Leste 3 av de 6 planlagt på denne utfordringen i Mars:
17 - 'A speculative fiction (i.e. fantasy, scifi, horror, dystopia)' - Øyvind Myhre - Demoner i dagslys - Tretten fortellinger
29 - 'A book published before 1950' - Fridtjof Nansen - Nord i tåkeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider
42 - 'A book with a monster or "monstrous" character' - Doctor Who - 100 Scariest Monsters
For April har jeg planlagt 5 bøker:
52 - 'A book with a weird or intriguing title' - Peder Kjøs - Draug
Denne sto avetert bak i en av bøkene av Øystein Myhre som jeg lånte på biblioteket i forrige måned. På baksideteksten blir draug sett på som norges svar på zombies og tenkte det kunne gå som en sær tittel.
9 - 'A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror)' - Star wars character encyclopedia
Kjøpte denne på boksalg i romjula, og Bjørn får den av meg etter at jeg har lest den. Siden alle Star Wars bøkene hans er pakket ned og han ikke husker han ikke om han har den (er fra 2015), får han den siden jeg kun betalte 39 kr for den.
51 - 'A book published in 2019' - Hugo Lauritz Jenssen - En samisk verdenshistorie - hvordan et arktisk urfolk erobret verden, kolliderte med rasismen og blandet blod med kapitalismen
Hadde resevert denne på biblioteket, men trodde det var en stund til den var klar siden den fortsatt stod 'til innkjøp', men fikk melding og at den var 'klar til henting' etter kun 2-3 dager. De fortalte meg på biblioteket at den kom kjapt inn. Har tidligere ventet 3-4 måneder på bøker 'til innkjøp'. Så den først i en mail fra Haugenbok, og bestillte den samme dag.
19 - 'A book by an author who has more than one book on your TBR' - Amy Stewart - The Drunken Botanist - The Plants That Create The World's Great Drinks
Har faktisk også en norsk utgave av denne boka, kjøpt på et boksalg, mest for oppskriftene. Skal lese 'Wicked Plants' av samme forfatter for PopSugar ReCha denne måneden.
2 - 'A book with one of the 5 W's in the title (Who, What, Where, When, Why)' - Marcus Hearn & Steven Moffat (forord) - Doctor Who The Vault - Treasures from the First 50 Years
Siden jeg allerede nylig har lest en DrWho bok nylig og startet på Doctor Who - Character Encyclopedia er det store sjanser for at jeg leser denne også i April.
Leste kun en av de jeg hadde planlagt for Mars, 'A book about a hobby' - Thomas Karlsen - Hoppuka - en reiseskildring: Til gjengjeld leste jeg Zodiac Types (Pocket Reference) for punktet 'A book with a zodiac sign or astrology term in the title', for det meste som utebok.
Nå for April har jeg allerede startet på (lest 45s):
21 - 'A book by two female authors' - Sheena Blackhall & Grace Banks - Scottish Urban Myths and Ancient Legends (Urban Legends)
Har 3 bøker til i denne serien om urban legends, om London, Dublin og Kent og en til om Bristol på ønskelisten
De andre planlagt for April er :
47 - 'Two books that share the same title (1)' - Lina Bengtsdotter - Annabelle
Valgte Annabell framfor 'Felicia forsvant', når jeg fant Francesca, oppfølgeren på Strömstad biblitek på siste handletur.
26 - 'A book that’s published in 2019' - Ingmar Karlsson - Det omaka paret
Den siste boka hans om tchekkernes og slovakenes historie, hadde opprinnelig tenkt å vente til de eventuellt kjøpte den inn på Strömstad bibliotek, mens siden jeg liker bøkene has så godt bestilte jeg den sammen med 2 jeg hadde lest og to til jeg ikke hadde lest fra AdLibris. Denne og en annen inb kostet kun 184 pr stk. De 3 andre var i pocket til under kr 50 pr stk.
6 - 'A book with a plant in the title or on the cover' - Amy Stewart - Wicked Plants - The A-Z of Plants that Kill, Maim, Intoxicate and Otherwise Offend
Har hatt denne en stund og har allerede smålest i den, og skal lese 'The Drunken Botanist' for Goodreads Reading Ch denne måneden.
Et vennskap kan være som en flittig maur. Den løper avgårde, stanser brått, værer i alle retninger, løper videre, av og til med tung last, andre ganger ikke med bagasje i det hele tatt. Og alltid uten å vite helt hvor man skal. Men bestandig er den ivrig og tillitsfull.
Tusenårsskille
I våre liv står vi alltid ved randen
av tiden. Hvert øyeblikk er et tusenårsskille
Ett sekund kan vare mer enn år
Et år er et ras av sekunder.
