Bokelskere.no

Prøv å spørre her. De tar sjelden feil og har mye kunnskap. Jeg har selv spurt og fått riktig svar av dem, selv om mine forklaringer var langt mindre detaljerte enn de du har der. Lykke til!

Som denne boka fikk hjertet mitt til å slå. Jeg satt med dunkende puls i tre hundre raske sider. Jeg slappet ikke av en gang. Jeg liker språket, knallbra. Enig i alt du skriver, fantastisk.

Det ser faktisk ut som en åpen bok etter å ha stirret en god stund. Fascinerende.

Jeg fant enda en: Kirsebærbrennevin. Den synes jeg høres litt god ut, om ikke veldig sterk..

Jeg lo høyt da jeg kom til vertshuset "Busken"...

Ola Jørgensen har laget en spilleliste på spotify.

Og her har du enda en gammel tråd med boktips på gode klassikere på under to hundre sider.

Her er det en som har laga ei fin fin liste med bøker på under hundre sider.

Ellers kan jeg anbefale Klassikeren som har kommet ut i år.

Ein vakker dag av Anna Gavalda er fin og liten. Handler om tre voksne søsken som samles og har det kos.

Naiv. Super av Erlend Loe er en kjent tittel for de fleste. Lettlest og morsom.

Her & her finner du tidligere diskusjoner om gode nynorske bøker.

Denne lille godbiten er så vannvittig bra. Sykt bra. "Å hyle mot månen" bra. Smart. Rask. Og filmen er også bra. Sykt bra. Bedre. Og Brad Pitt i filmen, halloooo. Les. Se.

For meg er det (litt usaklig dette, men KjellG har notert så fine punkter under):

• Dickens skildring av sola, himmelen og stjernene (dette er noe han kan. Sett det flere steder nå i de jeg har lest.)

• Kvinnene som besvimer i alle bøkene, noen så høflig og krabber under bordet og gjør det så de ikke er i veien.

• De søte, uskyldige pikene som jeg er sikker Dickens var svak for.

• Karakterenes avslappede holdning til alkohol.

• De sterke vennskapene.

• At Dickens ikke er redd for å la karakterene vise at de rødmer, og det ofte.

Dette har gått igjen i de fire bøkene jeg har lest, og jeg tviler ikke på at jeg finner de i resten også. Litt usaklige detaljerte punkter, men de er med på det som gjør at jeg liker Dickens.

Sam Weller tar helt av. En "gullkarakter" med fryktelig svarte vitser! En klar favoritt. Litt synd han ikke var med helt fra starten av for det var etter at han kom jeg lo og smilte mest.

Flere sitat. Jeg har passet på å ikke sitere noe som allerede er sitert i de andre utgavene.

Jeg ler ofte høyt når jeg leser. Det er sjelden jeg ler til jeg griner og må ta en pause for å tørke vekk tårene så jeg kan se bokstavene. Jeg er svak for katastrofer, misforståelser og klomsete hendelser og det er Pickwick fullstappet med. Det jeg falt mest for er navnet på kapitlene, som denne:

Hvordan Winkle istedenfor å skyte på en due og drepe en kråke, skjøt på en kråke og drepte en due.

Jeg hikster. Midt i blinken for meg og min tåpelige humor. Bok to i den norske oversettelser venter på meg i hylla. "Hurra! Bravo!" som de sier flere steder i vill begeistring.. :) At Dickens begynte å skrive disse da han var bare 24 år, tre år eldre enn meg, synes jeg er imponerende.

Med og uten alkohol: limonade, te(du store min så mye te de drikker i England), kaffe, "cherry brandy", likør, champagne, og "gin med en duftende essens av kryddernellik,"...