningen, og en mor som sliter ned psyken.
Som ungdom finner hun malerkunsten, og blir, mot alle odds, tatt inn på Kunstakademiet. Noen få jøder kommer gjennom nåløyet, men mot slutten av 30-tallet, blir også kunstnerne mer og mer kneblet.
Hun finner kjærligheten, men må flykte, og til slutt er det bare kunsten som kan trøste henne i den vanskelige hverdagen.
Basert på livet til kunstneren Charlotte Salomon.
Rørende og god bok.
Speiderleiren Camp Chippewa 1962: tretten år gamle Nelson er leirens hornblåser, kalt "Hornet". Han er en outsider, er meget dyktig, og har ingen venner, men i løpet av uka endres livet til Nelson. Leirlederen, Wilbur, gir Nelson mot til å stå opp for seg selv, mens populære Jonathan har mer dulgte hensikter.
Da Nelson får nyss om lysskye aktiviteter i leiren, må han ta et vanskelig valg. Skal han la de andre speiderne slippe unna, eller skal han varsle leirsjefen? Valget han tar skal få uante konsekvenser.
Nok en god bok fra Butler om fedre, sønner, samhold og heltedåder.
Er det mulig å legge fortiden bak seg, eller vil det alltid hjemsøke deg?
Gamle minner vender tilbake
Førstebetjent Johan Rokka får mye å bryne seg på da en jente blir funnet knivstukket og drept. Dette vekkes indre demoner i live for Rokka siden denne saken minner mye gamlekjærsten hans, Fanny som forsvant etter en fest. Mens han jobber med denne saken, sliter han med gamle minner, og en tid da han var forelsket i Fanny. Denne Fanny som han aldri kom helt over. Vil han klare å fokusere på denne saken uten å bli altfor hjemsøkt av fortidens spøkelser? Mens han undersøker knivdrapet på Tindra Edvinsson, begynner han så smått å gjenoppta saken om hans kjæreste som forsvant for tjue år siden. Det disse kvinnene har til felles er at Tindra ble drept dagen etter skoleavslutningsfesten og Fanny forsvant etter en studentfest.
I tillegg møter vi en rastløs ung gutt som ikke riktig vet hva han vil i livet. Han har ingen retning eller mål å følge, og blir i ekstase da noen kommer i kontakt med ham angående diverse oppdrag. Endelig føler han tilhørighet, og føler en slags makt han lenge har lengtet etter. Denne gjengen som har rekruttert ham, er ikke mors beste barn. Dette er snakk om en kriminell bande som han får "æren" av å gjøre diverse ærender for.
Ingen interesse for persongalleriet
Dette er andre bok i Drapene i Hudviksvall og jeg har ikke lest den første som heter Ensomme sjeler. Jeg foretrekker å lese krimserier i kronologisk rekkefølge, men det er heller ingen krise da det er en ny sak i hver bok, og man blir som oftest kjent med de faste personene fra persongalleriet. Føler ikke at det er rotete om man ikke alltid leser krimserier i kronologisk rekkefølge. Det som plaget meg mest med denne boka og at den ikke falt i god jord hos meg, var at ingen av personene interesserte meg. Hvis det ikke er en eneste karakter fra persongalleriet man ikke føler conncetion med eller har noe som helst interesse for, da er det virkelig slitsomt å lese, og jeg gir aldri opp en bok. Dermed føltes dette så drygt da ingen av personene i boka engasjerte, ikke engang Johan Rokka. Han var en førstebetjent som man har lest om mange ganger før. En som er tøff, sliter med indre demoner og som ikke gir seg. Alle som tar på seg en sak i krimbøker er stort sett sånn. Hadde vært artig å lese om en klumsete og en mer laid-back etterforsker en gang, bare til forandring. Det hadde vært noe.
