Bokelskere.no

Morsomt tiltak!

Jeg vet ikke hvor ukjent hun egentlig er, men jeg har lyst til å slå et slag for Irene Nemirovsky. For det første skriver hun helt fantastisk rent språklig! For det andre er det et intenst driv over historiene hennes. Selv endte hun sitt liv i en tysk konsentrasjonsleir under andre verdenskrig fordi hun var jøde.

Foreløpig er det bare fire av hennes bøker som er oversatt til norsk. Den mest kjente er nok "Storm i juni". Et mesterverk, synes jeg! Hun har også skrevet bøkene "Hett blod", "Sjelenes herre" og "David Golder". Samtlige bøker fortjener terningkast seks etter min mening, og det er sjelden en og samme forfatter presterer så mange og gode bøker på dette nivået!

Året er 1933 og søsknene Viggo og Vita har sammen med foreldrene sine nylig flyttet til Brønshøj, en finere bydel i København enn den de har flyttet fra. Foreldrene er sosialdemokrater og spesielt faren er svært opptatt av politikk.

I bydelen befinner det seg også et rikmannsstrøk, og der bor Max, eller Maximillian som han egentlig heter. Han og Viggo går i samme klasse, og egentlig mot alle odds – i datidens øyne - blir de to venner. Guttene er 15 år, og dels knyttes de sammen av fascinasjon og dels av aggresjon. De sloss, drikker seg fulle sammen for første gang, opplever sin seksuelle debut hos prostituerte og har forbindelser til kinodirektør Thomsen som vi aner ikke har rent mel i posen, samt Skyte-Leif, som lever litt på siden av det etablerte samfunnet. Max sørger stort sett for at det meste skjer på hans premisser. Viggo går med på dette fordi det er Max – ikke han – som har penger. Selv Ulla, som er billettlukedame på Thomsens kino, er egentlig Max´ fordi han en gang har hatt noe gående med henne. Viggo elsker Ulla, men Ulla elsker en annen skal det vise seg …

Viggos søster Vita forelsker seg i Max med det vakre kornblonde håret, og det er en forelskelse som overlever mange års adskillelse. Foreldrene til Max flytter nemlig til England, og dermed skilles veiene for de tre ungdommene i mer enn 10 år.

Først etter at krigen er godt i gang og tyskerne har okkupert Danmark, møtes Max og Vita igjen. Dette blir starten på et lidenskapelig forhold og en forlovelse. Vita har gått inn i motstandsbevegelsen og jobber ved siden av sine sykepleierstudier som illegal kurer. Lenge lar hun være å si noe, men til slutt involverer hun Max. Max bestemmer seg for å bli med i motstandsbevegelsen. Siden går det meste veldig, veldig galt …

Viggo og Max´ veier møtes mange år senere, og det skal bli fatalt for dem begge. Tidligere maktforhold forrykkes, og ingen ting blir det samme mer.

Max´datter Milly oppsøker Viggo i Kuradasi, hvor han har slått seg ned på sine eldre dager. Viggo har rukket å bli rundt 90 år. Max er død og hun jakter på alle millionene hun antar at faren må ha hatt. Hun går ut fra at Viggo sitter med opplysninger som kan føre til at hun finner pengene. Spørsmålet er om hun er villig til å betale prisen for å få omkalfatret alt hun har trodd på …

