Dette er mest sannsynlig litteratur som går langt over hodet på meg, men for meg personlig er det ikke spesielt høyverdig lesestoff. Jeg blir snarere provosert av en heller skeivfordelt ord per side-ratio, som i størst grad får meg til å tenke på miljøet. Jeg er veldig glad i den fysiske boken, men i enkelte tilfeller (les: dette tilfellet) kunne man holdt seg til en digital utgave. Jeg får også litt vondt av alle dem som får sine verk underkjent av kulturrådet.
Boken får en ekstra prikk på terningen pga. det flotte gule omslaget, men dette var virkelig ikke noe som traff meg.
Spennende thriller ispedd en god dose kritikk rettet den norske stat og oljeindustrien, mht. deres virksomhet i u-land. Synes Hanssen skriver med sitt sedvanlige driv, og det samme enkle, men gode og presise språket vi kjenner fra hans bøker i Elli Rathke-serien.
..., og ja, hun måtte gjerne lese. Han likte å se henne være et annet sted, inni noe annet, hjemme hos ham.
En herlig, morsom og hjertevarm grafisk roman (eller tegneserie, om du vil) hvor vi følger Lars, som er en levende ulevende (også kjent som zombie, men det er ikke helt PK). Han er den eneste av sitt slag på skolen, og dette medfører visse vanskeligheter og problemstillinger.
Som et slags Hogwarts uten lærere , hvor elevene bruker "chokere" og sort neglelakk, og hvor monstre lurer overalt. Novik skriver som alltid (basert på de 3 bøkene jeg har lest av henne før) godt, og med et godt driv. Man følger El, som er en outsider på "Scholomance", og som har større evner enn noen på skolen vet om, men som hun selv ikke våger å benytte seg av i frykt for å oppfylle en profeti som hennes bestemor utbasunerte da El var et spedbarn. Jeg koste meg meg med boken, som er en smått sarkastisk og humoristisk "emo"-vri på fantasysjangeren.
Må påpeke at jeg hørte denne på lydbok, og derfor må terningkastet tas med en bitteliten klype salt, da jeg alltid blir mer engasjert i bøker av papir. Deler av boken likte jeg veldig godt (spesielt slutten av boken), men der andre "utrolige" røverhistorier som f.eks. "Klokken i Makedonia", klarte å fenge og engasjere meg, så traff ikke denne blink i mine ører. Ble aldri til at jeg ble skikkelig investert i karakterene, og jeg lar meg ikke oppsluke i den grad at disse utrolige hendelsene (og karakterene) framstår troverdige. Da blir den i beste fall en litt småmorsom og overflatisk fortelling etter mitt syn. Kommer uansett til å prøve på en Paasilinna-bok til, for det er absolutt ting her som fenger, og ser i tillegg andre her har slitt med denne, men samtidig likt andre bøker av ham.
Min første tanke da jeg så illustrasjonsstilen i denne boken var ikke udelt positiv, men den har vokst på meg. Ungene likte boken veldig godt, og selv synes jeg det er en meget vellykket versjon av et kjent og kjært eventyr.
En underlig, plagsom, fengslende, leken og god bok. Det føles som om mye av innholdet i denne trilogien går over hodet på meg. Dette er noe som på sitt vis er grenseløst irriterende, men samtidig tror jeg også det er en av årets leseopplevelser som kommer til å sitte i lengst. Jeg går enda rundt og tenker på hva som skjedde med de forskjellige personene som blir beskrevet, og mistenker at jeg kommer til å gjøre det for alltid. Hele trilogien føles også som et slags "metafiksjonsprosjekt", hvor det kanskje er meningen at jeg som leser ikke skal forstå. Kanskje disse fortellingene i så måte er et slags speilbilde på hvordan verden og livet er? Det er ikke alt man noensinne kommer til å forstå, og kanskje er det heller ikke meningen at vi skal forstå?
Paul Auster skriver godt og engasjerende, samtidig som han tilsynelatende har gjort det til sin misjon å "føkke" med mange av klisjéene og tropene som kjennetegner krim-sjangeren.
