Bokelskere.no

Så bra, Hilde. Tilfeldigvis endte jeg opp i Sverige i går (bare en shoppingtur som utartet litt ...) så helgetråden var ikke i mine tanker. Jeg tok et fort overslag på bøkene jeg har fra biblioteket og fant ut jeg har 2200 sider å lese innen 10. august. Det burde være en smal sak!

I dag har jeg lest i Ung med ADHD og tenkt tanken at her er det ting guttungen kunne trenge. Jeg kom også til et avsnitt som hørtes akkurat som meg i skolealderen. Kanskje jeg fant svaret på hvorfor jeg ikke likte å pugge? Uansett blir boka fort borte, for den er tynn.
Bok 3 i Magerøy - serien, Nikolas, var mye kjedeligere enn de to forrige, så de to siste skal få tid litt innimellom.

Så har jeg gitt Maestro av Geir Tangen en ny sjanse før jeg må levere den inn igjen og har kommet litt videre, men jeg syns det er en stor hindring at forfatteren bruker klisjeer litt for ofte, er tydelig forelsket i eget ordgyteri og driver nesten med namedropping innen leste titler (opplever det som veldig ukult), språket ser jeg som kunstlet og resultatet er en historie med samme troverdighet som teater- eller standupscenen. Det hjelper ikke å tillegge den ufyselige hovedpersonen angst heller, for meg ble han enda mindre troverdig.

Jaja, skal ikke være så kjedelig at jeg tværer ut dette noe mer, for jeg gleder meg desto mer til serien jeg har lånt meg, Slangeringen av Liv Margareth Alver. Den er satt til 200-tallet i Nord-Europa i landnåmstiden, veldig spennende mtp at vårt eldste litterære materiale mest sannsynlig stammer fra denne perioden. Skal bli interessant å se hvordan Alver har fortolket livet på den tiden, hvor mye hun har vektlagt kjent historie og brukt den.

Så kom det til ei ny Margit - bok. Jeg skulle ikke ha noen bok i det hele tatt på matbutikken, men der sto det er samling med 4 tidligere utgitte Margit Sandemo - historier fra 90 - tallet. Jeg leser det hun skriver pga hennes uslåelige, livsbejaende fortellerglede, ikke at det er stor litteratur. Noen ganger er minneverdige karakterer mer verdt enn såkalt høyverdig litteratur. Jeg forstår ikke hvorfor man skal lese det ene og ikke det andre. :) Jeg beklager absolutt ikke at jeg finner gleden hennes smittende! Så nå er jeg midt i bronsealderfortellingen om Toka.

Men god helg da, folkens! Plutselig blir det ferie!

Lager denne posten da det ikke har kommet opp noen notis enda denne helgen. Er for tiden på jobb i Litteraturhjørnet, bruktbokhandelen i Sarpsborg. Er extratilkallings hjelp hvis sjefen ikke finner noen andre, siden jeg jobbet for den tidligere eieren og som regel sitter jeg bare hjemme og leser eller ser på TV.

Denne helgen leser jeg på 2 bøker fra Strömstad biblioteks bokbingo, Kongeveien fra Moss til Kungälv for punktet 'En bok som utspelar sig i Bohuslän' 5 av 8 kapitler er om Bohuslän og Det perfekte mord for punktet 'En bok rekommenderad av en bibliotkarie'.

Jeg ventet skikkelig på denne! Og siden ventetiden ble så lang som den ble, leste jeg alle de tidligere Hole bøkene før jeg begynte på Tørst. Det var gull verdt siden jeg også fort glemmer detaljer og hvem som er hva til hvem og i det hele tatt :) Venter spent på neste, og kanskje siste?, Hole bok!

Ville du ha byttet leilighet med noen du ikke kjente?

