Bokelskere.no

Artig. Jeg håper du kommer med en omtale her, uansett om dette blir lesesirkelbok eller ikke. Ivar Eskeland var en framifrå radiokåsør, men den skriftlige nynorsken hans hadde jeg liten sans for i sin tid. Spent på vurderingen din. For øvrig: Jacobsen og Heinesen var skolekamerater og nære venner.

Med fare for å blande meg oppi noe jeg ikke har noe med - jeg har ikke lest boka - så er det ingen faktisk jernbane, det er et undergrunns tunnelsystem, bokstavelig talt fra kjeller til kjeller, som omtales som the underground railroad. Er det denne det handler om, svarte slavers fluktrute fra sør til nord for å unnslippe sørstatenes fangenskap? Her står det stadig på de kanalene som sender historiske program, men amerikanernes måte å lage dokumantarer på syns jeg blir hakkete, gjentagende og med snodige assosiosjonsteknikker, så jeg har lurt på om denne skjønnlitterære fortellingen bidrar bedre. Eller?

Førstkommende fredag kommer jeg ikke til å skrive helgetråd dersom krira ikke er tilbake fra ferie ennå (så jeg håper hun er det). Det betyr at dersom krira ikke har postet noe innen 18.00 kan noen andre ta den. ;)
Jeg vet jeg kommer til å være opptatt den kvelden ... ^^)

Anbefaler å søke i gamle tråder, det er fantastisk mye som har blitt sagt før.

"med en god dose overnaturlige fenomener"

er mildt sagt. I begynnelsen var jeg begeistret: Jeg fant likheter med Gabriel Garcia Marques, som jeg har stor sans for når han er på sitt mest magisk-realistiske. Men her blir Marques gjort til en smågutt. For meg ble det etter hvert altfor mye magi og altfor mange spøkelser.

På plussida må jeg tilføye at boka ga god innsikt i Indonesias nyere historie, fra nederlandsk koloni via japansk okkupasjon fram til sjølstendig stat, med alle de voldelige konflikter en slik prosess fører med seg i en nasjon som er så uensartet i nasjonalitet, språk, religion og kultur.

Jeg har allerede bestilt fra Bokklubben. Lese den skal jeg, enten det går sånn eller slik!

Det finnes jo flere lesbare færøyinger, så bare foreslå i vei, du!

Jeg har arvet flere av Haalkes bøker fra min mor og har nok lest dem en gang for akk, så lenge siden. På tide å fornye bekjentskapet med en forfatter som var ganske populær på 40- og 50-tallet! Allis sønn står lett tilgjengelig i hylla.

King killer Chronicle og The Slow Regards of Silent Things av Patrick Rothfuss, The Passage av Justin Cronin (ikke typisk fantasy egentlig), Gentlemen bastards av Scott Lynch, The Innocent mage, bøker av Robin Hobb, alt av Neil Gaiman. For å nevne noe :)

Kan anbefale The name of the wind og A Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss - leste disse i vår og elsket dem!

Jeg tror dattera di er i ferd med å skaffe seg en god og solid jobb. Satser hun klokt har hun mest sannsynlig en sikker jobb. Hils og si takk for ei bra og interessant bok! Jeg fortsetter med Arntzens andre bok uti uka, tenker jeg, når jeg får unna litt av det andre jeg leser på ... ^^)

Forbløffende bra bok, skrevet med innsikt og bevissthet. Verken kapitalismen eller moteindustrien er bærekraftig, likevel turer vi på, for instinkt og fasade er vel viktigere enn å redde verden, ikke sant?
Denne lille boka rommer atskillig mer enn det såkalt overfladiske og ensidige vi oppfatter som mote. Her fortelles at mote er både positivt og negativt, og at bransjen inneholder mer enn makt og grådighet.
Jeg hadde aldri trodd at en bok om de psykologiske drivkreftene bak mote skulle tilføye noe om både miljøvern og verdensøkonomi, men det gjør den!
Med det sender jeg takk til inspirasjon fra Steinar og ønsker datteren hans en flott karriere!

Les, folkens, denne er ikke dårlig!

