En herlig bok med visdomsord og ting som er sagt om bøker og bokelskere. Hver side har en liten tekst og en herlig illustrasjon, og de er tykke og lagd slik at du kan rive de ut og bruke de som kort uten å ødelegge boka!
Stor tommel opp fra meg :)
Eivind Vaksvik siterer Sjarmen med tarmen av Giulia Enders (side 123)
19:34, 9. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Når vi reiser bort, tenker vi på mange ting: Vi tar med oss nøklene, slår av komfyren og sørger for å ha en god bok eller noe musikk tilgjengelig for å holde oss i godt humør. Det er bare en ting vi nesten alltid glemmer: Tarmen - vanedyret vårt er også med, og den blir plutselig latt helt i stikken. Hele dagen lang går det i matpakker, underlig flymat eller helt nye typer grønnsaker. På den tiden vi egentlig pleier å ha middagspause, står vi i kø ved billettluken. Vi drikker ikke så mye som vi pleier, av frykt for å måtte på toalettet, og i tillegg virker luften ombord i flyet uttørrende. Som om ikke det var nok, blir døgnrytmen vår også forskjøvet på grunn av jetlag.
Eivind Vaksvik siterer Sjarmen med tarmen av Giulia Enders (side 91)
18:16, 9. november 2017 Ingen har det som favoritt.
i viljestyrte muskler er de minste fibrene så ryddig ordnet at man skulle tro de var tegnet opp med linjal.
Eivind Vaksvik siterer Sjarmen med tarmen av Giulia Enders (side 78)
18:02, 9. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Mens forfedrene våre - jegerne og sankerne, hvert år spiste opptil fem hundre forskjellige lokale røtter, urter og planter, kommer størstedelen av maten vår fra sytten nytteplanter. Det er ikke rart tarmen vår kan få problemer med en slik omstilling.
Eivind Vaksvik siterer Sjarmen med tarmen av Giulia Enders (side 45)
17:19, 9. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Jo mer man vet om tarmen, desto vakrere blir den.
Fantastisk godt skrevet krim fra Ytre Hebridene.
Marit Håverstad som svar til Merethe Solstad :
21:41, 8. november 2017 Diskusjon: Merethe Solstad om En moderne familie av Helga Flatland av Helga Flatland
Den står på ønskelista mi!
Eivind Vaksvik siterer Hvordan helbrede en fanatiker av Amos Oz (side 53)
20:32, 8. november 2017 Ingen har det som favoritt.
En av de tingene som gjør den israelsk - palestinske, den israelsk -arabiske konflikten spesielt vanskelig, er det faktum at den i alt vesentlig er en konflikt mellom to ofre. To ofre for den samme undertrykkeren. Europa som koloniserte den arabiske verden, utbyttet den, ydmyket den, trampet på dens kultur, hersket over den og brukte den som en imperialistisk lekeplass, er det samme Europa som som diskriminerte jødene, forfulgte dem, trakasserte dem og til slutt massemyrdet dem i et folkemord verden aldri hadde sett maken til.
Eivind Vaksvik siterer Hvordan helbrede en fanatiker av Amos Oz (side 43)
20:25, 8. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Konflikten mellom israelere og palestinere er ikke noen film fra Det ville vesten. Det er ikke en kamp mellom det gode og det onde, men snarere en tragedie i ordets eldgamle, helt presise betydning: et sammenstøt hvor begge parter har rett, et sammenstøt mellom et meget sterkt, dyptgående og overbevisende krav og et annet krav som er helt annerledes, men ikke mindre overbevisende, sterkt eller menneskelig.
Paralellhistorie kor vi veksler mellom å følgje ballerina Emma i notid og Beattie i fortid (starten av 1900-talet). Beattie blir gravid utan å være gift og rømmer saman med barnefaren til Australia for p starte eit nytt og betre liv det. Emmas karriere får ein brå slut då ho skadar seg. Kort tid etter skaden reiser ho tilbake til heimlandet sitt - Sydney i Australia. Heime igjen får ho via arven frå bestemora vekka interessen for bestemoras fortid og ho begynner å grave i bestemoras fortid. Gjennom denne gravinga finner vi linken mellom Beattie og Emma.