Kate Priddy er som en fugl. Hun er redd for alt. Det er kanskje ikke så rart siden hun for ikke så lenge siden var i et forhold som var alt annet en bra. Hun hadde en kjæreste som gradvis forandret seg fra å være en fin person til å bli en skremmende kontrollfreak. Det er forståelig at hun er en person som alltid er på vakt etter å ha vært i et slikt forhold. Hun overrasker sine nærmeste da hun tar motet til seg da søskenbarnet hennes foreslår å bytte leilighet for en periode. Hun bor i London og han bor i Boston. Søskenbarnet hennes heter Corbin Dell og de har aldri møtt hverandre. Det gjør de heller ikke da de reiser for å bytte leilighet. Dette er en fin mulighet for Kate å starte en ny fase i livet, og i mellomtiden benytter hun anledningen til å studere. Men Kate rekker ikke å bo der så lenge før noe urovekkende er i gjære. En kvinne dundrer på døra i naboleiligheten (Kates søskenbarn eier en leilighet i et fancy leilighetskompleks) og er bekymret for en kvinne som bor der. Politiet blir kontaktet og det går rykter om at kvinnen i Kates naboleilighet er brutalt myrdet. Kate kontakter søskenbarnet sitt og spør ham om han kjente henne, men han påstår at han ikke kjente henne godt, men Kate finner spor i leiligheten som viser noe annet. Bør hun være bekynret? Ikke nok med det. Det viser seg også at andre fra en av leiligheten hadde et slags forhold til denne nabokvinnen. Kan Kate stole på noen i det hele tatt?

En forfatter jeg vil lese mer av
Å utforske ukjente forfatterskap lønner seg. Ofte er det lett å lese bøker av forfattere man har lest mye av fra før, men har i de siste årene blitt flinkere til å utforske forskjellige terreng. Noen ganger finner man nye favoritter og andre ganger nye skuffelser. Det varierer så veldig. Denne gangen lønte det seg virkelig. Har aldri lest noe av Peter Swanson før, og gjett om jeg skal lese mer av ham etter denne. Her Every Fear er en bok som har fått svært mange forskjellige meninger. De som ser etter noe nyskapende kan bare glemme forventninger til Her Evey Fear. Det er ikke derfor jeg liker den så godt. Den er ikke spesielt original eller sylskarp, men grunnen til at jeg likte den så godt er det fantastiske persongalleriet. Ved siden av horror leser jeg mye fra thrillersjangeren, både vanlige thrillere og psykologiske thrillere. Selv om det er en sjanger jeg liker veldig godt, har jeg opplevd at persongalleri i thrillerbøker ofte har vært svært livløse, omtrent døde og da får man ikke et spesielt bånd om dem, og man blir bare likegyldig. Men her, i Her Every Fear, var persongalleriet for en gangs skyld svært fascinerende på hver sin måte. Det er heller ikke for mange involverte og de hadde alle en slags mystikk over seg. Man ville bli enda bedre kjent med dem og det var lett å se dem for seg. De vakte en enorm interesse, noe som er sjeldent i en thriller generelt.

Uhyggelig atmosfære
En ting til som Her Every Fear innfridde som jeg lenge har vært på søken etter, er thrillere med uhyggelige elementer, og det hadde denne. Ikke slik at man blir skremt og blir redd av sin egen skygge, men den hadde noen uhyggelige faktorer som jeg lenge har etterlengtet i en thriller, så det var gøy at P. Swanson serverte det. Noe som virkelig var på tide, for husker ikke sist gang jeg leste en thriller med uhyggelige elementer. Av og til lønner det seg å lete lenge. Det lønner seg å ha tålmodighet. Det som også er fengende med boka er at forfatteren bytter på forskjellige perspektiver underveis, men han gjør det på en ryddig måte, og jeg synes det er befriende. Noen liker at forfattere holder seg til en hovedrolle istedet for å bytte på perspektiver. Jeg liker begge deler. At han byttet på perspektiver, bidro til at boka ble desto mer interessant. Det eneste jeg ikke er helt fan av Her Every Fear er at det brukes upålitelig fortellermetode, spesielt fra Kates sin side, noe som er brukt i mange thrillere i de siste årene. Det komiske er at i Her Every Fear fungerer det, og man liker faktisk Kate. Den samme metoden brukes i Gone Girl og Piken på toget, to bøker jeg er mektig lei av å høre om, men som jeg dessverre må bruke eksempler på for å poengtere saken. Bare at i de to bøkene likte jeg ikke hovedrollene i det hele tatt, i forhold til Kate i Her Every Fear. Hun er mer menneskelig føler jeg.