Boka er både godt skrevet og svært lettlest. Dessuten er fortellerstilen lett humoristisk, noe som i grunnen var helt greit, selv om temaet i boka tidvis var nokså alvorlig. Selv om jeg vil vurdere den til terningkast fem, ble jeg likevel litt skuffet over den. Eller kanskje jeg mer opplevde at den ikke helt svarte til forventningene. På smussomslaget presenteres boka som ”kjærlighetshistorie, krim og historisk roman i en flott blanding”, og ”et plott så overraskende at det nesten overgår Christian Jungersens Unntaket”. Videre sammenlignes boka med filmen ”Flammen og Citronen”. Alle disse uttalelsene gir et inntrykk av at man sitter med et mesterverk i hendene, og det var det ikke. I det hele tatt å sammenligne plottet i denne boka med ”Unntaket” er helt feil! Derimot er det riktig at dette er en historisk roman om en skjebnesvanger tid i Danmarks historie, og at den handler om et svik så stort at det er helt ubegripelig. Boka handler også om hva som skjer mellom mennesker som i utgangspunktet har en tilhørighet seg i mellom, men som gjør ulike valg. Jeg ble veldig glad i hovedpersonene i boka, med enkelte unntak selvsagt. For øvrig syntes jeg det var litt for enkelt å gjette seg til løsningen underveis. Det gjorde at oppklaringen ikke kom veldig overraskende på meg. Like fullt en fin roman som jeg er glad jeg fikk med meg! Kanskje skyldes dette aller mest min interesse for andre verdenskrig.

Kunne eg tilføye: Mønsteret rakner av Chinua Achebe?

Å! Er det skrevet en fortsettelse! Den MÅ jeg rett og slett få med meg! Takk for tipset!

Jeg tror ikke denne scenen er tatt fra Hellemyrsfolket. Det var vel først og fremst besteforeldrene til Sjur Gabriel som drakk? Jeg kan i alle fall ikke huske at alkoholisme var det som plaget de kommende generasjonene i slekten. De hadde riktignok mange andre plager som følge av fattigdom og manglende muligheter for å komme løs fra sin klasse, men ikke dette også ... ?

;-) Hellemyrsfolket bør du absolutt få med deg! Jeg leste den for første gang i fjor. Valgte å ta den som lydbok (dvs. den er i dire deler), og FOR en leseopplevelse! Rekommanderes!

Paasilinna er også en av mine helt store favoritter! Og du har helt sikkert rett i at det er best å lese bøkene på svensk! Jeg har heldigvis er par uleste av ham liggende! Dem skal jeg spare til i sommer!!!! ;-)

Den boka har jeg kjøpt etter anbefaling fra deg! Den ligger og godgjør seg nå og det er ikke lenge igjen til jeg tar fatt på den. Det gleder meg at han har skrevet flere bøker! ;-)

Ja, er ikke det bare herlig!!!!??? Det er ikke veldig ofte jeg faller hodestups for "nye" forfattere, men jeg hadde et par slike opplevelser i 2008. Først oppdaget jeg Ian McEwan og det førte til at jeg kastet meg over alle hans bøker. Dvs. jeg har fremdeles et par stk. igjen som har blitt liggende fordi jeg har sett filmene først. Deretter oppdaget jeg Irene Nemirovsky. Begge disse forfatterne har for meg blitt stående som noe av det beste som har skjedd i løpet av det siste ti-året - innen litteraturen, altså. ;-) Det er liksom helt på høyde med min oppdagelse av f.eks Milan Kundera og Albert Camus på 80-tallet, og Paul Auster på 90-tallet. I nyere tid synes jeg det kommer enormt mye god litteratur fra Midt-Østen, Asia og den tredje verden. Det er bare å ta for seg av herlighetene! ;-)

Bøkene (Min Kamp) til Karl Ove Knausgård har rørt meg dypt. Spesielt gjelder dette når han beskriver sitt forhold til faren. Enkelte ganger var det fysisk vondt å lese det han skrev, fordi han var så til de grader selvutleverende om svært, svært personlige ting.

Jeg er så enig! Jeg elsker Nærums bøker, men Monster var og ble drit kjedelig!

Jeg innrømmer gladelig at det først og fremst er positive omtaler som trigger min lyst til å lese spesielle bøker. Og jeg synes det er herlig å gi seg fullstendig hen til en bok! Noen ganger blir jeg sikkert i overkant begeistret for enkelte bøker, men hva er i så fall problemet?

