Er så enig! For ei fantastisk nydelig bok! Denne må anbefales til fjern og nær. Perfekt som gave til bokelskere i alle aldre! Den er humoristisk, sår, almengyldig, nostalgisk, klok, - finner ikke plussord nok!
Som man ser, er ikke engelskmenn velsignet med noen spesielt stor appetitt på nye oppdagelser. Og når man er på stedet, konstanterer man at de ikke er interessert i arkitektur eller natur eller i noe som helst annet. Etter et kort opphold på stranda samler de seg tidlig på kvelden rundt de merkeligste drinker. Tilstedeværelsen av engelskmenn på et feriested gir altså ingen indikasjoner på hvor spennende eller pent eller egnet for turisme dette stedet er.
Ble anbefalt å lese denne boka fordi historien den forteller er ganske så spektakulær. Underveis tenkte jeg at den virket nesten for utrolig til å være sann. Og ganske riktig, som Hilde SH skriver I en kommentar, det hele er en hoax; lureri. Hun har selv visstnok innrømmet at det hele er oppdiktet, og det tar glansen vekk fra ei i utgpkt ganske så lesverdig bok om aborginere.
Grei underholdning, og umiskjennelig amerikansk. Fikk en slags flashback fra "Reader's Digest" heftene jeg leste på 70-tallet, hvis noen skjønner...
"Jeg har pappas øyne", sa hun. "Jeg er intelligent, slik som han, så det er synd jeg ikke er gutt." Enda en forskjell. Der jeg kom fra, rådde den oppfatning at det var mer betenkelig når en gutt var skoleflink enn at en jente var det, men ikke særlig fordelaktig, uansett. Piker kunne gå videre og bli lærerinner, og det var greit nok - skjønt ganske ofte endte de som gamle jomfruer - men når en gutt fortsatte skolegangen, betydde det vanligvis at han var homoseksuell.
Folk i Ettrick sa det var allment kjent at høyde og utseende gikk til mennene der i gården. Mary er halvannen meter høy og har et stramt lite ansikt med en fremstikkende klump til hake, og huden har lett for å få røde flekker som blir sittende lenge. Når hun tilsnakkes, krøller munnen hennes seg som om ordene blander seg med spyttet og de skjeve, små tennene, og svaret hun presterer blir usammenhengende kvekk, så svake og ubegripelige at folk har vanskelig for å tro annet enn at hun er undermåls.
Ei novellesamling du må bruke tid på. Alice Munro er en av vår tids ypperste kvinnelige novellister. I disse novellene går hun tett på sin egen familie og slekt, tilbake i tid til da forfedrene utvandret fra Skottland til Novia Scotia i Canada. Midtveis i boka skjer et skifte, og hun forteller da historier om sin egen oppvekst. Som leser fikk jeg den følelsen jeg hadde som liten, når jeg satt ved kaffebordet og hørte voksne fortelle historier. Absolutt lesverdig og lærerikt.
Motvillig plasserte jeg denne boka i sjangeren Chick Lit, men vet ikke helt... Kanskje undervurderer jeg den? Jeg likte boka godt, - må innrømme at jeg både lo høyt og snufset meg gjennom en del passasjer. Jeg lot meg underholde, med andre ord. En ulykkelig kjærlighetshistorie, bestefar med alzheimer, et skranglete forhold til en distansert far, karrierejag. Ja, nok av klisjefylte elementer, men et godt språk og driv gjør at boka allikevel får "thumb up"!
Enig, boka var et ordgyteri fra ende til annen. Med unntaksvis noen gode miljø- og kulturskildringer fra reisene i Laos.
Om man skal være popstjerne, kan man være det fram til 25 og så etter 50. I mellomtiden er det barn. Det er kanskje grunnen til at man ser alle disse bandene som gjenoppstår, alle disse gubbene som drar ut på turne igjen. Barna blir store og greier seg selv. Det sier de naturligvis ikke. Det vi i stedet får høre er at de har vært langt nede i rusavhengighet i mange år, men nå har blitt rehabilitert. Bleieavhengigheten, sier jeg, det er sannheten. Barnehagehenting og grillpartyer med andre småbarnsforeldre har tatt alt av tid og krefter.
Sverige i november krever et lett sinn.
Kjøpte boka pga det vakre bokomslaget, den litt merkelige tittelen og pga at jeg liker Eva Dahlgrens låter. Og jeg likte boken. På tross av at det er mye "me, myself, I". Men så handler da boka om hennes kunstneriske kompromisser, slitet med å finne inspirasjon, om skrivesperre etc. I et intervju sier hun at treet i tittelen på boka er lik kreativitet; altså: Hvordan man nærmer seg kreativitet. Dahlgren har humor, har gode observasjoner og god selvinnsikt/ironi. Hun skriver personlig, blir ikke veldig privat. I like.
Tiltredes! En klassiker, og etter min mening Undsets beste.
Om ung kjærlighet mellom to jenter. Om liv, sykdom, død og sorg. Lettlest poetisk og reint språk. Sterkt.
Livvi og jeg, vi elsker å lese avisen sammen - lese høyt for hverandre og klippe. Livvi glattet avisen ut og klippet. "Er det noe spennende? Er det noe som du vil gå på?" "Det er nekrologer." sa Livvi. Hun klippet i vei. "Min kommer til å bli veldig kort".
Fra søndag ettermiddag og fram til langt utpå mandagen følte David at det hvite fjeset til faren tok all plass.
Boka handler om David og Cleo som forelsker seg i hverandre. Et umake par på så mange måter; steinhuggerens sønn David er kun 17, mystiske Cleo er 29. En umulig kjærlighet. Det er en vakker og på samme tid røff historie. Ewo har et godt språk som driver historien framover.
Ja, språket er bra, og også ei godt komponert bok. Genialt med de to fortellerstemmene. Ulike vinklinger på mobbeoffer og overgriper gjør at sympatien kanskje snur underveis i boka? Vet at ungdomskoleklasser + vgs har jobba med denne teksten. Kombinasjonen godt språk, fengende tema og samtidig lettlest, er innertier for denne aldersgruppen. Slutten på boka er åpen, og kan også gi noen gode diskusjoner. Om hevn og tilgivelse, om mobbing og passiv iaktagelse. Selv om noen av episodene i boka er hjerteskjærende vonde å lese, så anbefales den virkelig. Ei lita, men viktig bok!
Fjernkontrollen ligger som en doven kattunge i hånda. Han stryker ømt over den og skifter kanal. Kjedsomheten er fullstendig ugjennomtrengelig, og ikke en gang fjernsynet, drømmeinnretningen for tiltaksløshet, har noe å tilby. Han ønsker at fjernkontrollen virkelig var en doven katt. Hvor tilfredsstillende hadde det ikke vært å stryke over pelsen til en kattunge,tenker han, heller enn et mislykket forsøk på å pakke kjedsomheten inn i livene til glansede mennesker, hvor deilig hadde det ikke vært å kunne gjøre noe, hva som helst, heller enn å ligge her, her inne, alene.
I tillegg til en god og original komposisjon har boka også et nydelig poetisk språk. Men tematikken og enkelte av delhistoriene i boka er vonde å lese. Alt i alt en lesverdig debut!