Nå sier jeg ikke at Her Every Fear er samme type bok som Gone Girl eller Piken på toget, selv om den upålitelige fortellermetoden brukes. Her Every Fear er en helt annerledes bok og synes den har mer vendinger. Mer å by på enn bare skjøre og følelsesmessige karakterer. Peter Swanson har fått frem mer historie, dybde i karakterene og vekker nysgjerrigheten mer enn i de andre bøkene jeg på en måte har sammenlignet boka med, til tross for at de er helt forskjellige bøker. Han har funnet sin egen fortellerstemme istedet for å kopiere fortellerstemmen og oppskriften til andre thrillerbøker som er utgitt i de siste årene.

Vil du lese en annen thriller som ikke følger oppskriften til Gone Girl, er Her Every Fear et ypperlig valg. Den går sin egen vei istedet for å følge dagens thrilleroppskrift og byr på både uhygge, svært interessant persongalleri og spennende hendelser. Det er få bøker jeg tenker tilbake på og som hjemsøker, det gjør denne. Endelig en bok som gir inntrykk.

Fra min blogg:I Bokhylla

Jeg tenker det ene er like bra som det andre. Sommeren er jo først og fremst en "ute-sesong", der nettaktivitet kommer litt i bakgrunnen. Iallfall for meg.

En helt grei, koselig avslutning på serien - men jeg er ikke veldig imponert...

Jeg blir med, men i juli er jeg en svært ustabil nettbruker!

... det så jammen trivelig ut!

Ikke så veldig imponerende, syns det var få bøker og kjøper 0. Enten har jeg dem eller er ikke interessert.

Jeg leser på 2 av bøkene til Strömstads biblioteks bokbingo, " Star Wars " Technical Journal for punktet 'En science fictionbok' som jeg har lest 1/3 av og Hellige krigere - johannitterne på Værne kloster for punktet 'En bok som skildrar en historisk tid', som jeg har lest 1/4 av. Lånte meg en ny bok til lista idag når jeg var innom SB bibliotek for å hente 3 DVDer jeg hadde reservert (i serien Nordmennenes egen historie), for punktet 'En bok rekommenderad av en bibliotkarie'.

Fin jobb du har! Sendes bort for å få lese i fred! ^^)

Hehe, vi er sene i kveld ... jeg har akkurat fått satt meg ned med et glass vin og kom på jeg ikke har kommet noe lengre enn forrige helg. Siden sist har jeg lest et Donaldblad fra 1984 (tilfeldig valgt fra haugen jeg tok opp fra kjelleren til guttungen) og ca 50 sider fra boka jeg holdt på med sist helg.

Skulle ha feira i dag men det var for guffent å grille.

God sankthans og god helg alle!

Det finnes noen for alle, eller?

Det er mange muligheter til å finne en date om dagen. Noen møter noen gjennom venner eller bekjente, mens andre tyr til mer moderne alternativer, som å fylle ut skjemaer på Internett eller enda enklere, bruke apper som Tinder. Det gjør Sofie. Hun er 19 år og føler at det er lite som skjer i livet hennes. Det er noe som mangler. Hun bruker Tinder og det tar ikke lang tid før hun blir hekta. Mye av tiden bruker hun på å møte tilfeldige gutter som hun kommer over på Tinder, og hun møter mange forskjellige mennesketyper. Ikke alle er som hun har forventet at de skulle være. Som oftest ender hun opp med skuffelse og hun har ikke akkurat lave krav når det kommer til hva hun ser etter i en partner Etter alle disse møtene begynner hun også å krangle med foreldrene hennes som synes hun er mye borte og aldri sier hvor hun er. Kommer hun til å finne sin drømmeprins eller er Tinder bare useriøst og bortkastet?

