Tror du misforstår litt der.Har bare sett på nyhetene av og til at når det blir laget reportasjer om ham, at noen trøndere sier Rinnanbanden på en litt intern måte. Og det er vanskelig å forstå at noen nesten lokalt hadde såpass stor makt på den gale siden.
Jeg sier det ikke for å rippe opp i noe. Håper ikke noe blir misforstått.
Jeg er delvis enig med deg når det gjelder "leksikon"-inndelingen, som tidvis virker som en slags tvangstrøye. Koblingen mellom Rinnan og Komissar-familien blir heller ikke helt vellykket i mine øyne. Men boka var spennende, selv om vi hele tida vet "hvordan det går". Og viktig - fordi forfatteren greier å formidle den jødiske historien, som en advarsel mot alle former for "vi/de"-tenking.
Jeg må arrestere deg på ett punkt: Simon Strangers kone bodde ikke i Rinnan-huset. Det var svigermora hans som tilbrakte en del av barndommen der. Men det er tilgitt - sjøl gikk jeg meg litt vill i Komissar-generasjonene rett som det var.
Hva gjør man når et kjært familiemedlem forandrer seg til det verre?
Bare en overbeskyttende mor?
Etter en komplisert og risikabel operasjon, kommer Jacob sakte, men sikkert tilbake til hektene igjen. Han har nettopp gjennomgått en hjertetransplantasjon. Siden han har gjennomgått en slik operasjon, trenger han mye hvile og være nøye med å ta medisinene. Moren hans er en smule overbeskyttende, og behandler ham som et lite barn. Jacob er tross alt en ung mann, så det er litt småmorsomt hvordan moren hans duller med ham. Riktignok er hun og faren hans kjempebekymret siden han har vært svært syk og gjennomgått en tøff operasjon, men likevel er det mye pludring fra morens side. På grensen til komisk ...
Han far er også bekymret for ham, men han er mer avslappet og synes at hans kone overdriver en smule, spesielt når moren merker forandringer angående Jacob etter operasjonen. Han er ikke lenger den søte, snille og gode Jacob han en gang var. Ofte er han sint og aggressiv. Han får humørskiftninger for den minste ting, og moren hans synes ikke å kjenne ham igjen. Derfor gjør hun undersøkelser på Internett, i håp om å få svar. Er det stress som gjør Jacob så sint? Er det på grunn av hjertetransplantasjonen eller bivirkninger av medisinene han tar? Eller er det Jacobs ekte side som trer frem? Boka stiller mange spørsmål.
Kan en hjertetransplantasjon føre til personlighetforandring?
Forfatteren heter Lisa Stone, men hun har tidligere utgitt mange bøker med navnet Cathy Glass, og hun har skrevet en mørk og solid krim om foreldre som er vitne til hvordan deres elskverdige sønn forandrer seg til noen de ikke kjenner igjen. Da noe kriminelt skjer, og noen gir ham skylden, kan de ikke tro det. Deres gutt er da vel ikke ond? Men tidligere tegn og situasjoner, får dem til å tro det verste og så tvil. De stiller seg selv mange spørsmål. Har de ikke gjort en god nok jobb som foreldre, eller kan en slik operasjon som Jacob har gjennomgått, gi personlighetsforandringer? Det er ikke bare de som opplever personlighetsforandringene til Jacob. Også kjæresten hans gjør det. På et brutalt vis ...
The Darkness Within er ikke en bok for alle, særlig ikke unge lesere da den inneholder noe vold og seksuelle scener. Det er interessant å se hvordan Jacob forandrer seg til å være en søt og omtenksom mann, til en frekk, ufin og selvopptatt fremmed. Vil foreldrene få svar på hva som skjer og få kontroll på ham? Kommer de til å ignorere oppførselen hans, eller kommer de til å finne en løsning sammen?
