Bokelskere.no

Her har det blitt mindre tid til lesing enn ønskelig de siste dagene. Og jeg er en person som trenger å lese bøker og koble ut for å finne min indre ro og overskudd. Men som offshoreenke med febersyk ettåring må bøkene for det meste legges til side. Når jeg har litt tid til overs leser jeg Britt Marie var her av Fredrik Backman. Jeg har hatt litt delte meninger om han tidligere bøker, så jeg lurer på hva jeg konkluderer med etter denne.

Leser « Miraklene i Santo Fico» av D. L. Smith. Handling fra en italiensk landsby, der presten ser ut til å ha mistet troen; derfor trenger byen noen mirakler. Og etter hvert begynner merkelige ting å skje.
Siden høsten ser ut til å ha kommet for fullt, er været passende til å sitte inne og lese.
God helg til alle :)

I dag las eg ut ei heilt nydeleg bok "I Capture the Castle" av Dodie Smith. Vakker og smart bok frå tidleg 1900-talet, fortalt via hovudpersonens tre notatbøker kor ho fortel om livet sitt - livet saman med ein høgst eksentrisk forfattar-far og hans nye kone, og hennar to sysken. Faren var ikkje fått noko utgitt på lang tid of familien lever eit fattig, pengelaust liv. Og ja, dette livet lever dei forresten i eit slott! Eit slått dei flytta inn i den gong dei endå hadde pengar til å betale leiga. Ei leige dei dei siste åra ikkje her betalt. Så får slottet nye eigare og bekjentskapet mellom desse to familien fører til ein rekke endringar for alle saman, både reint praktisk og sjeleleg. Elska senna boka! Anbefales!

I dag las eg ut ei heilt nydeleg bok "I Capture the Castle" av Dodie Smith. Vakker og smart bok frå tidleg 1900-talet, fortalt via hovudpersonens tre notatbøker kor ho fortel om livet sitt - livet saman med ein høgst eksentrisk forfattar-far og hans nye kone, og hennar to sysken. Faren var ikkje fått noko utgitt på lang tid of familien lever eit fattig, pengelaust liv. Og ja, dette livet lever dei forresten i eit slott! Eit slått dei flytta inn i den gong dei endå hadde pengar til å betale leiga. Ei leige dei dei siste åra ikkje her betalt. Så får slottet nye eigare og bekjentskapet mellom desse to familien fører til ein rekke endringar for alle saman, både reint praktisk og sjeleleg. Elska senna boka! Anbefales!

Så var planen å lese Fossum si nyaste men så lyttar eg på Se def ikke tilbake! Av same forfattarinne og ser føre meg at det for kam bli rotete å ha to Fossum - krimbøker gåande samstundes. Såå ferdor startar eg heller på anna Gavaldas bok "eg Elska ho" som er ei luta roman på berre nokre og hundre sider så eg reknar med å være klar for Fossum igjen på sundag. Her er med andre ord leseplanane lagt!

Kjenner du dine egne barn så godt som du tror?

Etter å ha vært forsvunnet i flere år, dukker Julie plutselig opp på trappa. Hvor har hun vært den siste tiden, og er det virkelig henne?

For godt til å være sant?
Det er nesten ikke til å tro for familien. Etter flere år med sterk savn er hun plutselig tilbake, i levende live, som om ingenting har skjedd. For en del år siden ble hun kidnappet i sitt eget hjem, med sin søster som vitne, men som var for skrekkslagen til å gjøre noe som helst. Det er nesten for godt til å være sant, og er det det?

Anna og hennes ektemann, Tom er veldig lettet over å ha henne tilbake og at familen hennes er hel igjen. Men etter å ha vært fraværende i flere år, er det nesten som å ha en fremmed i hus, og Anna må lære å kjenne datteren på ny. Hun får en uggen følelse da hun blir oppringt av en privatdetektiv som har opplysninger om denne jenta som dukket opp hjemme hos Anna, og ber henne om å se et video av henne på YouTube. Er det virkelig datteren hennes som har kommet hjem, eller er det noen andre som gir seg ut for å være henne? I så fall, hvorfor?