Forlaget sammenligner Tinderella med serien Skam. Siden jeg bare har sett to sesonger av Skam, så føler jeg at jeg ikke har godt nok grunnlag til å sammenligne diverse likheter mellom denne boka og serien da jeg aldri dessverre ble bitt av Skambasillen. Skammelig, jeg vet ... Det er en god serie, men jeg ble aldri hekta som mange andre. Vet heller ikke om boka er like avhengighetsskapende som serien, så derfor velger jeg å ikke sammenligne da jeg ikke har grunnlag for det.

Ikke akkurat en treffende bok
Meningen med denne boka er at den skal være tåpelig, morsom, og noe småfrekk, men det blir dessverre alt annet enn det. Det blir bare pinling, overdramatisk og alt annet enn morsomt. Man får litt vondt av denne hovedpersonen som har alt annet enn realistiske tanker og forventninger når det gjelder gutter og fremtid, spesielt siden hun har høye krav til alt. Helst vil hun at ting skal skje med en gang. Tålmodighet har hun altså ikke. Det er på mange måter vanskelig å relatere seg til denne Sofie. Hun er vanskelig å forstå seg på.

Nostalgi
Både omslaget og innholdet minner meg om disse TL bøkene. TL - bøker er bøker fra en bokklubb (TL - Klubben) for ungdommer mellom ca. ni til femten år, som fikk en månedspakke med to bøker og noe stæsj i. Jeg leste alle bøkene jeg fikk og det var både romaner og spenningsbøker med tema om ungdom, venner, familie og tenåringer som havner i trøbbel. Det var mye variert lesestoff. Både omslaget og innholdet minner meg litt om de bøkene, bare det at jeg har lest en god del TL - bøker som er mye bedre enn Tinderella.

Forfatter Heidi Nathalie Hovland har skrevet bok som er noe basert på egne erfaringer. Hun brukte selv Tinder mye og vet hvordan det er å være hekta på denne applikasjonen. Det er en fin tanke at hun bruker Tinder som en slags advarsel i boka, og at man må bli flinkere til å tenke grundig gjennom om man skal møte den og den personen eller ikke, og kanskje være mer på vakt. Likevel blir dette for tynt i en bokformat da kapitlene er stort sett det samme, historien byr på lite utvikling generelt og man blir bare oppgitt av denne Sofie.Tinderella er en morsom og fin tanke, og skjønner hensikten, men Tinderella hadde passet bedre i en novelle enn som bok.

Tv-programmet Catfish er et svært godt eksempel på at man må være varsom før man møter noen man har snakket med på Internett, for ikke alle er den de gir seg ut for å være. Det gjelder selvfølgelig Tinder også.

Fra min blogg: I Bokhylla

På nett igjen etter ferier i både hytt og vær. Jeg har tatt fatt på Calvino igjen - og konstatert at han bekommer meg like ille som forrige gang. Med litt mer tålmodighet kunne jeg saktens ha funnet både gullkorn og annet snadder, men komposisjonen får meg etter hvert til å stritte som et piggsvin: Kan det være nødvendig å skrive så utsøkt jålete?

Stakkars Krister Larsen. Naiv, impulsiv, sjølrettferdig og redd. Iblant glimter han til med innsikt og lynskarpe observasjoner, men greier sjelden å bruke dem til noe konstruktivt. "Ikke mitt ansvar, ikke min skyld."

Kristers personbeskrivelser er tidvis hylende morsomme, både når det gjelder framtoning og væremåte. Noen hver kan nok kjenne igjen en del av mennesketypene som får sitt pass påskrevet.