Kom halvvegs før eg gav denne opp. Klisjerik, forutsigbar, treig ... nei, eg klarte verkeleg ikkje å la meg rive med, dessverre! Langdryg var ho også, med ein -etter min smak - altfor stor bruk av adjektiver og skildringar som ikkje tilførte historia noko som helst. Setningar som "hun hadde på seg jeans og en blå tskjorte" gjer ingen verdi til fortellinga og har ingen relevans til handlinga, ig nettopp denne type skildringar er boka stappa full av. Syntes også at replikkane ofte framsto som kunstige og litt stive, særleg når dei tilhøyrte småbarn. Hugser ikkje nøyaktig kva setninga var, men noko a la "denne dokka skal jeg elske for evig og alltid" samt ein rekke liknande utsagn blir ytra av ei lita jente på tre år ... og det blir berre ikkje truverdig. Ville så gjerne like denne boka, og trudde den skulle overraske positivt då eg såg kor velomtalt den er, både her og på goodreads.com
Eivind Vaksvik siterer Sølvstjernen av Jeannette Walls (side 7)
13:13, 8. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Den rene og enkle sannhet er sjelden ren og aldri enkel.
Rystende og smertefull roman om en sytten år gammel ungdom som er sviktet av alle. Vakkert skrevet med stor innsikt, men også brutal. Les mer i bloggen her
Eivind Vaksvik siterer Hvordan helbrede en fanatiker av Amos Oz (side 11)
21:42, 7. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Angrepet på USA den 11 september er ikke bare de fattiges kamp mot de rike. Denne kampen er en av verdens mest utfordrende problemer, men man misforstår den 11 september dersom man tror at terrorangrepet kun var et resultat av konflikten mellom fattigdom og rikdom. Hadde det vært så enkelt, skulle man snarere ha ventet et angrep fra Afrika, den fattige verdensdelen, rettet mot Saudi Arabia og Golf- statene, de oljeproduserende landene, verdens rikeste. Men, nei - den egentlige kampen føres mellom fanatikere, som mener at målet - likegyldig hvilket mål - helliger middelet, og resten av menneskeheten, som mener at livet er et mål i seg selv - ikke et middel.
Eivind Vaksvik siterer Jølster hotell av Katrine Sele (side 40)
20:47, 7. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Frå å liggje under Sosialdepartementet og bli rekna som ein del av velferdspolitikken, kom mottakssystemet inn under Justisdepartementet. Plasseringa i forvaltninga seier noko om korleis ein ser på dette feltet - ikkje som ein del av velferdspolitikken, men snarare som ein del av kontrollsida .
Eivind Vaksvik siterer Jølster hotell av Katrine Sele (side 10)
20:11, 7. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Når du er ein framand, kjennest notida tom, det finst ingen plass for deg i den.
Denne vil eg nok plassere innenfor "chick - lit" - kategorien. Og innenfor den grupperinga er eg sjeldan begeistra. Denne overraska meg imidlertid svært positivt! Søt, morosam til tross for mykje trist og sårt. Vi følgjer Harriet og ein knippe karakterar rundt henne i ei vanskeleg tid etter at systera hennar mister livet i ei bilulykke og ho må leggje sitt ellers så strukturerte og frie liv til sides for å ta seg av systeras to små barn. I tillegg til Harriet følgjer vi tidvis også foreldra hennar, naboen Will og hans familie samt eit par to-tre til mindre roller. Likte godt denne. Ikkje noko kjempespesielt eller banebrytande, men absolutt god underhaldning og ein høgst koseleg bok som. Passar perfekt når det er lettlest kos ein vil ha
En veldig søt bok om ungdomskjærlighet, og å flytte fra alle vennene sine, en sykfar og skilsmisse. Anbefales for mellomtrinnet!
Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren tidligere. Ble veldig overrasket, hadde ventet en «dypere» bok med tanke på at det er en Nobelprisvinner. Ble ikke grepet av beskrivelsene, opplevde at detaljert erotikk ble en stor del av bokens innhold. Ventet å få en tettere beskrivelse av samfunnet slik det ble opplevd, dette berøres kun overfladisk. Oppfatter dette som en noe lettvint spenningsroman ispedd en dose sex. Jeg er ikke imponert og skjønner lite av literaturprisen.
Eivind Vaksvik siterer Berlinhistorier av Astrid Sverresdotter Dypvik (side 92)
15:08, 6. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Det at Stasi på 1980-tallet hadde 85 informantar som leverte materiale om den vesttyske industrigiganten Siemens, gir eit inntrykk av intensiteten i DDRs industrispionasje.
Eivind Vaksvik siterer Berlinhistorier av Astrid Sverresdotter Dypvik (side 62)
13:34, 6. november 2017* Ingen har det som favoritt.
"Vi fekk aldri sjå dei andre fangane ( i Stasi sitt varetektsfengsel). Men nokre gongar prøvde vi å kontakte kvarandre ved å banke morsekodar i veggen, seier han. Lyden av dumpe slag frå nabocella gav ei kjensle av å høyre til. Det var godt å kjenne seg mindre einsam". Men han skjønte raskt at bankinga kunne vere farleg. Kanskje var det Stasi der også ? Eller kanskje fangen på andre sida var ein tystar, ein som rapporterte vidare ?
Sist sett
