Han lurte på om de troende kanskje hadde en glidelås på brystet, som de kunne trekke ned, slik at Gud hadde fri bane inn til hjertet. For det hadde han ofte hørt. Du må åpne opp for Gud.
Ny helg og ny bok! Denne helgen har jeg begitt meg ut på en engelsk bok. Jeg foretrekker å lese bøker på norsk, men synes det er greit å utfordre seg selv litt av og til. Og dessuten hjelper det jo til å vedlikeholde og utvikle det engelske språket mitt. Jeg leser To all the boys i've loved before av Jenny Han. Boken er nok kanskje mest tiltenkt yngre jenter enn meg, men så langt synes jeg boken er underholdende.
Jeg måtte alltid sette på alarmen hvis jeg skulle lese før jobben, ellers kunne det skje at flere timer var gått uten at jeg hadde sett opp en eneste gang.
Det finnes ord som trekker seg unna,som nekter å komme - fordi de er for tunge av betydning for våre ører som er så trette av ord.
Denne lesehelgen blir det bra høstvær her på Vestlandet, så det kan hende bøkene blir med ut i solen. Leser « Hjem» av Anne K Elstad, der hun forteller om sin barndom. på 1940 og 50- tallet.
Mulig jeg starter på en bok til, den blir i så fall plukket ut på biblioteket.
God helg til alle :)
Har lest selv en fanfiction fortsettelse på en av favorittbøkene mine, Den røde pimpernells hevn - Sir Percy Hits Back, som nå er gitt ut i bokforrm, har bestillt den fra Amazon, The Redemption of Chauvelin. Slytherinsal har skrevet en kort fortsettelse til, Chauvelin and the League. Hun har også skrevet fortsettelse til andre bøker, noen utgitt og andre fortsatt som fanfiction.
Denne helgen er det mere friidrett, igår og idag er det finaler i Diamond League, og idag og i morgen er det Finnkampen, landskamp i friidrett mellom Sverige og Finland og i kveld går det samtidig. Skal få med meg det meste ved hjelp av pc'en.
Lesemessig har jeg 7 sider igjen i 101 Likörer du måste dricka innan du dör, fant 72 jeg kan få tak i gjennom det svenske Systembolaget, 2 til på Vinmonopolet, et par stykker som jeg har kjøpt på TaxFree og en på handletur til Tyskland. Jeg har smakt minst 22 av dem før, noen er det over 10 år siden så jeg husker ikke om jeg likte dem lenger og 1 jeg har kjøpt iår, men ikke smakt på enda. Ca 10 av de jeg har smakt er favoritter. Skal kjøpe 2 til på neste handletur, en i det vanlige sortimentet og en jeg må bestille.
Neste bok jeg skal lese er Samer er trollmenn i norsk historie - trolldomsforfølgelsene av samer, og siden den er på bare 40 sider rekker jeg å starte på en bok til i helgen, enten Døtre seks og sønner tolv eller Alice's Adventures in Wonderland - AND Through the Looking Glass, begge på både HaBib SBB og PopS ReCha. Og jeg kommer antagelig til å starte på 101 Cocktails du måste dricka innan du dör, har ikke prøvd så mange cocktails, selv om jeg har flere bøker med oppskrifter, kan jeg kun si at jeg har drukket 8 i boka, 4 kjøpt ferdigblandet på flaske eller bag-in-box(Cosmopolitan, Margarita, Piña Colada & Raspberry Mojito), 3 laget selv (Bloody Mary, Cuba Libre & Irish Coffee) og en jeg husker å ha kjøpt på cruise (Singapore Sling) siden den var på tilbud den gangen (minst 20 år siden).
Takk for entusiastisk omtale! Det er vel slik med Saramagos skrivestil at enten blir man begeistret, eller man sutrer over at den er "krøkkete". Jeg hadde også stor glede av Dødens uteblivelse, som jeg tilfeldigvis kom over på Bokbua. Tankevekkende og lattervekkende, en sann svir å lese! Men på favorittlista kommer den ikke; der er det fortsatt Klosterkrønike som troner høyt over alle Saramagos krumspring.
Jeg er akkurat begynt på Lyssjakten og har lest nok til å konstatere at dette ikke er den "modne" Saramago. Ingen krøkkete stil så langt, snarere tvert imot. Men det kan jo endre seg undervegs.
