Bokelskere.no

Takk, då gjer eg det. Trur faktisk den ligger på Storytel som lydbok. Skal gjer den ein sjanse tenker eg =)

Eg har lest boka og sett serien. Serien tar utgangspunkt i boka, men supplerer med langt fleire intervjuer etc.. Anbefaler begge deler, men eg ville lest boka først.

I dag blei eg ferdig med Dostojevskij si Forbrytelse og straff som eg har brukt denne veka på å kome meg gjennom. Fantastisk bok!!skjøner godt at den har fått klassikar - status. No ville eg ha noko heilt anna og har derfor starta på Jarle Klepp - serien til Tore Renberg. Skal på forfattarmøte med han i starten av november og tenkte det dermed var ekstra passande å lese desse bøkene no. Hara frå før lese Teksasserien og Du er så lys og har elska alle bøkene hans så langt. Så no gler eg meg til å fordjupe meg ytterlegare i hans litteratur. Litt ekstra gøy når ein sjølv er oppvaksen i Stavanger og kjenner igjen passende handlinga utespelar qseg på

Lydbokmessig har eg nettop starta på "the death og mrs Westaway" av Ruth Ware. Dette er ein typisk psykologisk thriller, vil eg tru - basert på dei to andre bøkene eg kjenner til av same forfattar. Har ikkje likt bøkene sånn veldig godt men opplesaren er svært dyktig og eg er i humør for denne slags bok akkurat no. Lettlest (letthøyrt?), underhaldande, overdra attisk... litt "guilty pleasure", rett og slett. Slikt gjer godt i blandt. Som om eg liksom må nullstille det intellektuelle etter å ha lese Dostojevskij... Hehe

eg vil enten lese boka eller sjå tv-serien som går i desse dagar. Har endå ikkje bestem meg for kva format. Har du fulgt med på serien slik at du kan anbefale den eine over den andre? :)

Jeg og lillegutt nyter late dager på ferie hos mine foreldre. På søndag går ferden hjem igjen til Hammerfest. Denne helgen leser jeg Hvem drepte Birgitte Tengs? av Bjørn Olav Jahr. Etter at saken nå er gjenopptatt, og i tillegg har fått så mye ny omtale føler jeg at jeg har lyst til å sette meg mer inn i hva som skjedde den gangen for 23 år siden.

Denne helgen leser jeg på 3 bøker som forfaller på biblioteket neste uke, Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter - portretter fra 68-generasjonens indre og ytre liv 4. utg av Nils-Fredrik Nielsen, Hva er film av Anne Gjelsvik og Forvandlingenes by - Fredrikstad gjennom 450 år.

Jeg svarte på en undersøkelse for mailinglista til The History Press igår, en siden for fagbøker, hvor et av spørsmålene var hvor ofte jeg leste romaner og når jeg så gjennom bøker lest iår fant jeg ut at av 126 leste bøker var kun 13 fiction, og av de var minst 6 tegneserier. Jeg valgte 'ocationly' (av og til) for hvor ofte jeg leste fiction.

Har overraskende lest tjue av disse og har omtrent fem eller seks uleste stående på hylla å vente. Mange gode bøker her så nå økter omfanget av "må- lese" - lista betydelig

Å ås artig! Eg starta på Forbrytelser og straff i går. Ferdig med del I no og likar boka mykje betre enn eg forventa. Einaste som gjer at det tidvis går litt trått er desse Russiske namna som ikkje er så enkle å halde styr på. Gid så fint det ville vore om dei kunne halde seg til eit og same namn gjennom heila boka... :-p "

Begynnelser kan du glede deg til med god grunn - det var mitt første møte med Herr Tiller og eg gjekk umiddelbart til innkjøp av fleire av hans bøker etter å ha lese Begynnelser. Har Innsirklingstrilogien stående på vent her...gleder meg til den! Enn så lenge er debutboka hans, Skråninga, mi favoritt. Anbefaler altså den om du ikkje alt har lese ho

Siden så mange allerede har omtalt denne boka, ser jeg ikke noe poeng i å gjenta det som alt er sagt. Men vil dog understreke og evt påpeke et par ting som fikk meg til å like denne boka. Først og fremst finnes det utallige "slike" bøker - en smågretten hovedperson med mer dybde og følelser enn hva man først tror, et alvorlig tema skrevet med humor og ironi (død, sorg, selvmord...). Mange slike bøker finnes. Det som får denne til å fungere er at forfatteren ikke går for langt, det finnes overdrivelser, jovisst, men de går ikke så langt at det blir tåpelig. I tillegg finnes mange originale trekk her slik at det ikke blir "noe en allerede har lest" ørten ganger før. Det er også mye å kjenne seg igjen i her - enten hos Ove eller i de andre karakterene.

