Bokelskere.no

Dette er en kort men en meget sterk roman, som vekker et sinne og en fortvilelse over hvor urettferdig verden er. Samtidig er dette en umiskjennelig Stranger roman. Jeg har lest alt det han har skrevet og kjenner igjen måter å beskrive ting på fra mnem. For eksempel beskrivelsen av da Mikael løper gjennom et område som har blitt bombet og vi “får se” mer av omgivelsene enn andre forfattere ville lagt inn:

Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.

Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:

For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.

Vakkert, lyrisk og tankevekkende.

Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

For å begynne med slutten først så har herr Stranger avsluttet boken med forslag til anmeldelse. Der er fem stykker som går fra Svært negativ, på en usaklig måte til Overveldende positiv, på en usaklig måte. Så hvis vi da hopper til Positiv, står det som følger:

Sjenerøs og mangfoldig.
Mnem er en roman helt uten om det vanlige. Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste en så mangslungen, leseverdig og sjenerøs roman. Sist gang jeg leste noe så vakkert, morsomt og variert som i denne boken, for her byr forfatteren på alt fra spenningsromanen til kortprosa og tegneserier i ett flettverk i fortellinger …

Jeg skal stoppe der, men les gjerne hele på side 502 for den dekker absolutt hva jeg har tenkt å si i dag. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Nok en italiensk forfatter som skriver om/fra Napoli.

Rosa sitter ved dødsleiet til moren, Vincenzina. Hun minnes både sin egen og morens barndom i tillegg til morens møte med faren. Vincenzina var nemlig ikke god nok for mannens familie, men de trosset Rafaeles mor, og bosatte seg i den fattige åsen i Napoli.
Fortellingen har utrolig mange personer, og det er ikke alltid lett å holde styr på alle sammen gjennom galskap, overgrep, kjærlighet og sykdom.

Synes boka var veldig rotete. Hoppet i tid i hytt og pine. Klarte ikke å henge med i svingene, dessverre.

Jeg har lest 61 av de, det var ikke bra. Men det var flere der jeg bevisst ikke har lest, da de absolutt ikke har appellert til meg i det hele tatt. Synes det var et merkelig utvalg.

Denne boka ble ikke som forventet.. mer i min omtale her

Bian Shen er av den typen bok det er vanskelig å skrive omtale om. Den er for stor, for vakker og for omfattende. En kan sette ord på små ting, på deler av den og på følelsene en sitter igjen med. Men hele boken er det vanskelig å finne ord for. Og så skal de komme to til! Jeg skulle virkelig ønske de hadde kommet ut nå alle tre, for denne historien MÅ jeg vite mer om, og ikke minst slutten på.

Jeg synes språket er fint, spenningskurven er bratt og passer en thriller og jeg får vite noe, men stadig ikke alt. Boken slutter også på en måte (som jeg overhodet ikke skal skrive om) som gjør at du håper forfatteren vil være så snill å skrive neste bok veldig fort!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Samuel er 18 år. Han bor sammen med moren, og har droppet ut av skolen. Moren er både skuffet og oppgitt over ham. Da hun finner en pakke med narkotika på rommet hans, kaster hun ham ut. Narkotikaen havner i søppelbilen, og Samuel på flykte. Han havner i den svenske skjærgården, og får jobb som personlig assistent for en hjerneskadd gutt.

Kriminalinspektør Manfred Olsson har fått to drapssaker å bryne seg på. Det dreier seg om narkotikahandel. I tillegg har Manfred en personlig tragedie han må hanskes med.

Oppholdet i den svenske skjærgården tar en forferdelig vending, og da kriminalinspektør Manfred Olsson, kommer over Samuel, må han kontakte adferdsforsker Hanne for å løse saken.

Fengende krim fra prisbelønt forfatter.

Dette er første boken i Lansetrilogien og jeg gleder meg til å lese videre. Boken slutter med på et punkt hvor man gjerne vil vite hva som skjer. Det gjør forventningen til neste bok større.

For dette var en meget spennende bok, med en god del detaljer som var friske og nyskapende. Her er hemmelige tunneler, viktige maleri, irriterende lærere, mobbing, nazister, spillreferanser, magi og vennskap i en god blanding. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Ørjan Karlsson har skapt et virkelig bra univers og fylt det med en virkelig god historie. Det er klart man ofte blir ekstra interessert i en bok når man nettopp har hørt en engasjert forfatter fortelle om den, men denne boken kan stå på egne ben. Les den selv hvis du er voksen og gi den videre til tenåringen din, eller virkelig grip fatt i den hvis du hører til målgruppen. Dette er som sagt en kul bok!