De gangene jeg kommer over negative omtaler av bøker fra helt ukjente forfattere, fører nok dette til at jeg kanskje aldri stifter bekjentskap med vedkommende. Med mindre det skulle dukke opp noen som faktisk omtaler vedkommende bok svært positivt, og hvor jeg har erfart at det har kommet mange gode tips tidligere. Er det derimot tale om negative bokomtaler av bøker fra noen av mine yndlingsforfattere, blåser jeg i dem. Bøkene blir lest uansett! Det er ikke dermed sagt at jeg alltid blir like begeistret, men de blir lest!

De vanskeligste tilfellene er nok der jeg selv har lest en glitrende debutroman av en forfatter. Så kommer oppfølgeren, og den får negative kritikker. Litt for ofte i det siste har jeg erfart at jeg har vært enig med kritikerne. Derfor gjør jeg nå mye bedre research før jeg gidder å kjøpe en ny bok ... En ting er liksom å bomme på en bok man har kjøpt på salg, men å bomme på en bok man har punget ut mellom 3 og 400 kroner for - det ergrer meg dypt! ;-)

Filmen er faktisk meget god! Du kan bare glede deg!

Hiroko Tanaka er 21 år. Året er 1945 og vi befinner oss i Nagasaki. På tross av krigens dysterhet og at en helt ny bombe har blitt sluppet over Hiroshima et par dager før, planlegger Hiroko og tyskeren Konrad Weiss å gifte seg. Men så skjer det fatale. En ny atombombe slippes over Nagasaki, og absolutt alt som noen gang har betydd noe for Hiroko, raderes med ett bort. Konrad dør, byen hun elsker ødelegges, all familie og venner er borte, livet hennes … ingenting er tilbake. Selv er Hiroko merket for livet. Silkekimonoen med fuglemønster på ryggen, som hun hadde på seg i det øyeblikket bomben eksploderte, har brent seg fast i huden hennes. Og man er dessuten usikker på om stråleofrene etter bomben i det hele tatt kan føde normale barn …

Et par år senere er Hiroko i Dehli. Hun oppsøker Konrads søster og hennes mann; Elisabeth og James. Lite skulle hun da ane hvilken vending livet hennes skulle ta, og at hun skulle ende opp med å gifte seg med Sajjad Ashraf, James´ indiske tjener. Skjønt rett etter kastes de britiske koloniherrene ut av India, landet deles i to og Hirokos indiske ektemann er plutselig blitt pakistansk.

Gjennom flere generasjoner følger vi familiene Weiss og Ashraf, fra kontinent til kontinent. Samtidig fortelles historien om tilspissingen mellom Vesten og den muslimske verden - ikke minst om amerikanernes økende paranoia etter 11. september 2001 og hvilke konsekvenser dette får for enkeltskjebner. Så sterk er nemlig paranoiaen at man fjerner en rekke ”elementer” i samfunnet …. ”sånn for sikkerhets skyld” … Og muslimer fra Afghanistan har ingen sjanser i dette landet. Vanlige rettssikkerhetsgarantier gjelder ganske enkelt ikke for disse menneskene. Ble de igjen i USA, risikerte de å bli arrestert. Flyktet de, var det et bevis på deres skyld. Parallellene til hekseprosessene for flere hundre år siden er nærliggende. Hvis heksene druknet og dermed døde, var de uskyldige. Ellers ble de brent. De hadde mao. ikke en sjanse. Guantanamo og orange kjeledresser venter for dem som blir tatt ...

Jeg er ganske enkelt imponert over den pakistanske forfatteren Kamila Shamsies evne til å turnere den ene kulturen etter den andre i boka! Alle historiens fasetter er fortalt med en meget stor troverdighet, enten det dreier seg om britisk koloniherredømme, den typisk japanske folkesjelen, forholdene i India og Pakistan etter selvstendigheten og delingen i 1947, unggutters lefling med fundamentalistiske krefter i Afghanistans brennende ørken, den typiske New Yorkers folkesjel, amerikanernes paranoia etter 11. september 2001 og virkningen av dette på lovlige og ulovlige innvandrere fra Afghanistan. Og ikke en gang faller forfatteren for fristelsen til å gli over i det klisjefylte! I tillegg til at boka er meget godt skrevet, er dette en skikkelig pageturner. Jeg hadde store vanskeligheter med å legge den fra meg underveis.

