Noen ting må man holde tett om, selv om skammen omtrent ikke er til å bære. For hva vil skje dersom familiens hemmelighet kommer ut?
Kaia er ensom, bestevenninnen har fått seg kjæreste og har ikke tid til andre mennesker i sitt liv akkurat nå. Isabell kommer trampende inn i Kaias liv, og hun er tilsynelatende ikke redd for noe. Vil Kaia være vennen hennes? Problemet er den store, grå elefanten. Den havner ofte kommer i veien for vennskapet deres.
Hvor kommer mitt eksemplar av boken fra?
Boken ble lånt på mitt lokale bibliotek ved en ren . Jeg tenkte jeg skulle raske med meg en, for meg, helt ukjent bok, og lese den. Valget falt på denne 96 sider lange korte romanen på vers av Saanum.
Lettlest bok, vanskelig tema
Kari Saanum har allerede med overskriften implisert at hovedpersonen Kaia er preget av noe som ikke skal snakkes om. Elefanten er et hinder i mange situasjoner, både i Kaias forhold til sine foreldre, og hennes nærmiljø. En må trå varsomt skal man klare å snike seg forbi den digre elefanten.
Temaet boken tar for seg er alkoholisme i hjemmet, det vonde og hemmelige som ties ihjel. Hva vil skje den dagen noen ikke lenger orker å bære på familiens hemmelighet? Som en motvekt til hovedpersonen Kaia, som er ensom, stille og usikker, introduseres leseren for Isabell. Isabell er uredd og sosial av seg, hun ser Kaia og bryr seg om henne. Saanum viser med Isabell hvor viktig det er å se andre mennesker. For å bli kjent med andre må man vie tid til dem, er det en som kanskje oppfører seg litt noe underlig kan det være at man med tid ser at det finnes en bakenforliggende årsak.
Budskapet om å gi andre tid og støtte slik at de kanskje åpner seg og forteller om sine problemer er godt og viktig. Saanum lykkes med å belyse hvordan et ungt menneske kan ha det i et alkoholisert hjem, og hvilke byrder personen bærer med seg, et ungt menneske med en gammel sjel.
Sammen, men intet samhold
Kaia vokser opp hos sine foreldre, men de voksne befinner seg på en annen planet. Den ene har tatt rollen som barn, den andre som beskytter. Det er vanskelig å ikke bli berørt av måten Kaia avvises på av hensyn til den i familien som til enhver pris må skånes for omgivelsene, som må beskyttes mot seg selv og andre. Her er en smakebit fra en episode hvor Kaia finner moren gråtende på kjøkkenet:
"Hvorfor gråter du da?" sier Kaia.
"Kan du ikke si det?"
"Det er ingenting," sier mamma igjen.
"Er det pappa?" spør Kaia.
"Ikke bry deg!" roper mamma.
Det er som om hun har kastet kaldt vann
i ansiktet på Kaia.
Alt inni Kaia fryser til is.
Hun føler ingenting.
Munnen er zippa.
Alkoholisme
Sykdommen blir aldri unnskyldt eller forklart med en episode i boken. Det kan være lett å falle for fristelsen for å gi leseren sympati for hvordan den syke har havnet i en ond sirkel. Man kan ane at det er noe som ulmer i fortiden, men det er mer en antydning. Det er viktig at sykdommen står på egne ben, personen som er syk bør få hjelp, ikke syes puter under armene på fordi det er synd på vedkomne. Hjelp, og hjelp til selvinnsikt, er ikke å skåne den syke fra omverdenen eller å tie ihjel det som er skamfullt. Hovedfokus i fortellingen på Kaias oppvekst, slik den bør gjøre.
Korte vers
Som kan kan se ut i fra smakebiten er det korte avsnitt i denne boken, som små vers og språket er ganske enkelt. Det enkle språket er kanskje ikke så spennende, men noen ganger kan faktisk tekster med enkelt språk slå kraftig fra seg. Bokens siste sider, hvor fortellingen har sin dramatiske topp, forsterker språket alvoret i situasjonen.
Slutten var ganske åpen. Kaia har vokst seg noe tryggere på sine omgivelser og man kan ane konturen av hvordan fremtiden kanskje kan fortone seg for henne. Allikevel jeg tok meg selv i å ønske at forfatteren skriver en bok til om Kaia og Isabell.
Anbefales til de som vil ha, eller kjenner noen som har behov for, en lettlest ungdomsroman med mening og til den som liker bøker som tar for seg ungdommer som har en vanskelig oppvekst. Man kan også håpe at boken finner frem til lesere som kan finne støtte i teksten.
Boken er gitt ut med støtte fra foreningen "Leser søker bok", en forening som arbeider for at alle skal ha tilgang på gode bøker.
Som de aller fleste har fått med seg så er det J.K. Rowling som skjuler seg bak pseudonymet Robert Galbraith. Det store spørsmålet er om Rowling klarer å takle enda en sjanger? Revolusjonerer hun kriminalromanen? En ting er sikkert at med ingredienser som Intriger, penger, sjalusi og en svært dysfunksjonell familie så er det muligheter for å lage god krim av The Cuckoo's Calling*.
Kort om handlingen
Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.
Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.
God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren
The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.
Karakterer
Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.
Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.
Et hint fra J.K. Rowling?
En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:
'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'
Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?
Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til
Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg. Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.
Det ser ut for at en ny bok om godeste Strike kommer i 2014.
Jeg ser ikke det teite i det, det er jo mye historie i Bibelen, og den leses av mange, selv ikke kristne lesere :) Hvordan man vil lese Bibelen kommer an på brillene man setter på seg. Den må vel kunne kalles en klassiker.