Har hatt denne en stund og tenkte å lese den for lenge siden, men andre bøker har kommet i veien. Sånn kan det gå noen ganger, men bedre sent enn aldri og bøker stikker jo ikke akkurat av ... De er noen tålmodige sjeler.

Ustrukturert skrivestil
Jeg har lest mye krim og thriller i det siste. Har lest noe bra, men mye dårlig. Det er veldig varierende og føler ofte det er enten eller. Det er ingen mellomting. Andre folks døtre var uansett for meg en ukjent bok og hadde heller ikke hørt om forfatteren tidligere. Jeg liker å lese bøker av både kjente og ukjente forfattere, så det er jeg ikke så nøye på. Det er bare spennende å utforske. Må innrømme at Gentry er den mest ustrukte forfatteren jeg har lest noe av hittil. Maken til rotete krimbok har jeg ikke lest på lenge. Man mister ikke tråden, men det tar litt tid å hente seg inn igjen når hun bytter på perspektiver, for det er gjort på en rar og uoversiktelig måte. Det er i hvert fall ingen flyt i det, og da blir lesingen gjerne litt stakkato også.

Persongalleriet er også litt merkelig. Man får ikke helt tak på noen av dem, fordi de viser ikke så mange sider av seg. Det er vanskelig å få et slags helhetsbilde av dem, og synes også at selve krimsaken og å lese om denne Julie ikke var spesielt engasjerende eller spesielt på noen måte. Syntes hun var mest irriterende og famlende. Det samme med mora også. Man får ikke medfølelse eller føler noe som helst for noen av denne familien. De fremstår som apatiske og veldig frem og tilbake, både når det gjelder handling og følelser. Man blir ikke helt klok på dem.

I utgangspunktet virket dette som en nøktern og realistisk krim, men denne boka ble dessverre for snodig for meg, og den engasjerte heller ikke. Det ble for mye frem og tilbake, og lite handling.

Fra min blogg: I Bokhylla

En av de dårligste bøkene jeg har lest så langt i år ... Jeg er heller ingen sur anmelder, bare veldig kritisk og kresen.

Jeg visste ikke at boka var blitt anbefalt Reese Witherspoons bokklubb før etter at jeg hadde kjøpt boka. Har ikke spesielt sansen for Reese Witherspoon, for synes hun ikke er noen skuespiller, men som meg liker hun bøker.

Lovende plot
Something in the Water er ikke en kjent bok. Den har ikke blitt så kjent ennå. Erin og Mark går i en usikker tid i møte. Grunnen er at Mark har mistet jobben. En jobb hvor han tjente godt, selv er hun dokumentarskaper. Likevel bestemmer de seg for å gjennomføre det planlagte giftemålet og dra til Bora Bora på bryllupsreise. Bryllupsreisen er ment å være avslappende, romantisk og hyggelig. Deler av feiren er det, inntil de drar på en liten båtur og finner noe flytende i vannet. Hvordan har det havnet der og hvem tilhører det? Kommer det til å få konsekvenser hvis de bestemmer seg for å beholde det? Time will tell. På grunn av fare for sin egen sikkerhet, velger de å avbryte bryllupsreisen litt tidligere enn planlagt og reise tilbake til England. Men er de tryggere der med tanke på valget de tok i Bora Bora?