Stein Mehren
Firaren eg trillar her er svak, men likevel ein firar. Eg tek med det noko hensyn til sjanger og målar boka opp mot tilsvarande bøker innen same "stil". Ei slik feel-good bok som dette vil - i mi meining - aldri kunne måle seg mot klassikarar, djupare romaner med sterkere plott. Og eg leser begrensa av "slike" bøker som dette. Men i blant er det godt å berre la seg draume vekk, lese og kose seg.
Denne overraska meg, positivt. For eg hadde ikkje særleg til forventningar etter å ha sett terningkast tre og lunkne kommentarar. Eg las denne boka rett etter å ha dedikert halvanna veka på Dickens "Vår felles venn" - nevner dette fordi det nok har litt å seie for korleis eg opplevde boka; eg forventa ingenting som kunne komme i nærleiken av Dickens fortellerkunst, og eg tørsta etter noko heilt anna, noko lett og ukomplisert, noko underhaldande eg berre kunne lese utan å "tenke" for mykje. Ei slags "pause-bok" etter Dickens, rett og slett. Og eg fekk akkurat det eg var ute etter.
I denne boka følger vi eit lite utval av karakterar - Tess som drar heim til heimbyen etter ein konflikt med ektemannen, Rachel som framleis sørger over ei dåtter ho mista for tjueåtte år sidan og som no også står i fare for å "miste" sitt einaste barneborn fordi sonen skal flytte til New York, og Felicity som er ei travel "perfekt" hustru med tre born og ein ektemann med ein hemmelegheit. Og det er denne hemmeligheita som utløyser ei kjede av hendingar som knyter desse karakterene og liva deirar saman.
Eg likar godt at synsvinkelen vekslar mellom dei ulike karakterane, og eg følte eg blei godt kjende med dei tre hovudaktørane i tillegg til den mindre karakterane. Likar også at språket flyter lett og formidlar historia på ein enkel måte - det blir aldri rotete eller uvoersikteleg. Likar også at det er ei undertone av alvor heile vegen utan at boka blir nitrist og mørk - humor finnst her; både ispråket/formidlinga og også i handlinga.
Ser at ein del "klagar" over språket i boka - då lurar eg på om det er den oversatte utgåva det er snakk om, for eg fann ikkje mykje å klage over då eg las denne på engelsk. Det er ikke noko utprega fenomenalt ved språkbruken i boka, men det er slettes ikkje ille, ikkje noko eg merka meg med, og det gjer eg ofte (mellom anna mislikar er sterkt "adjektiv-helvete" som ofte preger lettlesne "damebøker").
Eg likte altså denne boka godt! MEN - det har nok mykje å gjere med "mindsettet" eg hadde då eg las; at eg var på jakt etter nettopp ei slik bok, at eg ville lese noko enkelt og ukomplisert. Så - les denne når du er i humør til det. Ikkje les denne når du er ute etter fart, action, spenning, noko tankevekkande, noko djupt. Les denne for å draume deg vekk, for å kjenne på kjenslar, for å refelektere litt kring kjærleik.
Det er den skapendes lodd, alltid å være på kanten til katastrofen.
Hvor går linjen fra Olympiatoppen og pampene til alle som tar med seg familien sin og går ut i skogen for å tenne opp bål, sove i telt, og heie på langrennsutøverne neste dag?
Stalla polaris står klar på mi hylle og, saman med to nye krimbøker av Michael Robotham - så med dei tre er påskekrimmen tatt hand om.
Takket bihulebetennelse heile denne veka fekk eg lese ferdig Dickens Vår felles venn mykje kjappare enn forventa. I morgon, laurdag, blir eg nok ferdig med boka eg starta på i går - The Husband's Secret. Ei bok som passa meg perfekt no når eg var i humør for noko enkelt, koseleg og lettlesen. Ikkje noko litterært meisterverk, men perfelr for fagsforma og humøret. Og så passar det ekstra godt med ein krim etterpå.
På lydbok lyttet eg til bok nr tre i Robyn Cass si Virgin River - serie. Skikkeleg guilty pleasure og eg må le av meg sjølv over ironien av at eg lytter til dette som i utgangspunktet overhodet ikkje er lin type litteratur. Klissklass, kyss, sex, relasjonar, drama, brullaup og graviditet over alt! Men men så lenge denne uventa begeistra varer får eg berre nyte det
Lyttar forresten også tidvis til Ondskapens kall av JK Rowling, men det blir helst på lengre gåturar og dei har ikje formen tillate så mange av. Trenger liksom skikkeleg med tid for å leve meg inn i og henge med i handlinga der. Medan Virgin River er skikkeleg lettvint å lytte litt på i bolkar utan å miste tråden
Tiltaket er blitt temmelig populært, ikke minst blant studenter som skal lese til eksamen; de setter nok pris på at det er ekstra stille og fredelig i meråpent periodene. Jeg hadde garantert likt meg på nattåpent universitetsbibliotek :)
Enig med flere her - artig også du ellinoronille prøver deg som "innleder" av helgetråden. Jeg befinner meg tilfeldigvis på biblioteket i nærheten av der jeg bor, så jeg skal benytte anledningen til å søke opp noen av bøkene jeg har øverst på leselisten min. Siden jeg er en av ca 3000 kunder som har undertegnet såkalt "meråpent- avtale" med dette biblioteket, trenger jeg ikke bry meg med at bibliotekets ordinære stengetid i dag er kl 16.30. Imidlertid må jeg kl 16.30 gå ut av lokalet for å logge meg inn igjen via scanning av strekkode og bruk av pin- kode. Meråpen åpningstid varer frem til kl 22.
