Bokelskere.no

Jeg måtte også gå med håret halvt frisert, fordi hårtørreren min bestemte seg for å kortslutte midt i føningen. Jeg vurderte å stikke hodet inn i Agaen for å få det tørt, men tenkte at barna kunne få traumer hvis de så meg. Jeg vil ikke at de skal fortelle meg, om tjue års tid, at deres tidligste minne av meg er at jeg sitter på kjøkkengulvet med hodet i ovnen. Selv om den er elektrisk.

Jeg klandrer meg selv. Jeg tror jeg har kommet til den slutning at det jeg alltid har trodd var en omgjengelig personlighet egentlig bare er en grunnleggende passivitet.

Jeg har egentlig ikke anlegg for sjalusi. Kvinner rundt meg er sjalu. For eksempel er min egen mor Greta evig sjalu på meg. Hun har aldri godtatt at jeg er yngre enn henne. Med fryd påstår hun at jeg snart vil gå forbi henne, nå som jeg nærmer meg femti. Jeg har i grunnen alltid følt meg eldre enn henne. Nå begynner jeg snart å se sånn ut også.

Her ligger roten til selv å gjøre noe for å få et lykkeligere liv. Å føle medlidenhet med de som har det verre enn oss. Glede seg over det vi har, med evne til å se mot dem som har det verre. Hvis man alltid ser mot dem som har det bedre, vil livet alltid fortone seg som en streben mot noe man aldri kan oppnå. Det gir ingen lykke å se den syke moren med to sjenerte unger med hver sin tegneserie ved siden av seg. Det gir bare medlidenhet. Men i medfølelse med andre ligger også grunnlaget for å sette pris på det vi selv har. Muligheten for å sette sitt eget liv i perspektiv. Selv om du har den verste av alle diagnoser, er det ikke så vanskelig å se at andre på andre områder har det verre.

Eg er så lykkeleg, sa ho. Rolv tagde at. Det var ikkje slik han kjende det i denne stunda så. Allting var ikkje berre godt og lett. Det var mykje å vera lykkeleg.

Alt snakket om at gamle venner var de beste, trengte ikke å stemme. Gamle venner kunne bety stillstand, siden de så ofte holdt deg fast i en forestilling de hadde fått om deg for mange år siden. Gamle venner likte ikke at du utviklet deg, hvis de ikke utviklet seg i samme takt. Gamle venner kunne binde deg til hjemlig determinisme, fordi gamle venner holdt fast ved gamle fordommer og tvang deg til å bli den personen de ville at du skulle være, mens på reise, langt borte fra gamle venner, fikk du frihet til å bli en person ingen, ikke engang du selv, trodde du kunne bli.

Jeg er for lett å begeistre, jeg blir for fort forført av min egen begeistring. Sånt holder ikke hvis en skal kalle seg kritiker, siden begeistringen antyder at du er på et nivå hvor du fremdeles tror at du kan løftes av geister. Heller ikke i livet er grenseløs begeistring særlig lurt, det kan føre til feilavgjørelser, ikke minst på kjærlighetsfronten, men på reise er det en av de beste egenskaper. Verden lokker, og den som reiser lar seg lokke om og om igjen.

Overalt i huset finnes hun, overalt i huset er hun borte

Man glemmer ikke barndommen sin, men man glemmer hvordan man fortløpende opplever som barn. Eksistensiell glemsel er et av livets store mysterier. Den er til for at man skal gjøre feil om igjen, uten feil vil livet mangle dynamikk.

Hun virket helt innforstått med at alle hjem ikke behøver å være dødslekre i svart, grått, aubergine og hvitt. Uten anstrengthet roste hun en nedsittet innboddhet som familien hennes til da "ikke hadde fått tid til" noe sted. Jeg tok rosen til meg og trodde på den, til tross for at jeg selv noen dager tidligere hadde uttrykt løgnaktig beundring for hennes møblement i bly- og muldvarpfarger. Jeg forklarte at mitt innredningsideal er Vanessa Bell ("et sjal over et fillete sofahjørne"), som hun kjente til, hun hadde vært på Charleston for lenge siden da hun var sommerstudent ved et mindre universitet i Sør-England.

Året var 1630 da Kimber sa ja. Krig hadde nå herjet i Det tyske keiserriket så lenge at barn vokste opp uten å kjenne den dypere betydningen av ordet fred. Som et vulkansk landskap med et utall boblende lavapytter, lå småkrigene ut over landet, hadde sine utbrudd, sluknet igjen, eller flytter seg til nye områder. Aldri og ingen steder kunne man føle seg trygg for at bakken ikke åpnet seg og kokte deg.