Det føltes veldig seigt å komme seg gjennom boka, da man har lest så mange lignende bøker fra før, og når personene ikke engasjerer i tillegg, blir man noe oppgitt. Både tittelen, omslaget og baksideteksten engasjerte meg til å lese boka, men utførelsen var en traurig affære. Dette ble for tungtrødd og lite medrivende. Det måtte mye viljestyrke til for i det hele tatt å komme seg gjennom det hele.
De som ikke har lest så mye krim tidligere, vil kanskje like denne boka bedre. Man vet aldri. Sier ikke at det er mange krimbøker ellers som er så nyskapende, for det skal mye til, men når en krimbok ikke en gang har spenningsfaktorer, er det vanskelig å leve seg inn i det hele tatt. Det høres kanskje ikke ut som om jeg liker krim, men det gjør jeg. Det er bare så innmari vanskelig å finne den rette krimboka.
Fra min blogg: I Bokhylla
Politietterforsker Fin Mcleod bor i Edinburgh. Han har opplevd en personlig tragedie, og har vært sykemeldt i lang tid. Sjefen gir ham etterhvert et ultimatum; kom tilbake på jobb, eller mist den.
Det har blitt begått et mord i byen. Et meget bestialsk mord. Ikke lenge etter begås et liknende mord. Denne gangen på Fins barndomssted, Isle of Lewis. Fin har ikke vært der på nesten 20 år, og når han nå blir beordret avgårde, kommer den vanskelige fortiden fram i dagen.
Fantastiske beskrivelser av både folk og natur. En krimgåte med meget personlige undertoner, som går langt tilbake i tid.
Besynderlig og tankevekkende horror om noen som forandrer seg mot sin vilje.
Come Closer er en veldig ukjent bok, egentlig. Jeg lere ofte etter en god horrorbok, og av og til ser jeg over forskellige horrorlister over beste horrorbøker. Jeg er alltid skeptisk til slike lister fordi hver gang jeg leser bøker som er populære, så er det sjeldent jeg liker dem av en eller annen grunn, men det skader jo heller ikke å prøve. Jeg ville også lese en horrorbok som ikke var så kjent, og jeg hadde tidligere ikke hørt om boka eller forfatteren, og det er alltid spennende å utforske ukjente forfatterskap.
Når livet tar en dyster vending ...
Dette er en spesiell bok på mange måter, både handlingen, stemningen og persongalleriet, men jeg liker det. Jeg liker filmer og bøker som er litt annerledes, og det er det for få av. Come Closer er om Amanda som er i et godt forhold med sin mann, som har en bra jobb og et fint hjem. Alt er på stell. I det siste har hun følt seg noe rar. Hun er i merkelig humør. Hun er både glad, oppgitt og sur. Det svinger veldig. Hun føler seg også noe nedfor og det er som om hun ikke kjenner seg igjen, og dette skjer gradvis. I begynnelsen bryr hun seg ikke så mye om det. Hun blir bare mer og mer likegyldig til alt. Noe som er virkelig irriterende er denne bankingen/dunkingen i veggene. Det skjer bare når hun er hjemme, og aldri når mannen er hjemme alene. Hvor kommer lyden fra og hva er årsaken til det? En dag dukker det opp en bok i posten som hun ikke har bestilt. Boka er en slags type selvhjelpsbok om demoner og besettelser. I boka er det med en test med poengskala om hvor langt man er i denne besettelsen. Denne testen forteller hvor rammet man er av denne demoniske besettelsen. Amanda ser på boka som en slags spøk, men prøver den å fortelle henne noe? I tillegg til alt dette plages Amanda av vonde drømmer, rare tanker og gjør ting som hun ikke er helt klar over. Noe som ikke er helt hennes stil. Hvorfor blir Amanda utsatt for dette, og får vi noen gang vite det?
