Bokelskere.no

Har akkurat lest siste side og må innrømme at jeg er litt skuffet etter all "hypen" her inne. Irritasjonen over hvor endimensjonal kona var har tidvis vært så stor at jeg nesten har lagt boken vekk. Datteren har jeg også hatt problemer med å tro på. Og når Stoner oppdager at Grace drikker, står det: "Hun kom til å leve seg gjennom dagene i stillferdighet, drikke litt mer år for år, bedøve seg mot det tomrommet livet hennes var blitt. Han var glad hun i det minste hadde det. Han var takknemlig for at hun kunne drikke". Finnes det foreldre som kan få seg til å tenke slik? At de så totalt gir opp i forhold til sine barns lykke. Stoner er riktignok en litt spesiell fyr som innfinner seg med de fleste situasjoner livet byr ham, men likevel...

Når det er sagt er jeg enig i at boken har noen helt spesielle kvaliteter. Sånn sett er jeg glad jeg har brukt tid på den.

Mann og barn er ute av huset og jeg er plantet i godstolen med "Stoner" og en kopp te. Det er søndagen sin, det!

Lese mer!

Hurra! For en bok! Jeg tar meg nesten en ekstra gang rundt juletreet i pur leseglede. Noen skriver at de synes begynnelsen er langsom - på grensen til kjedelig. Jeg synes tvert om at det er det som gjør boken til slikt et mesterverk. Det er en "stille" bok med en heftig historie. Hadde det vært mer action, hadde det bare blitt en smørje. Smør på flesk og alt det der.

Var litt engstelig for at 1999-delen skulle ødelegge det hele. Misliker sterkt begynnelser eller slutter der hovedpersonen ser bakover i tid. Men jeg synes McEwan drar det hele i land med stil. Hva leser man etter noe slikt?

Jeg skulle ha hørt på deg, Strindin, så hadde jeg ikke kastet bort tiden min på dette tullet! Hvor var redaktøren? Eller er det kanskje sånn at Follett selger uansett?

Totalt endimensjonale personer, platt og konstruert dialog og et hendelsesforløp som er mildt sagt usannsynlig; Merkelig hvordan alltid minst en av bokas hovedpersoner er tilstede "der det skjer"....

Ikke les!

Takk kjære Helena Brodtkorb for din ærlighet! Du setter ord på noe som mange føler, men skammer seg for mye over til å snakke høyt om. Det krever et stort mot å skrive en bok som dette.....

Lykke til med oppgaven.

Husk at vi her på Bokelskere nok er en litt ensartet gruppe og at du bør få inn svar fra mange andre grupper også for å få en representativ statistikk for bekolkningen generelt. Men det har du sikkert tenkt på:)

Skal nok lese Falkejakt også. Men nå trenger jeg en liten Cromwell-pause. Skal også vurdere å lese den neste på engelsk. Ikke imponert over oversettelsen av Ulvetid....

Det forklarer saken. Fordi oversetteren bruker "henne" er det ikke så tydelig at det er snakk om en replikk fra Katarina.

Takk for sjekk av oversettelsen.

Utdraget er fra del 2, et godt stykke ute i kaptittel 2. Se etter avsnitt som begynner med en oversettelse av "I samme øyeblikk som den hemmelige høringen trer sammen.....".

Jeg har kommet godt i gang med denne boken, men jeg undrer meg noen ganger over språket. På den ene siden synes jeg Mantel skriver vanvittig godt - på den annen side forvirres jeg stort av bruken av pronomen. Et "problem" som går igjen er at "han" eller "hun" ikke alltid peker tilbake på den siste personen som ble nevnt. Jeg må noen ganger gå noen runder med setningen før jeg forstår hvem "han" eller "hun" viser til. Når Mantel i tillegg bruker første person og tredje person om hverandre, er det ikke alltid så greit. Dette eksemplet er hentet fra siden 99 i den norske oversettelsen. I parantes har jeg satt inn hvem pronomen peker tilbake på:

"Han (Wolsey) har brukt alle midler, sier hun (Katarina), for å drive henne ( Katarina) vekk fra kongens side slik at jeg (Katarina) nå ikke vet noe om prosjektene hans, og slik at han, kardinalen, skulle få styringen på alt."

