Har nettopp funnet og lånt den her på biblioteket. Ut fra beskrivelsen, er det gode sjanser for at jeg kommer til å like den. Takk for tipset :)
Mye av helgen går med til å forberede avreise til ferietur til Nordvestlandet på mandag, men lesing blir det garantert innimellom. Tenkte i utgangspunktet å fortsette i Snorres kongesagaer, men siden jeg nylig fullførte en bok med alvorlig/trist innhold (" Før jeg dør" .. om en alvorlig kreftsyk jente med kun 1 måned igjen å leve), kjenner jeg behovet for å lese en "feelgood" - bok nå. Håper å finne en slik bok på biblioteket nå i kveld.
Med i bagasjen til ferie tar jeg blant annet en eller to bøker fra egen bokhylle.
God helg til alle :)
Denne helgen er det Diamond League friidrett hele helgen, fra Monaco i kveld og London Lørdag & Søndag ca 12-16, så da blir det ikke så mye lesing. Men jeg har startet på Den hvite dame av Tom Thowsen for punktet 'En lokal forfatter' på både HA bib sommer-bokbingo og Popsugar reading challenge. Siden den er trykt på tykt papir er den på kun 174 s selv om ved første øyenkast ser ut som om den har 300. Ble interessert i denne forfatteren etter at jeg så deby boka hans, Steinens gåte - en spenningsroman om Kensington-steinen blant innkomne fjernlånsbøker her på Sarpsborg bibliotek. Var og hentet begge to på Halden bib for 3 uker siden.
Regner med å starte på en til denne helgen, har egentlig startet på den allerede ved å lese forordet mens jeg ventet på bussen når jeg hentet den tidligere i uka, Kvinnen i Isdalen - nytt lys over norgeshistoriens største kriminalgåte for punktet 'Krim/spenning' på HA bib's SBB. Så den i en mail fra en bokhandel. (De to jeg lånte på Strömstad bib igår så jeg også i en mail fra et forlag/nettbokhandel - Kvinnor i strid & De små folkens historia), og boka jeg hentet i dag, Bålet var nevnt i det forordet.
Jeg slet mye med å finne gleden i å lese da jeg var på den alderen. Det var TO ting som hjalp - 1) Finne én forfatter, én serie eller ett tema som virkelig fenget (for min del ble det de egentlig mindre gode bøkene "Grøsserne"...) og 2) Bøker som er filmatisert - syntes da, og fremdeles den dag i dag - at det er uhyre spennende å se en bok man har lest bli levende på skjermen i ettertid - rett og slett fordi det er interessant for meg å se hvordan filmskaperne har tolket/opplevd boka sammenliknet med min egen tolkning og forståelse.
Dette var jo ikke noen konkrete tips da ... men tenkte at kanskje dette med å finne noe som frister - prøve å snakke om hvilke temaer som evt fenger ham (krim, mysterier, grøssere, vampyrer, pirater, krig, historie ... osv?) - kunne være et godt sted å starte og deretter søke etter bøker utifra de kriteriene?
Lykke til :)
Å avbryte et svangerskap er ikke det samme som å bære ut søpla
Jeg har alltid hatt lyst til å være en katt. Varm og tam hvis man har lyst, og vill hvis ikke.
Jeg vil leve før jeg dør. Det er det eneste som gir mening.
Å være positiv styrker immunforsvaret.
Det finnes mennesker som lever hele livet med lys i øynene, de beveger seg rolig, går trygt gjennom verden, evner å glede seg over en god middagsrett, en kveld i godt selskap, en skogstur med mennesker de bryr seg om, samler på slike opplevelser, bærer dem i seg og vender tilbake til dem når livet butter, holder fast i dem, bruker dem, varmer seg på dem. Jeg tror denne evnen må være medfødt, genetisk, som talent for tall eller ord.
Under (den engelske) kanalen går en tunnel, det er ubegripelig, hver eneste time passerer hundrevis av mennesker i tog under meg, med millioner av liter med vann over hodet. At de tør, de som hver dag setter seg på et tog og med vitende og vilje lar seg lede ned under havbunnen, et mer innesperret, nedgravd sted kan man vel ikke være.
Jeg var interessert i denne boka mest på grunn av illustrasjonene. De er mørke og herlige.
Med illustrasjonene følger det også med en god historie. Teksten og illustrasjonene veier opp hverandre og balanserer på en god måte.