Færøyene har vel hittil ikke vært representert her i lesesirkelen? Jeg foreslår at vi retter opp dette ved å lese Barbara av Jørgen-Frantz Jacobsen. Den ble gitt ut i 1939 og var forfatterens eneste roman. Høstet overstrømmende kritikker da den kom ut, og ble sist filmet på 1990-tallet med Anneke von der Lippe i hovedrollen. Fra Bokklubbens omtale:

Jørgen-Frantz Jacobsen (1900-1938) regnes som en av de største færøyske forfattere gjennom tidene. Som 21-åring ble han rammet av tuberkulose, og måtte tilbringe lange perioder på sanatorier. Tross sykdommen gikk Jacobsen i 1934 i gang med sitt livsverk, den historiske romanen Barbara, som delvis var bygd på den historiske skikkelsen Beinta Broberg. Romanen utkom posthumt i 1939 og oppnådde stor berømmelse. Romanen inngår i dag som en klassiker i det 20. århundres danskspråklige litteratur.

Denne helgen leser jeg Royal Mysteries and Pretenders. Igår Fredag var vi på vår månedlige handletur til Sverige, så jeg rakk bare et kapittel på kvelden før jeg la meg. Idag var vi (jeg, Bjørn, Torill og en venninne av dem) på shoppingtur med M/S Oslofjord Fjord Line mellom Strömstad og Sandefjord, og jeg leste 3 kapitler til på turen; og i morgen er det siste Diamond League i friidrett før finalen på TV, så dette blir eneste boka denne helgen.

Du kom meg i forkjøpet, Randi! Nå må jeg gruble litt igjen ...

Handlingen, karakterene og storyen er god nok til å få terningkast 5. Grammatikken er tidvis bra, men jevnt over for dårlig. Spesielt når boken gis ut på et forlag som har sin stolthet i at de, direkte sitat, "ikke akkurat er slepphendte med det som slipper igjennom." Boken er skrevet for ungdom, ikke av ungdom og man forventer derfor en viss kvalitet på språket. Det er kjempetrist for en bokelsker å lese en potensiell terningkast 5 - bok, og så er det setningsoppbyggingen og språket generelt som trekker ned.

Bare hyggelig det, om man kan gjøre noe til andres inspirasjon. ^^) Egentlig, hvis jeg ble spurt akkurat nå om å anbefale noe, hadde jeg tenkt først på The Girl With the Green-Tinted Hair og deretter på Det litterære apotek som jeg anbefalte sist uke, men alt fra fire til seks på terningen er hos meg en godkjenning/ anbefaling og Kleskoden: kommer til å få godkjent, uten tvil. Det er jo noe som burde være aktuelt for alle, innser jeg, sjøl om jeg aldri har vært opptatt av mote, så har forfatteren fullstendig rett i at det er fordi jeg er klar over min grense mellom behovet for sosial tilhørighet og behovet for å uttrykke individualisme, at jeg f.eks gir konservative farger på båten. Det har jeg faktisk aldri tenkt over før, jeg har bare plukket klare, rene farger (som jeg liker) som ikke er "in" i stedet for (for meg) dystre sesongfarger moten dikterer. Videre har jeg aldri likt meg på arbeidsplasser hvor kleskoden blir diktert, enten i stillingsbeskrivelsen (uniform) eller sosialt og uuttalt (hvor man blir uglesett av de konservativt kledde dersom man tar på seg en knæsj farge), fordi jeg har for stort behov for individuell frihet i hverdagen. Ikke det at klær har noe å si for trivselen i seg sjøl, men klær er tydeligvis uttrykk for de mentale strømningene i arbeidskollegaene på de forskjellige stedene. Og det er ved mentale klinsj på arbeidsplassen at man slutter å trives. Uff, det ble langt ... tilgi meg ... men:
Ikke visste jeg at ei lita, norsk bok om mote kunne tilføye noe i hvordan jeg ser på meg sjøl! Det sier faktisk en hel del om boka! Jada, den anbefaler jeg videre ... og tusen takk til Steinar Sæther og datteren hans for at boka i det hele tatt nevnes her! Der fikk jeg inspirasjonen i fra. Jeg satser på å lese den ferdig i dag og prøve å skrive en ordentlig omtale.