Det blir gode forhold for å sitte inne og lese denne helgen, siden det er meldt surt vær, så det blir det mye av for min del. God helg til alle :)
Denne helgen er det meldt skikkelig ruskevær her i Vest-Finnmark, så jeg satser på at det blir en riktig bra lesehelg. Gullburet av Camilla Lackberg kom i postkassen på onsdag, så det blir helgens bokvalg enkelt. Ønsker alle en fin lesehelg!
Når man leser krim, handler det ofte om fortid som inntar nåtid. Det gjelder Høstdåd også ...
I 1990 skjedde det noe veldig tragisk. En vennegjeng samles før livet og fremtiden skiller dem. De begynner å bli voksne, og det er på tide å ta tak i livet. Denne kvelden samles de for å tilbringe ekstra tid før deres vei som nevnt skilles, men kommer vennskapet deres til å vare evig? Vennskapet settes på prøve da samme kveld en av dem blir funnet død. Var det en ulykke, eller har noen skylden?
En erfaren politietterforsker blir satt på prøve i bygda
27 år senere får bygda en ny politikvinne, og det er Anna Vesper fra Stockholm. Hun skal ta over for Henry Morell som har jobbet der i mange år, og har blitt en original for bygda. Han har det vanskelig med å slippe tak i jobben, men kommer han til å vise henne tillit, og gi henne arbeidsro? Samtidig føler hun at hun blir frosset ut av kollegaer fordi hun er ny og stotrer av og til, spesielt når hun skal si noe viktig. Kommer hun til å vinne deres respekt, eller kommer det til å bli for mye korrupsjon? Korrupsjon kommer i dagslys da en kvinne snakker med henne om hennes sønn som døde for 27 år siden. Andre mener det var en ulykke, mens moren hans mener noe annet. Anna Vesper selv blir nysgjerrig når det gjelder denne saken som bygda ikke helt har kommet over. Er det verdt å ta en titt i den gamle mappen, eller kommer hun til å angre?
Anders de la Motte er et navn som er blitt mye lagt merke til i det siste. Selv har jeg ikke lest noe av ham før, men har alltid hatt lyst til å prøve og lese bøkene hans. Høstdåd er ikke den sterkeste krimboka jeg har lest, hverken i år eller tidligere, men den er veldig lettlest til å være en stor bok på over fem hundre sider. Den virker stor, men den er ikke tung i det hele tatt, og sidene flyter nesten av seg selv. Jeg liker bøker der fortid møter nåtid, men av og til kan det også bli for mange av dem, for ofte. De fleste krimbøkene jeg har lest i det siste har bestått av fortid møter nåtid konsept, og noen ganger kan det bli trøttende i lengden. Dette gjelder spesielt krimsjangeren.
Korrupte kollegaer eller bare falsk alarm?
Denne gang var det ikke saken som interesserte meg, men selve persongalleriet. Man blir som nevnt godt kjent med alle, på godt og vondt, og man får en god følelse av hvem man kan stole på, og ikke. Det er også lett å sette seg selv i Anna sine sko. Det må være utfordrende å ha mistet sin eksmann i kreft, samtidig hanskes med en tverr tenåringsdatter, som bærer på en like stor sorg som moren. Sammen prøver de å finne tonen og få hverdagen til å gå rundt sammen med hunden, Milo. Man blir også veldig nysgjerrig på kollegaene til Anna. Hva er det de skjuler, og er det noe de skjuler i det hele tatt? Det var mest spennende å lese om var Henry Morell som prøver å trekke i tråder, selv om han er i ferd med å gå av, og intre rollen som pensjonist. Persongalleriet er stort, og det er mange å holde styr på. Forfatteren presenterer dem for oss på en oversiktelig måte.
Her er det de gode folkene mot de onde. Hvem har gode hensikter og ikke? Er det for sent å løse en gammel sak? Høstdåd er en fin krim å få med seg, men den er kanskje ikke realistisk nok for alle.
Fra min blogg: I Bokhylla
Dette er bok ein av ørten i Virgin River-serien.