Heidi Holtan som svar til Beate :
04:13, 11. august 2013 Diskusjon: Sofie J om American gods av Neil Gaiman av Neil Gaiman
Virkelig? Det er det hele boka sirkulerer rundt: at det er hardere og hardere å overleve som Gud fordi mennesket dyrker ikke historie men modernisme. Det gjentas om og om igjen. Alle karakterene og skapningene som vi møter sliter for å overleve og lever ikke som konger og dronninger akkurat.
I helgen skal jeg begynne på den siste boken i Tyrar-trilogien til Andreas Bull-Hansen som heter Ragnarok. Jeg er ordentlig spent på hvordan historien vil ende og hvem som står igjen etter krigen.
Heidi Holtan som svar til Steinar Sæther :
17:30, 22. juli 2013 Diskusjon: Heidi Holtan siterer Åndenes hus roman av Isabel Allende av Isabel Allende
Å utrolig herlig at du liker boka like mye som jeg gjør. Full klaff altså!
Heidi Holtan som svar til Steinar Sæther :
01:55, 16. juli 2013 Diskusjon: Heidi Holtan siterer Åndenes hus roman av Isabel Allende av Isabel Allende
Kan godt hende Allende sin er mer detaljerik ja men mener å huske det omvendt. Hmm. Men de Roberts er helt klart mer poetisk, var mange avsnitt og setninger jeg falt for.
Jeg holder på med Før de ni verdener styrter av Andreas Bull-Hansen, andre bok i hans nyeste trilogi.
Heidi Holtan som svar til Sofie J :
22:01, 5. juli 2013 Diskusjon: Sofie J om American gods av Neil Gaiman av Neil Gaiman
Siden Amerika er et så stort land med så mange forskjellige trosretninger og mennesker samlet på et sted er Amerika et kjipt land for Gudene å befinne seg i.
Heidi Holtan som svar til Steinar Sæther :
16:01, 30. juni 2013 Diskusjon: Heidi Holtan siterer Åndenes hus roman av Isabel Allende av Isabel Allende
Herlig; jeg er nysgjerrig på hva du synes når den er lest.
Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen. Den første i en trilogi. Mitt første møte med Hansen, anbefalt av en venn.
Ellers skal jeg gå turer i skogen og drikke kaffe med melk og sukker i.
Heidi Holtan som svar til Steinar Sæther :
22:06, 3. juni 2013 Diskusjon: Heidi Holtan siterer Åndenes hus roman av Isabel Allende av Isabel Allende
Bare hyggelig!
Heidi Holtan som svar til Steinar Sæther :
20:30, 2. juni 2013 Diskusjon: Heidi Holtan siterer Åndenes hus roman av Isabel Allende av Isabel Allende
Jeg synes Carolina De Robertis' debutroman Det usynlige fjellet er bedre, ganske like de to.
Heidi Holtan siterer Åndenes hus av Isabel Allende (side 388)
00:09, 2. juni 2013* Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 12
Da hun nesten hadde oppnådd sin hensikt, dukket bestemoren Clara opp, henne som hun hadde påkalt så mange ganger for å få hjelp til å dø, med den besynderlige tanken at det ikke var noen vits i å dø, for dø, det gjorde man i alle fall, men å overleve, for det var et mirakel.
Her var det mange jeg kunne tenkt meg å lese selv også. Flere er på leselisten min :-)
Heidi Holtan siterer An intimate retribution av Ren Powell
17:09, 15. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
When We Met
It was October
I remember because that is the month
that goes into digits
and the birches start shedding their leaves
and the slender prongs of the rake twang
like bluegrass music
It was Sunday
I remember because the wind
had been blowing in my ear all morning
and the clanging of the bells had scraped the canal raw
And the tender afternoon was loud with the deep
hum of your words
Your story was spices and metals I couldn't identify
Your story wandered like the veins on the back of your hand
when you pressed my forearm for emphasis
or help. Do you know I hardened to bear it?
-recast by the friction ridges of your fingertips
whorls that spin ever-outward?
Heidi Holtan siterer An intimate retribution av Ren Powell
17:08, 15. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
It Wasn't the Flu
I was there
when Keiko died.
I was turning my ankles on the slick rocks
along Taknes fjord. Lonely and abondoned
not me, but him.
Homesick and agoraphobic
not me, but him.
He beached himself at my feet
at my pink rubber boots, his rubbery
white belly, glistening. A thin silver zipper
from between his pectoral fins to his fluke
opened, tooth by tooth.
And out flew sixty thousand June bugs
each with a thread tied to
each of its legs.
I grabbed three hundred sixty thousand threads
and was lifted out of my pink boots,
over the orca, over the North Sea,
the oil platforms, Scotland and Ireland
and home.
Heidi Holtan som svar til Gunnar :
23:12, 27. april 2013 Diskusjon: Gunnar om Indianarar noveller av Rune F. Hjemås av Rune F. Hjemås
Jeg er positiv overrasket over hvor morsomme flere av novellene er. Jeg lo høyt ofte. Mine favoritter er "Arienette sluttar å snakke" og "12 291 skritt".
Mari som svar til Mari Nordø Lommelun :
23:15, 23. april 2013 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om The gallows curse av Karen Maitland av Karen Maitland
Jeg leste en bok i 2011 med nøyaktig samme tittel, men med en annen forfatter. Boken jeg leste het The Gallows Curse og den er skrevet av Andrew Hammond. Denne boken høres et par knepp bedre ut enn den jeg leste, den var god på sitt vis kanskje spesielt for unge gutter.
Sist sett