Dette er en karakterdrevet krim. Det er ikke mye action eller stor fremdrift i handlingen, men følte heller ikke at det gjorde noe da persongalleriet var såpass interessante. Man blir svært godt kjent med hver enkelt, og av og til er det som å ta og føle på frustrasjonen som karaktererne føler. Lisa Stone skriver godt, men underveis kan handlingen føles noe ensporet og repetivt. Handlingen byr ikke på så mange vendinger og overraskelser. Det er ikke en sånn type bok. Dette er en nøktern fortalt bok om en familie i knipe, som er vitne til at et familiemedlem forandrer seg til det verre.
En spennende og tankevekkende krim som inneholder mange utfordrende spørsmål, og scener. Det er ikke en bok man glemmer med det første. Anbefales til de som tåler mørke og dystre bøker. Noen ganger er det godt å lese bøker hvor man ikke krever action hele tiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Milde himmel.. Må det være så brutalt ? På samme tid er jo Mathew, hovedpersonen, en følsom mann. Interessant med historie fra Grønland. Ser ut som overgrepene blir verre og verre til lenger nord man kommer.. Ikke helt min greie dette her. Lastet den ned i VY (NSB) appen.
Enten vi innrømmer det eller ei, styres mye av selvtilliten og lykken vår av hvordan vi ser oss selv i forhold til andre. Misunnelsen kan komme som små stikk eller forgifte en hel personlighet. Vi misunner ikke nødvendigvis Hollywood Oscar- festen eller Kjell Inge Røkke rikdommen sin. Det er vanligere å misunne små fordeler hos dem som befinner seg nærmere oss i sosial status - som arbeidskolleger og gamle klassekamerater. Når bakgrunnen er lik, eller en jobber innenfor samme felt, er det lettere å tenke at en selv kunne oppnådd det samme, og at en spør seg: " Hva har hun gjort riktig og jeg gjort galt?"
Denne helga er det hyttetur med familien så det har ikkje blitt særleg ro til lesing.starta på Den danske borgerkrig i morges og Gler meg heilt sjukt til å fortsette for den fenga veldig! Har også nettopp avbrutt mi første bok på lang tid - Hending mann søkes av Jons Hellsing-ei bok eg kjøpte på innfall...verste skiten eg har lese nokonsinne...!! Så så var det skikkelig opptur at denne danske boka blei det neste valet.
Leser om igjen " En by som Alice" av Nevil Shute. Handling fra 2. verdenskrig, og utgangspunktet er en hendelse som virkelig fant sted. Et møte mellom en engelsk kvinne (Jean) og en australsk krigsfange (Joe) står sentralt i historien, og sistnevnte forteller Jean om den spennende byen Alice.....
Været minner mest om høst, men det er visst håp om bedring til sankthansaften. God helg til alle :-)
Serie for den yngre garde, noe tynt plott og ganske klisjéfylt. Alanya har tæl og friskt humør, noe som gjør henne lett å like. Det trekker også opp at i visse partier er språket glitrende. Jeg har sortert den som "high fantasy" ettersom også verden og stedene er fiktive, så det er muligens en glipp at noen her kjenner til syvsoverne på Selja; "sengen er for syvsovere".
«Hjertet er en ensom jeger « syntes jeg passer inn her. En veldig fin bok med mange lag og en handling som utspiller seg sakte og stødig, heldigvis uten at boka blir treig og langdryg
Katter er herlige dyr. Det er generelt alle dyr. Sånn er det å være dyrevenn.
Har selv vært kattemor i nesten femten år, men i 2017 forlot han meg grunnet alderdom og han ble syk. Det var ingen annen valg enn å avlive ham. Man vil jo ikke at kjæledyr, som fort blir som et familiemedlem, skal plages. Savner å ha en katt rundt meg fordi det er festlig, men er ikke helt klar for å skaffe meg en ny katt ennå. Å miste en god venn sitter godt i. Så det blir ikke en ny katt med det første.