Det er få ting som trekker ned - svært lite, faktisk. Det største "problemet" mitt med boka er at Ove - på femtini år - fremstår som langt, langt eldre og utdatert enn hva nåtidens menn på denne alderen vanligvis er. De fleste femtiniåringer i dag vet å bruke en datamaskin, de vet mer om Internett og henger vanligvis bedre med i samfunnets nåtid. Én bitteliten flise-detalj, som "irriterte" meg litt var skildringen av den sjuårige nabojenta. Hun fremstår som mer fjortis (kanskje 10-11-12 år?) enn som sju... Hun er sarkastisk, hun ruller med øynene og virker svært selvstendig til sju år å være.

Kort oppsumert: Dette er en sann "feel-good"-bok med en herlig miks av humor og alvor - nok alvor til at boka ikke blir fjasete og meningsløs, nok humor til at den ikke blir sort og tung og traust. Enkel og lettlest. Fint og greit språk. Herlige, troverdige karakterer. Skal du lese én humoristisk feel-good-bok så er dette blandt de få jeg virkelig kan stå bak å anbefale

Aller først er det viktig å understreke at dette er en sterk historie skrevet av en modig kvinne. Likevel vurderer jeg denne boka på samme måte som med andre bøker, gjennom ærlighet, uansett hvor vond denne historien var å lese.

Veronica Kristoffersen beretter en historie hun opplevde for noen år siden og som utspinner seg i tid. I boka forteller hun at hun er skilt og har tre barn. Hun har utført gode utdannselser og har en jobb hun trives i, og hun trives også med tilværelsen. Hun har mange venner på Facebook som hun har kontakt med over hele verden, og er med i en MC-profil/side, for de som er opptatt av motorsykler, noe hun er. Det er der hun møter Bill fra Hellas. De får en fin kontakt sammen og de bestemmer seg for å møtes. Det ender opp med at hun inviterer ham hjem til seg, og han tilbringer noen få dager der. Til tross for litt nervøsitet, finner de fort tonen også i virkeligheten og alt er bare dans på roser. De blir veldig avhengig og sterkt knyttet til hverandre. Etter litt pendling frem og tilbake, bestemmer de seg for at Bill flytter til Norge, hjem til henne. Han ofrer jobben sin og alt for å være sammen med henne. De har fremdeles en god tone og er oppslukte av hverandre. Men etter hvert som tiden går, og forskjellige utfordringer oppstår, merker både Veronica og barna hennes nye sider av Bill. Noen mørkere sider, og når Veronica er alene med ham, får hun kjenne på en stor angst som utvikler seg til skrekk. Det viser seg for at hun er voldelig og sjalu, og hun må passe på hva hun enn gjør for å ikke gjøre ham sint. Er forholdet til å holde ut? Kan kjærligheten overvinne alt?

Kan ikke skjønne alt
Man blir oppgitt over å høre om kvinner som tar tilbake menn som er voldelige, fordi det ligger en dyp kjærlighet der som vi utenfor ikke klarer å forstå. Det blir nesten som Stockholm - syndromet der gisselet forelsker seg i gisseltakeren. Det henger ikke på greip. Men som mange andre kvinner, prøver Veronica Kristoffersen å huske på de gode stundene med Bill, og derfor ønsker hun mange ganger å redde forholdet. Noe som blir bare verre da Bill setter ut dårlige rykter om henne til vennene hennes på Facebook, i sosiale omkretser og i nabolaget hennes. Det går så langt at han gjør alt for at hun skal føle seg mer og mer maktesløs og isolert. Det hjelper heller ikke at de har gjort det slutt og ikke lenger bor med hverandre. Selv under besøksforbud finner han ut måter å terrorisere henne på mens hun må leve med en frykt som sliter henne fullstendig ut.

Det er nettopp det Jeg er fremdeles her går ut på. Hvordan være glad i en person i begynnelsen for så å gå over i hat og vold. Ofte hører vi i media om partnerdrap og ekteskapdrap, også her i Norge. Her får vi et innblikk i hvorfor noen går tilbake til sin voldelige kjæreste, og samtidig beskrive redselen, og hvordan man hardt prøver å stå i mot å gå tilbake til de voldelige ekskjærestene sine. Det er modig av Veronica Kristoffersen å skrive en slik åpen og ærlig bok om alt hun har gjennomgått, og beskriver denne boka som en terapi for henne. Hun følte hun fikk terapi av å skrive om hendelsene for å gi henne klarhet i ting. Det er fint at man finner ting som hjelper at en føler seg sterkere og gå videre på, og hun er et eksemplar på det.