Les resten av omtalen på bloggen min Betraktninger

Jeg fant fort ut at det var ingen bok for meg. Den tar opp et viktig tema som ensomhet, som er et aktuelt tema for mange, men likte ikke språket og syntes det ble for forutsigbart. Fint at andre liker den og setter pris på boka. Jeg er en kresen leser og samtidig respekterer jeg det andre liker, og er så ærlig jeg kan være. Å lese og skrive om bøkene jeg leser har lenge vært en hobby jeg trives med. Så det er lov å være uenig. Alt godt. =)

Roseanne har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv på psykiatrisk sykehus. Nå begynner hun å nærme seg 100 år. Som ung, var hun en av de vakreste jentene i Sligo. Hvor gikk det galt? Det er det legen til Roseanne, William Grene, prøver å finne ut. Journalen til Roseanne er nemlig så og si uleselig, grunnet rotteinvasjon. Dr. Grene skal nemlig finne ut om Roseanne er klar til å komme tilbake til samfunnet. Han har vært Roseannes lege i mange år, men det er først nå han blir ordentlig kjent med den gamle damen. Dette skal endre ham for all fremtid.

Roseanne vokste opp i Vest-Irland på begynnelsen av 1900-tallet, og gjennom hennes notater, kommer borgerkrig, kvinnefiendtlighet og historier om den katolske kirken til overflaten.

Meget interessant om, for meg, ukjente hendelser.

Jeg klarte 5 punkter i mars :-). Mange bra bøker.
Har fått med meg bla. "Ut og stjæle hester" som jo kommer som film i år og "Tom Sawyer" som gjør meg nostalgisk. Fikk denne anbefalt av faren min da jeg var bare jentungen.
I april har jeg ikke helt bestemt hva jeg skal lese, men har mye bra på lur. Akkurat nå leser jeg "Mengele zoo" for punktet Climate fiction. Ellers har jeg "Og skipet siglar vidare" for punktet A debut novel.
Så heldige vi er som er glade i å lese. Så mye spennende å velge av. Kanskje blir det Dan Brown, eller Unni Lindell eller...
Kos dere med lesingen og utfordringen i april også :-)

Bari på 80-tallet.
Maria er lillesøster til to eldre brødre. Hun er annerledes enn de andre jentene i området; vill, trassig, smart og lidenskapelig. På skolen har hun ingen venninner, men Michele kommer hun godt overens med. Det er ikke problemfritt, for familiene til de to unge, er bitre fiender. Faren til Maria er ikke til å spøke med, og når vennskap går over i voldsom kjærlighet, blir det hele en umulighet av dimensjoner.

Man får litt Ferrante-vibber av denne, men den når ikke opp til Napolikvartetten.

Ellen har fått jobb som sykepleier på asylet Ambergate. Året er 1956, og Ellen er sjokkert over behandlingen enkelte av de innlagte blir utsatt for. En av dem er unge Amy, som har blitt tvangsinnlagt av faren. Hun har ingen psykisk lidelse såvidt Ellen kan bedømme, men legen holder på sitt.

Femti år senere, utforsker Sarah det nedlagte asylet. Hun håper å skrive en bok om stedet. På et loftsrom finner hun en haug kofferter, som tydeligvis har tilhørt de tidligere pasientene. I en av dem finnes en fortelling om en tragedie som fremdeles kan ryddes opp i.

Underholdende og interessant om forholdene på en mentalinstitusjon, og hvor maktesløse pasientene var ovenfor egne familier og legene.

Anbefaler denne, altså! Mange lag og uventede vendinger.

Irene og Gary skal bygge hytte. Stedet er Kenai-halvøya i Alaska. Som vanlig har Gary store vyer, men planene hans er sjelden gjennomtenkt, og hytteprosjektet, blir en strevsom affære. De har vært gift i tretti år, ungene har flyttet ut, men ekteskapet er ikke som det burde. Det er fullt av bitterhet, drømmer som har uteblitt, og en tragedie i fortiden.
Datteren, Rhoda, er samboer med tannlegen, Jim, og venter på at han skal fri. Hun vil gifte seg på Hawaii, men så aner hun ugler i mosen. Hos broren, Mark, er det lite å hente. Han er enten ute og fisker, eller røyker marihuana med samboeren, Karen.
Så er det turistene, Carl og Monique, som setter det lille samfunnet på hodet.

Et barskt miljø, hvor tragedien truer både i fortid og nåtid.
Dyster om mennesker som sliter mentalt. Kunne ønsket litt mer bakgrunnsinfo.

Når man leser krim, handler det ofte om fortid som inntar nåtid. Det gjelder Høstdåd også ...