Fascinerende hovedperson
Jeg har sett mange skrekkfilmer om personer som blir besatte av demoner, men aldri lest en bok om det. Det var kanskje på tide for dette var rått, tøft, og vilt. Den var ikke spesielt skummel, men den hadde sine småekle øyeblikk som er verdt å sjekke ut. Syntes det var spennende å lese om Amanda som ser på seg som tøff og vil kanskje at andre skal tro det, mens hun egentlig er svak og sårbar på mange måter. Hun er ikke så tøff som hun vil ha det til. Synes også det var spennende å lese om hennes relasjon til hennes ektemann, om hvor forskjellige de er og hvordan de håndterer alt så annerledes.
Dette er en bok som bare er på 168 sider og det er mye jeg gjerne vil skrive om, og ta opp i anmeldelsen, men det blir dessverre for avslørende. Dette var uansett herlig lesing og et friskt pust i alt annet jeg har lest i det siste. Jeg liker tykke og svære bøker, og jeg leser mange av dem, men denne vesle boka beviser også at færre sider har mer å s,i og det kan ha større effekt av og til. Det hadde denne. Come Closer er en stemningsfull og underholdende horror som er verdt å sjekke ut.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hvis det erkjærligheten som påføres oss sår, hvordan skal vi da helbredes?
Cheries ansikt var uttrykksløst, bortsett fra en sitring ved munnviken nå og da, som betydde hva? Hun kikket på neglene sine og bestemte seg for å bruke tennene sine til litt manikyre.
To søstre vokser opp i Rio de Janeiro. Guida er eldst, og Euridice ser opp til storesøsteren. Savnet er stort da Guida rømmer med kjæresten, og lar Euridice og foreldrene i stikken. Euridice gifter seg og får to barn, men hun vil være noe mer enn bare husmor. Hun setter i gang med det ene prosjektet etter det andre, men blir bestandig stoppet av ektemannen. Det er en mannsdominert verden de to søstrene lever i, og på hvert sitt vis prøver de å få leve sine egne liv.
Får "flashback" til Ferrantes bøker, så har du abstinenser er det bare å plukke opp denne.
Jo har nettopp gitt ut sin fjerde bok. De andre tre, har gått ganske upåaktet hen, men denne boken er annerledes. Den er selvbiografisk, og handler for det meste om barndomskompisen Georg. Han var fascinert av lidelse og katastrofer. Georg døde i fengsel, og Jo lurer litt på hvorfor han og Georg egentlig ble venner.
Etter et TV-intervju om boken, begynner det å skje uforklarlige ting rundt Jo. Noen følger med på alt han foretar seg. Hvem er det som prøver å skremme ham?
Psykologisk thriller, som bør leses i dagslys!
Han satte tomflasken fra seg på bordet og kom med en serie høylytte rap, som en rasende sjøløve som kaller på sin make.
Rashid, kalt Ricky, er velstående og utdannet ved Oxford. Hjemme i Bengal, lures foreldrene hans av kjeltringen Nadim. Han vil nemlig ha datteren gift med Ricky.
Henna er kun 13 år, men bråmoden og klar for et liv som velstående frue. Ricky tror at hans tilkommende kone er intelligent og litteraturinteressert. På bryllupsnatten får han bange anelser, og ganske riktig; Henna er analfabet, altfor ung og lat som dagen er lang.
Det eneste lyspunktet for Ricky blir datteren, Shona.
Flere år senere tar Shona et oppgjør med det latterlige forholdet mellom foreldrene. Ingen kan vel leve uten kjærlighet?
Feelgood med tankevekkende undertoner.
Slipset hang skjevt og håret strittet til alle kanter, som en hveteåker som trengte tresking.
Så bra - Ny Giv for Bokelskere.no
Om mennesker som virkelig settes på prøve.
Det er virkelig ikke meningen å kalle en bok for slitsom, men noen bøker blir man nesten helt utkjørt av. Her var det mye som skjedde og mange karakterer man blir fort knyttet til. Det var mange karakterer å like, og som man vil bare det beste for. Når boka er over, er man nesten utslitt, fordi det er mye som skjer underveis mens man leser, og man blir så involvert i livet til karakterene i boka.