Sjarmerende illustrasjoner
Men sier ikke nei takk til kattebøker, for det er bare koselig. For et katteliv! er skrevet av Brigitte Nicolas Kvarsnes, og er illustrert av Silje Oddli Skinstad. Jeg må innrømme at jeg likte illustrasjonene bedre enn selve historien. Illustrasjonene er noe barnslige, men det er ikke så rart med tanke på målgruppen boka egentlig er rettet mot. Likevel er illustrasjonene mer stemningsfulle og har mer liv i seg, og det er noe søtt med bildene. Man blir en smule nostalgisk av slike bildebøker, fordi man leste mange av dem som liten.
For et katteliv! er om Kattinka, som egentlig er en hannkatt, og av og til kan vi mennesker ta feil av kjønn. Det er ikke alltid like godt å se forskjell på kjønn når det gjelder dyr. En bondekone fra Trøndelag gir ham bort til en annen familie som kommer for å hente ham, siden hun ikke kan beholde ham og alle søsknene hans, siden de er så mange. Han er fremdeles i Trøndelag og trives sammen med sin nye familie. Han lærer seg å leve med andre katter på godt og vondt. En dag møter han på Misty, som er en sjarmerende hunnkatt. De blir straks gode venner. Da de en dag går inn i en garasje, så nysgjerrige som de er, blir de innestengt ved en feiltagelse, og Misty er uheldig som drikker sykkelolje. Kattinka viser en omsorgsfull side av seg selv, og prøver desperat å redde henne. Klarer han å redde kjæresten sin før det er for sent?
Søt, men småtørr historie
Dette er en søt, men småtørr historie, spesielt for oss voksne, og kanskje mer underholdende og spennende for målgruppen boka egentlig er beregnet for. Men er man en kattevenn, eller en dyrevenn, må man jo lese slike bøker av og til. Det er koselig med dyrebøker uansett. Det er også godt med et avbrekk fra de andre bøkene man ellers leser. Noen ganger trenger man noe lett å lese, og gjerne noe med illustrasjoner. Jeg sier ikke nei til det. Selv om man av og til trenger noe lett å lese, ble historien for min del for forutsigbart og oppramsende istedet for fortellende. Derfor klarte jeg ikke helt å leve meg inn i historien.
Jeg ble dessverre ikke begeistret over konseptet, som var noe tynt og hinsides, men samtidig er det en slags trøst å lese boka når man savner å ha et husdyr selv. Terningkast tre til historien og terningkast fire til illustrasjonene.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg tilbringer helgen på jobb, det er så mye som må gjøres før jeg skal ta ferie på torsdag. Men da er det perfekt med lydbøker. Nå hører jeg på Forstå barnet ditt av Stein Erik Ulvund. Hjemme leser jeg papirboken Mord etter alfabetet av Agatha Christie. Ønsker alle en fortsatt fin helg!
Jeg leste også artikkelen av Johan Borgen og prøvde forgjeves å finne ut hvorfor den kom på trykk flere tiår etter at Borgen var død.
Etter endt lesing hadde jeg ingen andre tanker i hodet enn en assosiasjon til Moby Dick, uten at jeg begriper hvorfor. Det eneste disse to bøkene har til felles så vidt jeg kan huske, er strabasiøse og utmattende kamper på urolig hav.
Siden har jeg grubla litt på disse løvene, som dukker fram fra Santiagos underbevissthet. Her ser jeg trolig bare toppen av isfjellet. Er det noen av dere andre som har gjort dere tanker om løver?
Spøkelser fra fortiden ...
Korsika, 2016: Clotilde drar tilbake til gamle trakter etter 27 års fravær. Sammen med sin mann og tenåringsdatter drar hun til ulykkesstedet som skjedde for nettopp 27 år siden. Da Clodilte var femten år gammel, mistet hun broren og begge foreldrene i en stygg bilulykke hun selv var med i. Hun er heldig som overlever, men må dessverre bære på mange byrder senere i livet.
Vonde minner og mystiske hendelser
Under oppholdet, selv om stedet vekker vonde minner og savn, prøver Clotilde å hygge seg der sammen med familien for å se kjente og kjære slektninger. Men det er alt annet enn lett. Hun og ektemannen Franck krangler mye om smått og stort, og Clotilde føler at avstanden mellom henne og datteren blir stadig større. Ting blir ikke bedre da hun får et brev av noen som visstnok skal være moren hennes. Hvordan er det mulig når hun selv var med i bilulykken, og så at foreldrene hennes døde?