Katarina er altså både første person entall og tredje person entall i en og samme setning. Er det flere enn meg som har stusset over dette? Er det oversettelsen? Kan det være bevisst fra Mantels side? Eller er det rett og slett bare knotete bruk av språket?

Den siste boken jeg ga en 6'er var Middelsex av Jeffrey Eugenides. Jeg ser jeg i en tidligere tråd har skrevet at boken har "alt". Mer krever jeg ikke for å gi høyeste terningkast:)

2013 har ikke vært det store litterære året for min del - sjelden har jeg lest så lite, og av de bøkene jeg har lest er det svært få som har fått mer enn terningkast fire. Derfor blir valget av årets beste bok også veldig lett: Vallgrens Kunzelmann og Kunzelmann storkoste jeg med. Selv med en nyfødt i huset og all kveldsgråting klarte den å holde på oppmerksomheten min. Anbefales.

Satser forøvrig på at 2014 blir et bedre leseår enn det 2013 har vært.

Kan ikke si at jeg har latt meg irritere av dette. Men det er kanskje fordi det er en krim. Ikke at jeg ikke forventer kvalitet og troverdighet i en kriminalroman. Det er vel mer det at det er helt ok at en krim er renspikket handling og litt mindre "utenomsnakk". Hva Rakel og Harry snakker om utenom jobben til Harry blir liksom ikke så interessant. Kanskje Rakel liker å kjøre rallycross i helgene eller går Marcialonga med venninner hver vinter. Hva vet jeg. Men så lenge det ikke har noe med storyen å gjøre, så trenger jeg heller ikke vite det. Når det gjelder Hole er jeg veldig enkel:)

Nå vet jeg hva Mannen skal få til jul. Takk for tips.

Wonderboy er absolutt en av mine favoritter, så jeg hadde skyhøye forventninger til Fyrsten. Forventninger som vel ikke helt ble innfridd. Boken er absolutt underholdende nok. Jeg storkoste meg med skildringen av hovedpersonen - han balanserer hårfint på grensen til en parodi uten å gå over streken. Der synes jeg Langeland er helt genial. Men det var noe repetativt over handlingen som etterhvert irriterte meg noe; Nye avsløringer i VG eller DN for deretter aktiv brannslukking. Det er sikkert realistisk nok, men jeg gikk lei. Og så er jeg litt usikker på slutten...

At Christian von der Hall bor et steinkast unna huset mitt dro nok boken opp et par hakk for meg. Det er nesten så jeg ubevisst ser etter Range Roveren hans når jeg kjører ned Nilserundkleiva eller er på Jokeren borte i gata... Kanskje jeg treffer ham neste gang jeg skal til Ullevålseter:)

Helt enig. Jeg syntes det såpass urealistisk at boken gikk fra en femmer til en firer. Ikke tale om Hole ville lagt hele Valentin saken på hylla etter episoden på Aunes kontor. Og vi som lesere vet jo dessuten at Valentin drepte Rico Herrem. Det blir nok mer Valentin i neste bok....

Den falt ikke i min smak heller. Jeg ga den terningkast 3. Språket var bra, men jeg mistenker Hustvedt for å ville litt for mye med denne boken. På 200 sider er hun innom så mange små delhistorier (og også en del filosofiske betraktninger) at jeg hadde store problemer med å følge den røde tråden. Det ble visst en dårlig start på det nye bokåret.

Nesten så jeg lurer på om jeg må gå over til engelsk for å kunne fortsette lesingen NÅ. Men nei.... Jeg tror jeg har godt av en liten pause også, lese noe annet og glede meg til mer på nyåret.