Sær historie med sære karakterer
Dette er på en måte en historie i en historie. Boka er om begravelsesagenten Glambek som er en enestøing, og som virker noe småkald med få venner. Han plages av rotter og vil bli kvitt problemet, noe som er lettere sagt enn gjort. I begynnelsen av boka er det Siful vi blir først gjort kjent med. Han besøker sin rare rottevenn som bor under kirkegården som heter Estragon. Han er en gammel rotte som har opplevd mye og Siful elsker å høre på historiene hans. Siful får høre da Estragon utga seg for å være en rottefanger for begravelsesagenten Glambek, og i mellomtiden bo hos ham som assistent. Det Glambek ikke er klar over er at Estragon er heftig og begeistret over Glambeks penger. Ikke for å bruke dem, men for å smake og spise dem. De smaker så godt! Glambek mistenker at noe ikke stemmer med denne rottefangeren. Vil rottefangeren bli avslørt?
Synd at boka er på bare 71 sider for denne boka gikk raskt unna, og jeg koste meg med den mer enn det er vanlig til å være voksen, kanskje? Ikke godt å si. Synes illustrasjonene virkelig løfter historien opp. Illustrasjonene er mørke, triste og illustrerer Glambeks ensomme liv på en god måte. Man skjønner han ikke er så godt likt for han virker noe kald og utrivelig. Han har få venner som er mektige som han kaller dem, som han inviterer hjem til seg av og til, men ellers er det jobb og rutiner livet hans handler om.
Fantastiske illustrasjoner som gir historien en snert
Boka består av et festlig og spennende persongalleri. Til tross for få sider, blir man godt kjent med persongalleriet og Heivoll rekker å flette inn små spenningsmomenter. Danske John Kenn Mortensen, bidrar til ekstra atmosfære med illustrasjonene sine, og mens man ser på disse illustrasjonene, skulle man ønske at man var like flink til å tegne. Å tegne må være et herlig talent å ha og jeg misunner de som har den evnen, istedet for bare å tegne strekmenn ...
Estragons historier (Rottefangeren fra Sorø) er en fin og kreativ historie å få med seg, både for barn som nettopp har lært seg å lese, og som høytlesning for hele familien i ferien. En firer for historien og en femmer for illustrasjonene.
Dette er som nevnt i baksideteksten en bokserie om de syv dødssyndene.
Fra min blogg: I Bokhylla
....Og kanskje er nettopp dette eit privilegium: Vere heimlaus og ein farande fant, og så brått, og like uventa kvar gong, få denne kjensla av å vere "heime". Og ting fell på plass.
Det er noko som skjer med mange forfattarar, truleg med dei fleste. Dei sprett fram, gjer seg gjeldande, viser oss noko rart, noko vi ikkje hadde sett før, viser oss noko endå rarare - og så går åra, og forfattarane bestemmer seg for at no får det vere på tide å slutte med desse ungdomsfaktene og begynne å lage litteratur. Skikkeleg litteratur. Og dei begynner å oppføre seg som forfattarar og uttale seg som slike.
Nemnast må vel også at eg har spelt (orgel) til gudsteneste i ei kyrkje for døve, noko som også må seiast å ha vore ei spesiell oppleving. Men også avslappande. Eg sat der overtydd om at ingen av dei døve ville kome til meg etterpå og klage på spelinga mi.
Alle som har prøvd det, veit det: Skal ein seie noko om ein såpass kjend og folkekjær diktar som Jakob Sande, blir ein vakta vel. For om ikkje absolutt alle har eit forhold til han i dag, så har iallfall alle slags menneske det, også slike som elles ikkje les dikt eller bøker. For Sande er eit monument, han har si eiga byste og sitt eige selskap som sørgjer for at stadig nye kapasitetar
uttalar seg om mannen og forfattarskapen.
Resten av helgen brukte de på å klargjøre flaket, bare avbrutt av impulsive brytekamper i Matildes dobbeltseng.
Jeg sluttet å følge med da Island gikk ut. Ikke at de fortjente å gå videre, til det spilte de faktisk for dårlig fotball, men ingen andre har deres og supporternes sjel og hjerte for spillet. Denne helgen kjører jeg eldstesønnens flyttelass. Han er 17 og flytter nå hjemmefra for å gå videre på skole, og mammahjertet både gleder og gruer seg. Ikke at han flytter så langt, bare 6 timer unna med bil, men det er nå noe med det når rompetrollene plutselig har skjeggvekst i trynet og skal begynne å betale husleie.
Liten kvinne med sterke meninger.
Tøff oppvekst i ghettostrøk
Leah Remini er kanskje ikke et kjent navn. I hvert fall ikke en av de mest kjente skuespillernavnene der ute, men de fleste vet av henne som Carrie fra komiserienThe Kings of Quens med skuespillerkollega Kevin James. Som i rollen virker hun også veldig rappkjeftet og tøff i virkeligheten. Kanskje ikke så rart siden hun er oppvokst i New York og kommer fra en litt spesiell familie. Faren hennes var den som hele tiden stilte krav og ingenting var bra nok, og moren hennes var ikke den dyktiske og moderligste kokken. Det var ikke en typisk barndomshjem som hadde kjeks og annet godt å by på når Leah og søsteren hennes hadde med venner hjem. Moren hennes var ingen "typisk" mor. Gjennom moren får døtrene vite om scientologien og mens de venter på henne der, begynner de også å ta forskjellige kurs istedet for å vente hjemme. Det ble begynnelsen av mange år innen scientologien, i hvert fall for Leah.