En by full av tøffinger
Bjørnstad er en liten by i en skog som består av kulde og et sterkt hockeymiljø. Innbyggerne er folk som er veldig sta, stolte og som tåler det meste. De holder ting for seg selv og er noe fåmælte. Det er et folk som tåler et støyt. De fleste innbyggerne har noe med hockeymiljøet å gjøre, både frivillig og ufrivillig. Enten er det juniorer som spiller selv, ellers så har de et familiemedlem som spiller eller jobber for klubben. Det er hockeyen som holder Bjørnstad i live. Jobber man ikke i hockeyklubben, ender de opp i en fabrikk. Det er en by med lite av fremtidsmuligheter. Derfor er det så viktig å holde hockeyklubben i gang. Men noe skjer som gjør at det oppstår en splittelse mellom innbyggerne i byen, og de får det vanskelig med å velge hvem de skal tro på, for de strever med å tro at noe slikt har skjedd. Hvem sin versjon kommer de til å holde med? Vil byen og hockeymiljøet bli som før igjen?
Jeg har nevnt i tidligere innlegg at Bjørnstad minner meg litt om Tv-serien Friday Night Lights (2006 - 2011), som jeg så alle episodene av. I Friday Night Lights er det amerikansk fotball som er i fokus, men i Bjørnstad er det hockey. Til tross for forskjellige sportsgrener, minner miljøet meg om det samme. Mye konflikter som oppstår både på banen og utenfor banen. Offisielle problemer, og problemer som dukker opp internt. Hvor mye man elsker sporten, og hvor mye enkelte ofrer for å oppnå den de vil være, og for å ta vare på sitt rykte. Vennskap som styrkes og som settes på prøve.
Filosoferende skrivemåte
Backman skriver fra mange forskjellige perspektiver istedet for å holde seg til bare en synsvinkel. Jeg foretrekker å lese bøker som blir fortalt fra flere forskjellige perspektiver, og synes ikke det er rotete i det hele tatt. Da har jeg det lettere for å leve meg inn i boka, og få en større mulighet til å bli bedre kjent med persongalleriet. Det gjør personene mer levende og tar større form. Det var også mange karakterer å bli glade i, blant annet Sune, Amat og Maya. Helt forskjellige karakterer, men lune, gode og filosoferende på hver sin måte. De stakk seg sterkest ut i persongalleriet og man blir lett knyttet til dem. Det er mange man føler en stor omsorg for. Jeg liker også hvordan Backman plotter inn filosofiske avbrekk inn i handlingen.
Da jeg først begynte å lese denne boka, trodde jeg dette ville bli en tørr bok med bare sportssnakk, men det var det ikke Dette er en svært menneskelig roman om mennesker som prøver å gjøre det riktige, men av og til skjærer det seg. Man blir kjent med dem på godt og vondt, og boka består av karakterer man ikke glemmer med det første. Bjørnstad er første bok i en planlagt serie, og jeg vil svært gjerne lese neste bok når den kommer ut.
Fra min blogg: I Bokhylla
- jeg har gikt i skulderen og i kneet. Skulderen er brukket to ganger. Legene rørte den ikke, tok bare røntgen. Jeg har hatt minst to operasjoner for stær, men jeg har aldri hatt et hull i tennene. Se selv. Hun åpnet munnen. Riktig nok, ingen plomber, ikke så rart kanskje, når du ikke har en tann i munnen.
Lille Anni bor sammen med Bror hos fosterforeldre. Anni vet ingenting om sine biologiske foreldre. Ikke Bror heller.
Som voksen og mor, prøver Anni å lete seg fram til sannheten om moren, men bør man finne svar på alt?
Lavmælt og nydelige beskrivelser, som alltid, men synes det var litt vel ullent til tider.
Sist sett