Fortellerstemmen treffer ikke
Problemet for meg angående boka var at skrivestilen ble et irritasjonsmoment for meg. Noe som er slemt å si, kanskje, men som sagt, jeg ønsker å være ærlig. Det er ikke for å være et nettroll, for det er jeg virkelig ikke. Det er forskjell på å stille spørsmål og gi konstruktiv kritikk, og det å gå ut mot andre bare for å starte drama. En slik person er jeg ikke og ønsker ikke å være, heller ikke i anmeldelsene mine. Grunnen til at jeg ikke likte skrivestilen noe særlig var på grunn av at kapitlene er altfor korte, og det er masse avsnitt. Det som "irriterte" meg mest var unødvendig bruk av utropstegn der det ikke trengs. Både oppsett og skrivestil føles litt bloggaktig. Det høres ut som jeg går i mot meg selv nå siden jeg er en blogger selv, en bokblogger, men det er stor forskjell på blogg og bokformat. Så sånn sett kunne jeg ha tenkt meg at historien hennes ble skrevet noen av andre. Noen skriver personlig beretning selv, andre lar noen gjøre det for seg når man gir ut bøker innen denne sjangeren. Det varierer veldig, har jeg sett. Denne gang fikk jeg ikke noen connection med boka, og det er trist å si med tanke på et så alvorlig tema. Jeg er heller ingen kald person, så misforstå meg ikke. Men noen bøker går man rett og slett ikke overens med, samme hva temaet er, om det er fiction eller noe fra virkeligheten. Sånn er det.

Uansett, selv om det ikke var en bok for meg, er det likevel modig av henne å dele sin historie, og at hun beviser at mennesker kan være sterke når det gjelder. Den kommer også til å hjelpe andre som er i samme situasjon eller har vært i samme situasjon som henne. Hun er modig som deler denne historien med andre, både muntlig og skriftlig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nettopp ferdig med Murakami... Og så tenkte eg faktisk på Forbrytelse og straff... Den svære kolossen av ei bok som gjer meg nervøs mtp å skulle lese. No som du nemner Little FIRES EVERYWHERE blei valet plutseleg vanskeleg.. Hehe

Planen min er å lese ut Hard-boiled wonderland and the end of The World av Haruki Murakami. Rekner med å bli ferdig i løpet av laurdagen og så er eg svært usikker på kva bok som blir d e neste for det står så mykje bra på hylla og venter.

Vurderer mellom anna
-Den sanne historien om Bobby Brown
-en moderne familie
-lykka er ein sjeldan fugl
-The Housekeeper and the Professor, Yoko Ohawa
-Little Fires Everywhere, Celeste Ng
-Innsirkling, Carl Frode Tiller
Mrs Dalloway
A monster calls, Patrick Ness
Karthago, Joyce Carol oats
4321
The Color Purple, Alice walker

tidenes luksusproblem.... Men trur kanskje eg skal gå laus på Innsirkling, har elska alt anna eg har lese av Tiller så kvifor ikkje..

Lydbokmessig er eg i gang med The Temp av Michelle Frances.. Elska The Girlfriend av same forfattar så hadde høge forventingar. Foreløpig heilt ok.. Boka gjer seg særs godt i lydbokformat så det trekker veldig opp =) ei bok det er enkelt å henge med i og som er underhaldande.. Og akkurat no er det nok

Det ble ikke noen tur til Halden idag siden tiden gikk ifra meg og imorgen går det ingen buss til Halden, så jeg tok en tur inn til byen for å levere Lotto og her stormet det bra nok, regn og vind. Holder meg inne i helgen og drikker te i håp om ikke å bli forkjøla.

Jeg er alene med ettåringen i helgen. Vi starter helgen hjemme i Hammerfest, og etter han har lagt seg i kveld har jeg tenkt å starte på Forsoningen av Hannah Widell og Amanda Schulman. Dette er den første boken i trilogen "To Søstre" skrevet av damene bak den populære Fredagspodden i Sverige, som har cirka 300 000 lyttere hver uke. Gleder meg til å lese det jeg tror er en skikkelig "jentebok". I morgen tar jeg og lillegutt turen nedover til mine foreldre utenfor Oslo, så da får vi se hvor mye tid det blir til lesning resten av helgen.

I kveld kommer en ny storm til Vestlandet ( dog ikke ekstremvær, slik Sør og Østlandet har i vente) , så det blir gode forhold for innendørsaktivitet i form av lesing. Jeg avslutter Anne Karin Elstads bok "Hjem" (om hennes egen barndom under krigen), og håper på starte på samme forfatters "Fri" som er den fjerde og siste boka i serien om Julie.
God lesehelg :)

Idag skal jeg en tur til Halden bibliotek for å levere leseutfordringen, skulle egentlig dratt av gårde allerede, men gikk inn på nettet for å sjekke reiseruter til Strömstad med buss, båt og tog; og da rekker jeg ikke bussen som går kl 12, drar heller med den som går fra Fredrikstad kl 14.05 siden det er neste buss til Halden. Kunne dratt med tog, men det er dobbelt så dyrt.

Men det blir en tur til Strömstad neste uke for å hente en reservert bok som ikke var kommet enda på vår månedlige tur onsdag den 19.

Denne helgen leser jeg 101 Cocktails du måste dricka innan du dör, som utebok for turen til Halden leser jeg Sekelskifte, regner med å lese mer i Automated Alice for punktet 'A cyberpunk book' på leseutfordringen, og kanskje starte på In Search of Dr. Jekyll and Mr. Hyde.