Takk for god omtale. Jeg tenker at allerede i tittelen får vi et signal om at livet (og dansen) ikke bare er en dans på roser.
Tiltredes! Bortsett fra rollebesetningen i filmen - jeg kan ikke engang tenke på boka før bildet av Dirk Bogarde dukker opp foran øynene mine, med hårsverte som etter hvert oppløses i den intense varmen. Creepy og meget ubehagelig film. (Berger var kanskje for gammel til rollen?)
Heile Teksas-serien er herleg! Dei fleste gjer høgre rating av dei neste to bøkene, sjølv likte eg derimot denne første best. Dei andre er vel og merke heller ikkje dårleg, altså, eg likte berre denne første så veldig godt. Serien utviklar seg til å bli meir og meir "krim-aktig" dess lenger ein kjem i handlinga. Renberg skriv godt, merker det ved at eg alltid sit og gruer meg til boka skal ta slutt fordi det blir så vanskeleg å finne noko nytt å lese etterpå.
Du har sikker allereie lese hi, men i motsett tilfelle never eg boka "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" av Johan Harstad. Veit ikkje heilt kvifor eg får assosiasjonar til denne boka men eg gjer iallfall det. Trur det er ei bok etter di smak
Joda, bare legg til i meldingen, la til bilde av en T-skjorte en gang
Jeg har lest to av hennes bøker, funnet i "hotellbibliotek" på feriesteder, etter at medbrakt lesestoff var oppbrukt og de mest fristende bøkene i hylla var på tysk eller finsk. Du beskriver oppskrifta ganske treffende, og terningkastet slutter jeg meg til. Tidtrøyte, verken mer eller mindre!
LYDBOK;
Hadde det ikkje vore for den talentfulle oppleseren (Hedda Munthe) hadde eg lagt denne boka bort relativt kjapt trur eg. Men ... ho er dyktig til å lese og stemma er høgst behageleg. Likevel gav eg opp omtrent 60% gjennom boka, og mtp kor mykje eg nettopp skrøyt av oppleseren så seier jo det ein del.
Synd dette ... har lese ein del av Sarah Jio, og likte den første eg las. Etter det syntes eg berre det har gått nedover. Synd, for eg håpte og trudde at eg kanskje endeleg hadde funnet meg ein "feel-good"-forfattar med mange bøker eg kunne dykke ned i. Men nei ...
Ho verker til å skrive etter følgende oppskrift denne godeste Jio (Ho, og ein heil haug av andre damer som skriver i denne "sjangeren" som eg er freista til å kalle for "kiosklitteratur")
1) Hovudperson nr 1 i no tid opplever noko vannskeleg som dødsfall, sjukdom, samlivbrudd, arbeidsløyse o.l
2) Hovudperson nr 1 drar vekk eller flytter for å få seg ein ny start eller pause frå dette vanskelege livet
3) På denne nye staden treffer hovudperson 1 på hovudperson nr 2 - enten via eit direkte møte eller indirekte via ei gamal dagbok, ei kiste med gamle objekter osv...
4) Hovudperson nr 1 bler fenga og interessert i historia til person 2 og graver etter heile historia
5) Så veklser boka mellom fortellingene til person 1 (i notid) og person 2 (i fortid) og etterkvart som historia blir røska opp bit for bit:
5) blir Person 1 (gjennom historia til person 2) påverka til å gjere nokre endringar i sitt eige liv...
6) Og som regel ender det med at det går ganske bra ....
( og ein ting til som nesten alltid går igjen: person 1 treffer i løpet av boka på ein eller to menn - kor ting i førstinga er supert og fint, og så skjer det noko som avslører den eine mannen som noko anna enn kva ho først trudde mens mann nr 2 som ho i utgangspunktet ikkje var så interessert i viser seg å være ein kjernekar!)
Jeg fikk denne boka av forfatteren mot en ærlig anmeldelse. Jeg er alltid ærlig, men det er ikke bestandig like lett. Tro meg ...
Men ærlighet varer jo alltids lengst. Det er den filosofien jeg går etter.