Kort oppsummert: Småbygd-drama, romantikk, kliss-kass, feel-good, lettlest,
Litt lengre:
Sjukepleierska Mel har sagt opp sin kaotiske jobb på sentralsjukehuset i storbyen for å ta det rolegare, for å få ein ny start, for å leve ein stad kor ingen kjenner til det som plagar ho. Ho har nemleg mista ektemannen sin og klarar ikkje kome seg vidare fordi alle kring ho veit om det som hendte, alle er så fulle av sympati og medkjensle; ho får dermed stadig påminning om det som har skjedd og kjenner seg fanga i rolla som "stakkars enke". Ho takkar dermed ja til ein eitårskontrakt som sjukepleier i den vesla bygda Virgin River. Men - trøbbelet for Mel viser seg alt før ho rekker å starte i jobben din. Biltrøbbel, bustad og arbeid som ikkje stemmer med dei ho blei lova ... ho er på nippen til å snu alt etter ein dag, men så skjer det noko som får henne til å bli eit par dagar. Og etter desse "par dagane" blir det vanskelegare og vanskelegare å venda nasa heim. Gradvis blir ho glad i den vesle bygda og menneska der. Og - gradvis kan ho også finne mot til å gå vidare og til å bearbeide sorgen. Vi følger hovudsakeleg Mel, men får også innblikk i liva til ein rekke andre karakterar.
Eg vil nok (unnskuld til dei tærne som føler seg tråkka på) kalle dette for ein slags "guilty pleasure" for min del - det er ikkje denne "typen" litteratur eg pleier lese. Men av ymse grunner har desse bøkene til Robyn Carr verkeleg falt i smak - akkurat no. Mykje fordi:
- Therese Plummer gjer ein heilt fenomenal jobb som forteller/opplesar av lydboka
- eg har lytta til ganske mange middelmålege psykologiske thrillarar som har skuffa noko heilt enormt
- eg har vore sjuk med bihulebetennelse og ikkje vore særleg skjerpa; å lytte til noko enkelt på tur o.l har dermed vore veildig godt selskap
- Eg trengte noko ENKELT for å kunne strikke samstundes som eg lytta - kompliserte plott, fleire tidslinjar, ørten trillionar karakterar osv er dermed ikkje ideelt.
- Ved sida av lydboka har eg lese meir komplekse og kompliserte bøker (Dickens, mellom anna) og ville dermed ha noko lett ved sida av (som for å nullstille intelligensen eg byggjer opp via klassikarne eg les... :-P ....!)
Med så mange fine ord om boka (som eg for så vidt er svært glad i sjølv!) er eg nyfiken på kvifor du trillar ein firar og ikkje ein femmar? :-) kva trekker ned, syntes du?
Hustadvika har alltid vært et beryktet havstykke, det husker jeg helt fra barneskolen. Vi brukte Nordahl Rolfsens lesebøker, og som femteklassinger grøsset vi over Arnulf Øverlands "Sjøfolkene på Hustadvika", landkrabber som vi var. Er det flere som har hatt samme tanker som jeg denne helga, mens cruiseskip, helikoptere og slepebåter har flimret over TV-skjermen? Husker dere diktet?
Her kom jeg over diktet og en artikkel om dramaet. Det var andre tider ...
PS: Dette nettstedet inneholder også mye annet snadder for bokinteresserte, blant annet quiz!
Selv tenker han på "Neptun", fergen utenfor Haiti som bare noen dager tidligere sank i en storm. Nesten 2000 mennesker druknet. "Totusen!" hadde han tenkt. Et vanvittig tall for en ulykke. Om de hadde vært amerikanere, ville verden stått stille i ukevis. Det ville vært taler og minnemerkeringer og hjerteskjærende reportasjer om enkeltmennesker i alle aviser, men de som døde var fra Haiti.
Hvis to menn møtes og begge har hatt, eller har, et forhold til samme kvinne, hva gjør de da?
Nå skal eg begynne på «En høyere rettferdighet» av Hjort&Rosenfeldt. Den har eg ventet på i over eit år no, så den ser eg virkelig fram til!
Eg er så einig! Backman varierer enormt med kva han produserer! Elska En mann ved navn ove, og elska og Bjørnstad. Men "Mormor hilser... " og oppfølgeren til Bjørnstad - "vi Mot dere" - syntes eg var skuffande - skikkeleg nedtur etter å ha slukt dei føre to bøkene. Dette er nok grunnen til at eg ikkje hsr lese meir av han, endå eg vurderte å lese "Britt Marie var her"
Nå er det noen uker siden sist jeg svarte på helgetrådinnlegget. Det har vært mye jobbing og liten tid til lesing i det siste. Denne helgen leser jeg Sannhetens time av David Baldacci.