Kamila Shamsie har skrevet flere bøker som hun har mottatt mange priser for, men ”Brente skygger” er den første som er oversatt til norsk. Jeg gleder meg veldig til flere av bøkene hennes blir oversatt!

Jeg er veldig enig med deg! Forfatterens egen historie overskygger omtrent alt hun har skrevet.

Morsomt at flere får øynene opp for denne fantastiske forfatteren! Har du lest flere av bøkene hennes? Jeg har lest de fire som er oversatt til norsk. Her har jeg samlet mine bokomtaler:

Irene Nemirovsky

Da jeg oppdaget at det ikke var skrevet en eneste kommentar om denne boka, tenkte jeg at dette må sannelig noen gjøre noe med!

Det er noen år siden jeg leste denne boka, men jeg glemmer likevel ikke hvordan jeg skogglo meg gjennom den. Alt fra beskrivelsen av den lille gutten som ikke liker noe som helst, men som plutselig går inn for å ta innersvingen på foreldrene sine. Fra den dagen han bestemmer seg for at rå østers skal gå ned på høykant, skal mat komme til å stå i sentrum i resten av hans liv.

Forfatteren jobber seg møysommelig opp fra oppvasken i de kjipeste restauranter til å bli en virkelig anerkjent kokk. Gjennom boka fravristes den ene hemmeligheten etter den andre i restaurantbransjen. Visste du forresten hvorfor man aldri bør velge fisk som dagens på en søndag eller mandag? Tenk deg at de ferste råvarene er levert kanskje så sent som torsdag om du er heldig, og har ligget på kjøla hvor dørene har gått opp og igjen minst tusen ganger før den ligger på fatet ditt som "dagens" på søndag ... Da får du nemlig ikke lyst på fisk! Og bestiller du biff som "well done" - vær da sikker på at du får det dårligste stykke kjøtt som kan oppdrives på dette kjøkkenet!

Eller visste du hvorfor maten du lager hjemme på ditt eget kjøkken aldri kan bli den samme som på en fin restaurant? På en fin restaurant bruker man aldri lettprodukter ... Sånn er det med DEN saken ... Og så er det selvsagt noe med sjalottlauk og garnityr!

Med humor og vidd beskrives hverdagen på kjøkkenet. Og trodde du at intriger kun var noe som foregikk på kvinnearbeidsplasser, tar du skammelig feil! Det er bare litt mer komplisert når intrigene oppstår mellom menn som har de skarpeste kniver som sine viktigste arbeidsredskaper ... Den tøffeste kokken har flest og styggest kutt og brannsår på hendene sine.

Dersom du er glad i mat og lurer på hva som egentlig foregår i kulissene når du besøker en fin restaurant, er dette boka for deg! Jeg for min del har kjøpt 10-15 eksemplarer av denne boka. Personlig har jeg kun et eksemplar selv - resten er gitt bort i presanger. ;-)

Jeg har kjøpt denne boka og ser frem til å lese den! ;-)

Du høres fullstendig normal ut, synes jeg! I motsatt fall er det MANGE gærninger her ... ;-)

He-he ... Hardy-guttene ja ... Dette vekker mange gamle minner fra en fordums ungdomstid. Min hang til lister begynte nok den gangen - da jeg skulle holde orden på hvilke bøker jeg hadde lest og hvilke som gjensto. Sirlige lister ble ført over leste bøker i seriene om Hardy-guttene, Frøken Detektiv, Fem-bøkene, Det hemmelige S, Zane Greys cowboy-bøker (sikkert minst 100 bøker i den serien) etc., etc. På den tiden skulle det ikke så mye til før noe ble ansett som "vovet", og det er som du sier: Hardy-guttene - og for den saks skyld Frøken Detektiv - var helt aseksuelle ... Sånn sett representerte serien om Angelique noe ekstraordinært spennende i 13 års-alderen! ;-)