Mye av det samme og mye tvil
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ville lese denne boka egentlig. Jeg har lest mange dårlige psykologiske thrillere i det siste, men av og til hender det seg at man kommer over noen gode. Det tar bare så lang tid før man kommer over de virkelig gode thrillerne. Something in the Water ble i hvert fall ingen ny favoritt, snarere det motsatte, for dette var bare tåplig. Historien i seg selv er "grei nok". En enkel historie med noen mysterier her og der, men persongalleriet og skrivemåten var virkelig noe av det dårligste laget. Boka handlet mye om sex, champagne og tilliten mellom Erin og Mark, som stadig prøver å overbevise om at de stoler på hverandre, likevel tviler de. I hvert kapittel får man vite hvor kjekk Erin synes mannen hennes er, og hvor høyt hun elsker ham. Slike uttrykk som "God, he's gorgeous." og "God, I love him" og lignende uttrykk går ofte igjen. Utrolig slitsomt i lengden. Ofte føltes det ut som om boka var skrevet av en kjærlighetssyk fjortis. Følte heller ikke at man ble kjent med karakterene fordi de var svært uengasjerende å lese om og veldig stive.

Helt ærlig virket dette som hastverksarbeid siden kapitlene er veldig korte, spesielt på slutten. Det får historien til å virke noe stakkato for min del. Alt i alt. Grei sommerlesing, men ikke noe minneverdig eller nervepirrende thriller. Langt der i fra. Dette ble for dramaaktig for meg istedet for en ordentlig thriller, og språket var altfor barnslig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fine, sterke og såre tekster om hvor berg og dal-bane en sorg kan være, hvor kastet på deg den kan komme og hvor bunnløs den kan føles.

Takk for påminnelsen! Disse bøkene leste jeg da de ble utgitt i Bokklubben i 1978, og likte dem bare så måtelig. Det er nok grunnen til at jeg først nå registrerer dem i boksamlinga mi: De står ikke lenger i hylla her i heimen. Med jamne mellomrom har jeg måttet foreta utrenskinger for å få plass til nye bøker, og Dreiser er nok en av dem som havna på loppis e.l. lenge før Bokelskere så dagens lys. Jeg mener å huske at jeg fant "tragedien" nokså langdryg og kjedelig.

Alf Prøysen fortalte en gang at boka gikk som føljetong i et blad, sannsynligvis Arbeidermagasinet, og at hele bygda fulgte intenst med i handlingen og kommenterte og diskuterte hvilken skjebne Clyde gikk i møte. (På norsk het han "Glyde".) Det ble nærmest et kappløp om å få lest siste episode, og førstemann var raskt ute på bygda med nyheten: "Nå er'n Glyde kømmi i stol'n!"

En nydelig og humoristisk hyllest til de norske bibliotekene.

En veldig annerledes bok om sorg. Mange små tekster og en hovedhistorie som hopper litt hit og dit i tid, men likevel så sterk! Anbefales!!

Jeg er ikke av den veldig sportsinteresserte typen, men siden foreldrene mine har vært her noen dager på besøk har jeg fått med meg både friidrett, roing og skyting denne uken. Må jo innrømme at det er litt gøy å følge med når de norske gjør det bra.
Denne helgen leser jeg La mamma bæsje i fred av Malin Meekatt Birgersson. Det er en humoristisk bok om mange av de dagligdagse hendelsen man opplever som småbarnsforeldre. Forfatteren er også opptatt av å få frem at småbarnslivet ikke alltid er like rosenrødt, og at man ikke alltid trenger å strebe etter å være en perfekt mamma.

Tja/nei - "vi er jo alle serbere" ...

Jeg leser om igjen en bok jeg første gang leste for noen år siden, - "De som skåner oss" av Jenna Blum. Tema for boka er familiehemmeligheter i Nazi - Tyskland. Bokas hovedperson, Tudy, bestemmer seg for å begynne å grave i fortiden, og etter hvert avslører hun den hjerteskjerende sannheten om morens liv, spesielt hennes opplevelser under andre verdenskrig.
Været har på Vestlandet er høstlig, men langt mindre urolig enn det Sør og Østlandet opplever. God lesehelg :)

"Decay" - så sant som det er sagt.

For øvrig forstår jeg meg ikke helt på disse nasjonalitetene der nede i konfliktområdet. Montenegrisk forfatter, serbisk nasjonalist? Vel, hans montenegrinske landsmenn er stort sett ikke omtalt i særlig flatterende vendinger, så der ligger kanskje en kime til "the enmity of other ethnic groups". Jeg gidder ikke å gruble særlig mer over det.