Mange av oss kjenner en og annen Krister Larsen - fra utsida. Kyrre Andreassen viser oss innsida. Nært, sårt og tankevekkende.

korte bøker som er usedvanlig søte, sære eller sjarmerende. Korte bøker med store fortellinger gil tross for få sideantall.

Det var den første av ham jeg igså leste :-) ble fullstendig bitt av basillen og har nå lest nesten alt han har skrevet. Kafka på stranden kan jeg dermed si at IKKE er blandt hans minst sære og eksteme bøker. Om denne virker litt "for mye" kan jeg anbefale noen andre, mindre ekstreme bøker av samme forfatter:
- colorless tsukuru tazaki and his years of pilgrimage
- after dark
- sputnik sweetheart
- south of the sun, west of the border

En gammel sak får se dagens lys.

Avgrunnsblikk spinner til og fra 1997, 2009 og 2016, og det meste skjer i Trondheim. I 1997 er om en jente som er svært opptatt av Skyggenes bok, som er hennes dagbok. Hun skriver ikke hva hun har gjort til daglig, men det er heller en slags filosofibok. Hun skriver det som faller henne inn. Hun ender opp med å forgifte sin far og havner hos fosterforeldre.

I mellomtiden, i nåtiden, er Odd Singsaker og hans kjære, Felicia på hyttetur for litt kvalitetdstid, men det blir alt annet enn kvalitetdstid, og i i hvert fall ikke romantisk da det første de ser inne i hytta er et lik hengende fra taket. Det verste er at Singsaker kjenner liket fra en tidligere sak som han var involvert i rett før han ble kraftig rammet av sykdom.

I 2009 blir man kjent med Frederikke som blir funnet i villaen til veilederen hennes som er blitt myrdet på en brutal måte, men er hun skyldig? Hva er så viktig med disse årstallene 1997, 2009 og 2016. Har disse årstallene noe til felles?

Spennende tematikk, men lite med overnaturlige elementer
Dette er en bok som har fått mye skryt, noe jeg skjønner godt. Den har en mørkhet og dysterhet som jeg liker, men personlig savner jeg mer magi eller mer av det overnaturlige, fordi krim med overnaturlige elementer er en fin kombinasjon. Ikke alle liker det, men det hadde passet perfekt i denne sammenhengen. Det ville ha løftet opp den uhyggelige stemningen den manglet. Denne boka tar for seg wicca som er en naturreligion. Wicca respekterer alle levende vesener og de setter karma høyt. Dette er bare noen av mange kjennetegn angående wicca. Wicca er et stort tema som er veldig interessant å lese om.

Morsomt å lese om steder man kjenner godt til
Avgrunnsblikk er mitt første møte med Odd Singsaker. Noen er nøye med å lese politi krimserier i kronologisk rekkefølge, mens andre ikke er så nøye. Så lenge det er en rød tråd fra etterforskerens side slik at man alltid får et innblikk i hans bakgrunnshistorie går det bra; en ny sak oppstår jo i hver ny bok uansett. Jeg er ikke alltid like nøye med å lese i kronlogisk rekkefølge i politi krimserier, men andre serier. Morsomt at Jørgen Brekke skriver om Trondheim, min nærmeste by. Han nevner også Børsa og Byneset. Børsa er min nabobygd og halve slekta mi er fra Byneset, så Børsa og Byneset er steder jeg kjenner godt til, og Trondheim. Denne gang var det svært lett å forestille seg alle stedene som beskrives.

Dette er en fin krimbok å få med seg og skjønner hvorfor mange blir så begeistret. Selv savnet jeg mer av det overnaturlige og kanskje mer magi siden temaet er wicca. Få frem enda mer mørkhet. Boka har gode karakterbeskrivelser og er svært lettlest, men kunne ha tenkt meg mer uhyggelig stemning og enda mer om wicca. Av denne boka og filmenThe Craft velger jeg heller The Craft for den har mer av det overnaturlige og er noen hakk sluere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nynorsk poesi slår aldri feil!