Hun forteller om de forskjellige kursene, hva man får lov til å gjøre og ikke, og om de forskjellige nivåene og hva de står for, og fordelene og ulempene med alt. Leahs iver og lærelyst var oppslukende å lese om. Hun forteller også åpenhjertig om hvordan det er å komme inn i skuespillerbransjen. og hvor hardt det er å holde seg i den bransjen når man først endelig har en fot innenfor. Ting har lett for å bli kanselert hvis en tv-serie ikke får gode nok seertall, og kampen om beinet i audition er hard. Hun var med i mange komiserier som knapt nok fikk en sesong før det ble kanselert, og da er det bare å begynne forfra igjen med nye jobbsøk. Det eneste hun drømte om var å underholde andre, og få folk til å le, noe hun har gjort siden hun var liten.
Interessant om Tv-serieproduksjon
Jeg er ingen fan av Tv-serien The King of Queens. Jeg ser på det av og til, og liker spesielt godt sarakasmen, og det var veldig interessant å lese om produksjonen av The King of Quenns. Hennes og Kevin James første møte, deres forhold til produksjonen, og hvordan de av og til ikke snakket med hverandre, for man kan bli lei av hverandre når man jobber lenge og intenst sammen. Men at de begge hadde hjerte i Tv-serien og deres store glede om hvordan tv-serien overlevde i så mange år som den gjorde.
Hun beskriver sine lange dager. Hun er skuespiller på dagtid og tar kurs i scientologien på kveldstid, og ofte sa hun at hun skulle noe annet på kveldstid for hun ville ikke snakke til andre om scientologien. Det var noe hun på en måte ville ha for seg selv. Når jeg tenker på scientologien er de mest kjente navnene for meg Tom Cruise, John Travolta og Kirstie Allye. Flere kjendiser er også involverte i scientologikirken, men det er de kjendisnavnene jeg forbinder scientologikirken med.
På tide å stille spørsmål
Etter flere år i scientologikirken, og når ting endelig begynner å gå seg til i skuespillerbransjen, er det jo en kjent sak at scientologikirken krever penger for det ene og det andre, både når det gjelder kurs og diverse formål. Når Remini begynner å tjene store summer og scientologien krever mer, begynner hun å stille spørsmål. Hun får blant annet aldri se resultat av formålene hun sponser. Og hun stiller også spørsmål angående Tom Crusie som er scientologiens store yndling siden han har stort navn og tjener mye penger. Hun liker ham i begynnelsen, men misforståelser skjer, og i bryllupet til Tom Cruise og Katie Holmes, ser Remini at mange scinetologer bryter regler som de er selv veldig strenge på. Remini blir mer og mer utfryst når hun stiller spørsmål rundt alt. Hun er spesielt oppgitt over at Tom Cruise får bryte regler og gjøre som han vil, istedet for å bli behandlet som alle andre. Mye annet skjer, som gjør til at Leah får nok og forlater scientologien, en tro hun har viet så mange år til.
Det er så mye mer jeg kunne ha sagt om boka, men vil ikke drepe moroa for andre, for dette er en underholdende bok fra en rappkjeftet og vågal kvinne som ikke lar seg stoppe så lett. Er det noe hun brenner for, går hun for det, og er heller ikke redd for å stille spørsmål, og gå i mot strømmen. Dette er en herlig og lærerik bok om en dame som kanskje etter mange år ikke finner troen i scientologien, men etter hvert finner troen på seg selv.
Etter å ha lest denne boka, så jeg noen intervjuer om henne angående scientologien, og jeg liker sarkasmen hennes veldig godt, og hun er en høyst oppegående og underholdende kvinne.
Jeg har også lest en annen bok om noen som brøt med scientologien, og det er: Nittenåttifire (Min vei inn i scientologiens dypeste verden - og ut igjen) av Geir Isene.
Fra min blogg: I Bokhylla
Her starta helga med trist dødsfall i familien så sommerferien blir avlyst og vi vender nesa hjem for å dra i begravelse. Lesing blir neppe en prioritet... Men forhåpentligvis en kjærkommen avkopling jeg kan få skrudd av tankene litt med, håper jeg! Har omtrent 100 sider igjen av Jo Nesbøs Marekors... Og etter den skal jeg lese en lett feel good bok (håper jeg?!) for det trenger jeg nå. Har kjøpt med med boka Her, nå, alltid og håper den er passe sukkersøt og klissete.
Ellers, heia Kroatia...!