Nå trøster jeg meg med Elena Ferrante.

Det er fortsatt mye sport å se på, friidrett & turn først og fremst, så denne helgen har jeg valgt lett lesestoff; Felina På ville veier, 101 Reasons to have a Pint of Beer and a Barrel Load of Nonsense og 101 Reasons to have a Glass of Wine and a Vat Load of Nonsense. Og jeg også håper på å komme litt videre i VW CAMPER VAN for Halden biblioteks sommer-bokbingo.

Det er mye rart man grafser til seg i farta fra en kasse med billige bruktbøker. Denne tok jeg med meg hjem fordi jeg aldri hadde lest noe av en montenegrinsk forfatter før - og når oversetteren var selveste Jens Bjørneboe, tenkte jeg det borget for en viss kvalitet. Der tok jeg feil.

1943: Italienerne har okkupert en småby i Montenegro. De er under stadig press fra partisaner i området, og verdensnyhetene forteller at både de og deres allierte er på vei mot nederlaget. Både soldater og befal prøver å døyve redselen med fyll og hor, som beskrives i nitide detaljer gjennom hele boka. Det ble for mye for meg.

Bjørneboe har oversatt etter en tysk utgave fra 1965 - hvem den tyske oversetteren er, har forlaget glemt å informere om. Den norske oversettelsen er ikke spesielt vellykket språklig sett; om det skyldes originalen, den ukjente tyskeren eller Jens Bjørneboe, skal være usagt.

Denne boka anbefaler jeg ikke.

Det er lett å holde fast ved de gode minnene når livet blir utfordrende ...

De fleste av oss har vel en eller annen fjern slektning man ikke har kontakt med av ulike årsaker. Det kan være på grunn av at de er langt vekk, eller man ikke ble godt kjent med dem under oppveksten. Årsakene kan være mange.

Sånn er det for Iris og Ruby. Iris er Rubys bestemor. Som regel bruker bestemødre og deres barnebarn å være nære, men ikke for disse to. Avstanden gjør det vanskelig og moren til Ruby har ikke et spesielt godt forhold til sin mor, så derfor har ikke Iris vært involvert i deres liv særlig mye.

Egenrådig og modig jente
Ruby bor i England og Iris bor i Egypt, men hindrer ikke Ruby fra å rømme hjemmefra og reise hele veien til Egypt på egenhånd, helt uplanlagt. Iris vet ikke en gang at hun kommer. Det hele var på impuls fra Rubys side. Hun vil bare komme seg vekk , rømme av mange grunner og tilfluktstedet ender opp hos henne ukjente bestemor som er stuet vekk i Kairo. Iris begynner å bli skrantete og har oppholdt seg i sitt hus i mange år, og har derfor ikke merket særlig til forandringer i sin egen by. Hun lever heller i fortiden.

Vi blir tatt med tilbake til andre verdenskrig da Iris var ung og lykkelig. Hun hadde en elsker som hun også ble forlovet med. Det er en periode i livet hennes hun gjerne vil sitte alene og mimres om i sine eldre dager. Livet hennes forandres da barnebarnet Ruby dukker uventet opp. Hun vil gjerne hjelpe Iris med å huske siden minnene til Iris begynner å bli skjøre, men kommer Iris til å la henne bli? Hun som er vant til å være alene med sine trofaste tjenere i sitt herskapshus?