Avisen Søkelyset får det travelt
Høstmørke er journalistkrim hvor avisen Søkelyset får uventet sak rett opp i hendene før alle de andre konkurrentene, og det helt tilfeldig. En av journalistene fra Søkelyset befinner seg nemlig i nabohytta til en svært kjent politiker som har seg en hyrdestund med sin elskerinne. Men et uforklarlig og brutalt drap skjer og elskerinnen søker tilflukt hos nabohytta, hvor Aslak Hoel befinner seg. Han får saken mildt sagt rett opp i hendene. Det gjør ham til den nye stjerna i Søkelyset, noe Thomas og Eva, som også er ansatte i samme avis, irriterte. De liker ikke hvordan avisen eller hvordan Hoel fremstiller saken på. Likevel er det ikke de som styrer hvordan ting blir fremstilt, og de har sine egne saker å jobbe med. Thomas blir kjent med Sara da han er på et oppdrag. Han møter Sara som haiker i veikanten. Han synes synd på jenta og gir henne skyss hele veien til Oslo. Ved en tilfeldighet møtes de igjen og bestemmer seg for å gi jenta et husrom siden hun ikke har med seg så mye penger, og hun har rømt hjemmefra. Hun får bo der mot at han gjør husarbeid og at de to deler på å lage middag. De går godt overens selv om både hun og Thomas er like mystiske og veldig forskjellige.
Dette er en krim med mange forskjellige perspektiver og aspekter. Jeg liker forskjellige perspektiver, og aspekter, men her ble det litt for mange aspekter, og ikke alle delene av boka var interessant å lese om. Syntes også at selve krimsaken ble for vanlig og noe man har lest om mange ganger før. Jeg krever heller ikke noe nyskapende hele tiden, men syntes alt i alt at denne boka ble for tungtrødd for meg, til tross for at den har et veldig flytende språk. Problemet for meg var at hverken plottet eller karakterene engasjerte meg noe særlig.
Tung og uengasjerende lesing
Det var ikke mye som fenget med boka, egentlig. Slet veldig med å komme meg gjennom den, for det ble for mye om hemmelig forelskelse mellom Thomas og denne arbeidskollegaen Eva, og interne konflikter blant flere kollegaer. Følte det var veldig lite om selve krimsakene. Det var i hvert fall den oppfatningen jeg fikk. Det føltes mer ut som å lese en roman enn enn krim. Spenningsmomentene uteble, dessverre.
Selv om jeg ikke likte Høstmørke, betyr det ikke at det er en dårlig bok. Det var bare ikke en bok for meg, og har sett den har fått mye ros, men det var bare ikke boka for meg denne gang. Det ble for mye om avstandsforelskelse og følelser for min smak. Jeg liker mer hardbarket og mørk krim. Jo mørkere, jo bedre.
Fra min blogg: I Bokhylla
Mener du forutsigbar? Synes nemlig det var nøyaktig det den var...
Hva kan et barn stille opp mot voksne menneskers farligste fantasier som er sluppet løs og blitt til grusomheter ? Barnet griper til sin egen fantasikraft og bruker den som overlevelsesinstrument.
Det hjelper ikke å spise når huden sulter.
Men vi prøver likevel.
Jeg har lest mange gode bøker dette året (pluss noen halvgode og noen dårlige), men da jeg var ferdig med Den som ser, var jeg både "shaken" og "stirred" og måtte hente fram 2018-leselista og sjekke hvor mange seksere jeg har kastet hittil, og om de eventuelt burde endres så Herbjørg Wassmo fikk trone aleine på toppen. Jeg har aldri vært slepphendt med toppkarakterer, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde hatt en jukseterning med både sjuere og åttere.
Hva var det som tok så heftig tak i meg i denne boka? Stikkord: Sanselige naturopplevelser, traurige familiedramaer, menneskenes frihetslengsel, melodrama, vare og vakre dialoger, kjærlighet og svik, underbevissthetens skjulte logikk - jeg har i alle fall vært trollbundet av livet etter Dina og Reinsnes, nå i Kjøbenhavn og på Strandstedet.
Skulle så gjerne visst hva som siden skjedde med Benjamin, Anna, Joakim og Peder. Det håper jeg inderlig at forfatteren også tenker på. Skynd deg, Herbjørg - skriv mer!
Et lite ansikt som vrir seg i smerte.
Et skrik som gjemmer seg
lengst inne i lengselens svarte rom.
Blikk som vender innover.
Solgt.