Her begynte pøsregnet i natt, jeg våknet av at det trommet skikkelig! Ingen utetid i dag på meg, du får nyte det hvis du fortsatt har været på din side.

^^D
Kloke karer med respekt for resultatet leser bruksanvisningen! Ikke som mi stemor, som også har kjøpt ny vaskemaskin denne uka og lot være å lese alle ... misforstå meg riktig, hu er ganske kul, men ingen nordlending med respekt for seg sjøl ville vel gå glipp av en mulighet til å benytte den mest blomstrete delen av sitt vokabular --
... så nei, der ble ingen bruksanvisning lest.

Kleskoden er ganske lettlest, men jeg må høre meg sjøl tenke, slik at jeg får filosofert litt over innholdet. Jeg tenkte på forhånd at det kanskje var litt halvtøft av en mann å ta på seg å lese om mote, men det handler jo ganske lite om spesifikasjonene og atskillig mer om det psykososiale, noe de fleste av kan ha utbytte av. Så ... det er jo bare å fortsette når du finner ledige øyeblikk. Det fine med bøker er at de løper jo ingen steder, ikke sant? Hehe.

Heisann! Nå er det freeedaaag!

Så, hva står på timeplanen denne helga? Kommer Gert og banker på?
Her i huset forbereder vi oss på skolestart på mandag - og plukker mye bær om dagen når det er fint nok - og jeg må "trasse" meg til litt tid for meg sjøl (og lesing). I natt som var "skulle jeg bare" og ble sittende oppe og lese til fire på morran ... 0.o
Jeg fant en magisk liten perle, The Girl With the Green-Tinted Hair av Gavin Whyte. Denne er gratis som ebok hos Amazon og er en fabel. En ensom gutt får en venn som virkelig gjør en forskjell. Den satt midt i innertieren for min del og ble andre bok med favorittstempel og terningkast seks på to uker.
Sapiens går heldigvis mot slutten, men nå som jeg begynner å nærme meg helhet av forfatterens innsikt, ser jeg at jeg må nesten gi "A4-forskeren" ganske mange terningprikker, fordi han er så dyktig til å utmale sammenhenger.
Og Glede! I dag fant jeg en bunke Donald-pocketer fra riktig gamle dager på en ganske håpløs brukthandel. Guttungen skal ha dem ... men én jeg vil lese er hovedhistorien i pocket nr. 89, for den var det noen som knabba fra meg.
Så leser jeg nok videre i Siddharta av Hermann Hesse denne helga, nå har den vært på vent lenge nok. Jeg begynte litt på Kleskoden: den nakne sannhet om mote av Mari Grinde Arntzen etter inspirasjon her inne i forrige tråd. Jeg har også liggende én bok til av samme forfatter, jeg fikk dem sammen på fjernlån i går. Det er nok noe i de tingene forfatteren tar opp, ja, visst er det psykologi å forstå mote. Har lest ca 1/3 av den.

SPARK * Lesehelg er herved offisielt åpnet, ballet er deres ....

God helg til alle og enhver!

Det er no over eit år sidan eg las denne boka, og den sit framleis godt igjen inni meg. Av dei femti bøkene eg las i fjor er det denne eg hugser best og som eg framleis tenker tilbake på i ettertid. Den var sår og fin, full av kjensler. Vi følgjer houvedpersonen, som også er forfattaren, gjennom oppveksten med to stykk foreldre av ein sjeldan sort. Alkoholproblem, avhengighet, arbeidsledighet, kriminalitet og fattigdom preger den vesle familien i stor grad. Dei flyttar frå plass til plass, dei har oppturar som gjer borna håp og påfølgande nedturar som knekker dei. Vi får sjå korleis forholda mellom karakterane utveklar seg etterkvart som hovedpersonen vert eldre og skjøner meir av kva foreldrene faktisk driv på med. Til tross for alt det vonde og for sinnet og skammen knytta til familien sin, er det utan tvil enormt mykje kjærleik også her. Nei ... dette er rett og slett ei bok som berre må lesast!! Den er basert på ein sann historie, og det merkes! Enkelte av situasjonane er såpass absurde at det neppe ville kunne blitt dikta opp av sjølv den mest kreative personen,