Ikke noe unikt med denne kjærlighetshistorien
Det er ikke ofte jeg leser romaner, men det hender seg en gang i blant. Noen ganger kommer jeg over noen gode og andre som ikke etterlater noen spor etter seg på noen måte. Denne er jeg redd ikke etterlot seg spor på noen måte. Den hadde en god begnnnelse og jeg likte denne rebelske og egenrådige Ruby veldig godt, men syntes at Iris minner fra fortiden ble for tungtrødd og kjærlighetshistorien var lite inspirerende å lese om. Jeg likte best å lese om nåtiden, båndet mellom Ruby og Iris. Om de i det hele tatt kommer til å skape et bånd eller ikke. Jeg ville heller lese om det enn all denne vandringen frem og tilbake mellom fortid og nåtid. Jeg liker bøker som fletter sammen fortid og nåtid, men denne varianten fenget meg ikke. Er heller ikke spesielt begeistret over kjærlighetshistorier. Denne kjærlighetshistorien fra Iris fortid ble også for standard for min del. Skjønner jo at hun likte den tiden bedre enn hennes nåværende livssituasjon, men den delen av boka var hverken spennende eller inspirerende å lese om. Jeg ville heller lese enda mer om forholdet til Iris og Ruby, og om hvorfor forholdet mellom Iris og hennes egen datter, Lesley, er så anstrengt. Lese mer om den delen, for den interesserte meg mest. Dessuten ble det så opphaket og stakkato mellom fortid og nåtid. Det var ingen flyt i overgangene. Det ble til et lite irritasjonsmoment.

Spennende å lese om båndet mellom Ruby og Iris, og spesielt å vite mer om den rebelske Ruby. Hun er både morsom og kvikk, men bortsett fra det var denne romanen bare nok en typisk roman der fortid møter nåtid, fortapt kjærlighet og redselen for å glemme minnene. En grei bok med bra utgangspunkt, men historien blir for tynn og gjentagende for en bok på over fem hundre sider. Jeg liker og foretrekker tykke bøker, men dette ble for spakt. Iris og Ruby ville ha passet bedre som en novelle i Hjemmet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Mange har nok følt seg urettferdig behandlet en eller annen gang i livet og hatt kompliserte vennskap. Polly er en av dem ...

Ikke som andre hekser
Polly er en jente som har mange problemer å slite med. Hun gjør det dårlig på skolen, spesielt når det gjelder eliksirer, noe hun ikke behersker noe særlig. Hun har heller ikke noen venner på skolen fordi hun er for merklig, noe søsteren hennes skjemmes for. Hun er heller ikke god til å lese. Men heldigvis har hun Buster, hennes monstervenn. Problemet er at de må leke i skjul for hekser og monstre skal helst ikke være venner, men Polly har kjent ham hele livet, og hun vil ikke gi slipp på ham. Det samme føler han for henne. Men en opplevelse gjør til at vennskapet deres blir satt på prøve, og Pollys plutselige evner gir henne masse oppmerksomhet på skolen. Men vil hun gjøre det rette, eller vil hun helst være populær nå når hun endelig er det?

Sally Rippin er australsk barnebokforfatter og hun har også illustrert bildene i boka selv. Dette er også første bok i en serie. Er usikker på hvor mange bøker det er og eventuelt blir i serien, men fikk merkelig nok lyst til å lese andre bok i serien, siden jeg likte den første boka godt, selv om jeg ikke er i den rette målgruppen. Men det minner meg på barnebøkene jeg selv leste da jeg var barn før jeg fort gikk over til noe mørkere. Jeg begynte å lese horror og bøker for voksne i litt vel ung alder, men de fenget meg mer enn vanlige barnebøker gjorde.

Vanskelig å gjøre de rette valgene når man er ung
Dette er en god og sjarmerende bok på mange måter. Polly og Buster handler om å gå egne veier, ta vare på ekte vennskap, hvor vondt mobbing gjør og prøve å stå opp og beskytte noen i vanskelige tider. Prøve å gjøre det rette, selv om det er vanskelig når man er så ung som Polly. Man blir nesten litt misunnelig på Polly som har en venn som Buster, som alltid gir varme klemmer og som alltid er der. Han er både morsom og varm, slett ingen monster.

Det er mye man kunne ha sagt om denne boka, men les den. Det er da den er best. Sjarmerende, morsom og herlig fantasybok for barn, også for voksne. En femmer for illustrasjonene og en femmer for historien.

Fra min blogg: I Bokhylla