Michel Bussi har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet som noen andre franske forfattere har fått i det siste, blant annet Pierre Lemaitre og Bernard Minier. Han har nok levd litt i skyggen av dem. Tiden er en morder er ikke den beste thrilleren jeg har lest, men den er stødig, har et stort persongalleri, og tar mange vendinger.Ved siden av å være forfatter, er Michel Bussi også kjent for å være politisk kommentator, noe som vises godt i boka, fordi han kan mye om eiendomsutvikling og historie. Han virker å være flink til å sette seg inn i saker og ting, og har god oversikt når det gjelder det meste.
Venner og fiender
Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider og det merkes nesten ikke da sidene går omtrent av seg selv. Boka består også av et stort persongalleri, og man rekker å bli godt kjent med de fleste. Her er det venner og fiender i fleng, som har sin skjulte agenda om det ene og det andre. Det er ikke alle man liker så veldig godt, og det er et tegn på når en forfatter er god på karakterbeskrivelser.Det er kjedelig å lese bøker med pappfigurer i og som man ikke får noen forhold til, hverken på godt eller vondt. Da blir man bare likegyldig både til konseptet og persongalleriet. Det er jo ikke noe stas.
Det eneste som legger en demper på denne thrilleren er denne Clotilde som er hovedpersonen. Hun kan til tider bli veldig slitsom. Jeg likte den yngre versjonen av henne bedre enn den eldre, for når det gjelder den eldre utgaven av seg selv, virker hun noe snobbete og selvskrytende. Hun virker opptatt av å være pen og attraktiv. Alle kan være usikker uansett alder om det ene og det andre. Det er helt menneskelig, men synes hun blir litt hysterisk og for selvopptatt.Vi blir godt kjent med denne Clotilde fordi tiden i boka veksler fra 1989 og 2016. I 1989 er hun femten år. Hun er en slags outsider som kler seg annerledes, og er en drømmer som ofte skriver dagbok. Det er lettere å like den versjonen av henne da hun hadde humor og en sær måte å skrive på. Som voksen er det som om hun mister en del av seg selv. Ikke bare på grunn av bilulykken, men på grunn av mye annet også. Hun viser mange mindre sjarmerende sider av seg selv som voksen enn da hun var femten år gammel. Hun hadde da mer selvironi.
Det kuleste i hele boka er Cassanu. Han er muligens gammel, men fremdeles kvikk i oppfatningen. Til tross for mye familiedrama, andre hendelser og en skrantet helse, er han fremdeles oppegående og vet litt om alt. Han har alltid et kort i ermet, virker det som. Han er litt i grenseland, og det er lett å bli litt usikker å vite hvilken side han er på, men det gjør ingenting da dette er en fargerik og morsom karakter å lese om.
Tiden er en morder er en lettlest thriller som både fascinerer, engasjerer og irriterer. Den har litt av alt, og den passer ypperlig hvis man vil ha lett underholdning med tempo.
Fra min blogg: I Bokhylla
Blei ferdig med John Grisham’s «Det Malte Huset» i helga. Ei veldig annerledes bok enn de normale rettssakbøkene til Grisham. Men likevel ei god bok.
Følger ein 7 år gammel gutt i Arkansas i 1952. Innhøsting av bomull er hovedtemaet, og motsetninger og intriger mellom de innleide meksikanerne og fjellfolka blir kvardagen for den 7 år gamle gutten.
Høres kjedelig ut, men var faktisk fascinerande å lesa.
Ny leseutfordring for Juni - Juli - August
FOR BEGINNERS
EXPERT-LEVEL ADDITIONS
You never tell your mom anything that might worry her. Moms have enough to worry about already.
The school had him on some special learning plan already, but there was talk of special classes now, and special teachers that talk so soft and nice it's terrifying, like they're about to eat you.
You can leave the reservation, but your income level will still land you in a reservation house won't it?