I 1990 skjedde det noe veldig tragisk. En vennegjeng samles før livet og fremtiden skiller dem. De begynner å bli voksne, og det er på tide å ta tak i livet. Denne kvelden samles de for å tilbringe ekstra tid før deres vei som nevnt skilles, men kommer vennskapet deres til å vare evig? Vennskapet settes på prøve da samme kveld en av dem blir funnet død. Var det en ulykke, eller har noen skylden?

En erfaren politietterforsker blir satt på prøve i bygda
27 år senere får bygda en ny politikvinne, og det er Anna Vesper fra Stockholm. Hun skal ta over for Henry Morell som har jobbet der i mange år, og har blitt en original for bygda. Han har det vanskelig med å slippe tak i jobben, men kommer han til å vise henne tillit, og gi henne arbeidsro? Samtidig føler hun at hun blir frosset ut av kollegaer fordi hun er ny og stotrer av og til, spesielt når hun skal si noe viktig. Kommer hun til å vinne deres respekt, eller kommer det til å bli for mye korrupsjon? Korrupsjon kommer i dagslys da en kvinne snakker med henne om hennes sønn som døde for 27 år siden. Andre mener det var en ulykke, mens moren hans mener noe annet. Anna Vesper selv blir nysgjerrig når det gjelder denne saken som bygda ikke helt har kommet over. Er det verdt å ta en titt i den gamle mappen, eller kommer hun til å angre?

Anders de la Motte er et navn som er blitt mye lagt merke til i det siste. Selv har jeg ikke lest noe av ham før, men har alltid hatt lyst til å prøve og lese bøkene hans. Høstdåd er ikke den sterkeste krimboka jeg har lest, hverken i år eller tidligere, men den er veldig lettlest til å være en stor bok på over fem hundre sider. Den virker stor, men den er ikke tung i det hele tatt, og sidene flyter nesten av seg selv. Jeg liker bøker der fortid møter nåtid, men av og til kan det også bli for mange av dem, for ofte. De fleste krimbøkene jeg har lest i det siste har bestått av fortid møter nåtid konsept, og noen ganger kan det bli trøttende i lengden. Dette gjelder spesielt krimsjangeren.

Korrupte kollegaer eller bare falsk alarm?
Denne gang var det ikke saken som interesserte meg, men selve persongalleriet. Man blir som nevnt godt kjent med alle, på godt og vondt, og man får en god følelse av hvem man kan stole på, og ikke. Det er også lett å sette seg selv i Anna sine sko. Det må være utfordrende å ha mistet sin eksmann i kreft, samtidig hanskes med en tverr tenåringsdatter, som bærer på en like stor sorg som moren. Sammen prøver de å finne tonen og få hverdagen til å gå rundt sammen med hunden, Milo. Man blir også veldig nysgjerrig på kollegaene til Anna. Hva er det de skjuler, og er det noe de skjuler i det hele tatt? Det var mest spennende å lese om var Henry Morell som prøver å trekke i tråder, selv om han er i ferd med å gå av, og intre rollen som pensjonist. Persongalleriet er stort, og det er mange å holde styr på. Forfatteren presenterer dem for oss på en oversiktelig måte.

Her er det de gode folkene mot de onde. Hvem har gode hensikter og ikke? Er det for sent å løse en gammel sak? Høstdåd er en fin krim å få med seg, men den er kanskje ikke realistisk nok for alle.

Fra min blogg: I Bokhylla

Samuel, en ung mann, har dødd i en bilulykke. En forfatter intervjuer Samuels omgangskrets for å tette hullene i historien. Kjæreste, bestevenn, familemedlemmer, naboer og bekjente. De tegner et bilde av Samuel, men også av seg selv.
Hvorfor mistet Samuel kontakten med bestevennen Vandad og kjæresten Laide?
Husker personene hvordan Samuel egentlig var? Hvorfor er forfatteren så interessert i Samuels historie?

God historie. Selv om fortellerstemmene veksler, går det greit å henge med når man kommer inn i det. Interessant å se hvor forskjellig personer ser på andre.

Boka fikk Augustprisen i 2015.

Elizabeth ankommer Aleppo sammen med faren for å hjelpe armenske flyktninger. Året er 1915. Her møter Elizabeth Armen, en armensk ingeniør. Han er på flukt, og de to forelsker seg, men de blir raskt adskilt av krigens omstendigheter.

I nåtid, nøster Laura opp i besteforeldrenes fortid. Hun reiser til Syria for å løse en hemmelighet, som har vært gjemt i generasjoner.

En roman basert på historiske hendelser, som ikke er så kjent. Interessant og godt skrevet.

Enig - gav opp boken etter et par kapitler... Boka om Ove var bra, men denne gadd jeg ikke lese nei...