Anbefales uansett til alle som liker mystikk, driv og samtidig en slags mental utfordring.
En veldig rett frem adaptasjon, som i liten grad tilfører originalen noe som helst. Les heller Paul Austers kortroman.
Kristin71 siterer Lungeflyteprøven av Tore Renberg
10:23, 11. september 2023 Ingen har det som favoritt.
"Har de det slik, unge herr Thomasius, slik som jeg har det, at når livet går en imot, så er det å holde en ny bok i hendene den aller største lykken?"
En kjempefin bok. Tidvis rørende, tidvis morsom og med et godt driv. Sidene raste av gårde mens jeg leste boken. Et gjennomgående tema i boken er menneskers trang til autonomi. Retten til å bestemme over sitt eget liv. Den stiller også noen etiske spørsmål uten å være spesielt "moralsk". Jeg ble litt lurt av hvordan boken startet, og hadde ikke sett for meg at boken kom til å handle om det den gjør. Anbefales for alle som liker en god og varm fortelling iblandet både humor og alvor. En slags blanding av Benedict Wells og John Green kanskje?
Christoffer som svar til Jon Farmen :
14:43, 29. august 2023 Diskusjon: Trenger bok tips om bøker på norsk, (ikke sci-fi, fantasy etc)..
Har du lest noe av Erlend Loe? Han har jo sin egen litt "smånaive" stil, og personlig koset jeg meg veldig med "Doppler".
Underholdende bok til tross for at jeg mener konseptet hadde enda mer potensiale enn det som fremvises her. Handler om en mann ved navn Jerry Nearing som jobber som noe vi på norsk kan kalle for hesteskitskufler. En dag vinner han en enorm lotteri-gevinst og livet forandres på mange vis, men er det til det bedre?
En rørende, interessant og meget fin leseopplevelse. Bokens hovedperson Yang Fei dør og havner i limbo mellom jorden og hans siste hvilested. Her møter han mange personer han også møtte mens han ennå var i live, både nære og mer perifere mennesker. Boken og historien i seg selv er meget god, men om man kan litt om kineseres syn på livet etter døden etc. så kan det meget vel hende den får litt ekstra "punch".
En slags urban fantasy med flust av interessante karakterer og noen "twister" her og der. Boken har et relativt høyt tempo, og jeg vil si at den først og fremst er handlingsdrevet, men at man likevel blir godt kjent med enkelte av karakterene. Det første jeg har lest av Gaiman, men absolutt ikke siste.
Kristin71 siterer Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili
13:18, 10. august 2023 Ingen har det som favoritt.
...så på henne i smug når hun trakk seg tilbake, utstyrt med en lampe, et teppe, et glass vin eller likør og en bok, til en verden vi ikke hadde tilgang til.
En morsom røverhistorie rik på humor og artige karakterer som man blir glade i.
For meg har bøkene alltid vært som venner, som snakker til meg med hver sin stemme. De har fortalt meg hver sin fortelling om hvordan verden og livet kan være, de var dører til andre virkeligheter. Jeg kunne vært en annen. Jeg kunne et annet sted, i en annen tid.
En underlig, grusom og fin bok. Boka har et rolig tempo, men drives allikevel frem av en underliggende uro og mystikk som i alle fall fanget (og fenget) undertegnede. Dette er mørk materie og anbefales for dem som er på utkikk etter en mystisk, mørk og dyster versjon av en oppvekstroman.
God bok som belyser tvangsflyttingen av samer på 20-tallet (1919) og fremover på en "usminket" og nøktern måte. Vel verdt å lese, men vær obs på at det ikke er en "typisk" sakprosabok, men snarere en kronologisk samling historier om noen av familiene som ble ofre for tvangsflytting. Personlig hadde jeg satt pris på om boken var enda litt mer "skjønnlitterær" i stilen mtp. dramaturgi og driv, men samtidig vil nok bokens tidligere nevnte nøkternhet være noe av appellen for andre lesere enn meg.
Sist sett
