Bokelskere.no

Et godt forslag. Jeg vil tro flere, inkludert meg selv, får lyst til å lese hele trilogien.

Flott! Jeg gleder meg til å lese mer av Duun.

Tiltredes!

Mitt forslag er Godnatt jord av Ivar Lo-Johansson. Jeg har begynt på den og ble betatt fra første side. (Men et eller annet kom i veien …)

Nå er det ikke meningen å gå Marit, som foreslår «Kungsgatan» av samme forfatter, i næringen. Men jeg sitter med en fornemmelse av at det er en fordel å ha lest nummer 1, «Godnatt jord» før nummer 2, «Kungsgatan. Og det er kanskje flere enn meg som ønsker denne rekkefølgen.

For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:

«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»

«Godnatt jord» er å få kjøpt på antikvariat.net

Ha, ha, ha! Morsomt - og sannelig kom det litt av hvert ut av mitt enkle spørsmål.

Også jeg vil understreke at mine innlegg ikke er noen kritikk av Martes omtale. I utgangspunktet lurte jeg på om boken kunne være aktuell for et av mine barnebarn. Siden jeg jeg syntes det var et sprik mellom teksten og terningkastet, etterspurte jeg begrunnelsen for terningkastet. Det har jeg fått! Takk til deg, Marte.

Artig at du tar Tassen i forsvar og gir han oppreisning i en festlig og tankevekkende omtale.

Og plutselig havnet vi inn på et par omfattende temaer; hva er en god bok (somniferum), og hva avgjør hvor terningen lander. Jeg går ikke inn i disse spørsmålene nå; vi har jo også diskutert dem tidligere. Et lite generelt tips bare – begrunn gjerne terningkastet ditt, spesielt hvis det ikke harmonerer helt med det du skriver. Mange her bruker bokelskere som hjelp til å finne gode bøker.

Det var synd, Bjørg. Du er en viktig stemme her inne, verdt å lytte til.
Jeg håper du finner grunn til å "slenge deg med" titt og ofte - eller aller helst ombestemme deg :-)

Du vil i så fall ikke ha vært den eneste som har gitt Tassen terningkast 1, men dog med en annen begrunnelse :-)

Enhver får snurre terningene som de vil.

Mitt poeng er bare at det, etter denne logikken, blir litt vanskelig å for andre å bruke terningkast som en veileder.

Takk for svaret.
Da er vel ditt terningkast egentlig ikke basert på selve boken, men på at den ikke passet for deg? Det ble litt forvirrende.

Jeg takker ja tusen takk til videre deltakelse.
Fint med en opprydning - og håper riktig mange, gamle og nye deltakere, melder sin interesse. Anbefales!

Hei Marte,
Du skriver rosende om «Helsesista», både innholdet og språket, omtaler den som en perfekt gave til ungdom og voksne, og anbefaler den til ansatte i helsetjenesten – og gir den terningkast 4. Det henger ikke sammen, synes jeg. Hvordan begrunner du ditt terningkast, hva er det som trekker ned?

PS: Bare så det er sagt, jeg kjenner ikke boken, men blir usikker på din omtale.

Kristin Lavransdatter – de tre bøkene er blant de bøkene jeg setter aller høyest. Nå har det seg slik at jeg har lest hele trilogien tre ganger, som ungpike, midt i livet og som «gammel». Jeg har opplevd bøkene fra ulike epoker i mitt eget liv, og hver gang funnet ny innsikt og forståelse og nye perspektiver.

Det er ikke så lenge siden jeg leste trilogien for tredje gang, så jeg føler meg ikke helt klar for en ny runde nå. Likevel anbefaler jeg lesesirkelens deltakere på det varmeste å stemme den frem. Dette er bøker jeg unner alle å lese.

Lale og Gita endte til slutt opp sammen i Melbourne, Australia, men veien dit var alt annet enn enkel ...

To personer som møtes under spesielle omstendigheter
De to møtte hverandre under svært spesielle omstendigheter mens andre verdenskrig pågikk. Lale ble forelsket i henne da han så henne i øynene for første gang da han skulle tatovere armen hennes. Følte hun det samme og kan kjærligheten overleve alt? Med Gita og Lales historie skulle man nesten tro det. Som med mange andre havnet de i Auschwitz under andre verdenskrig. Lale blir alvorlig syk, og blir blant annet reddet av tatovøren som tar seg av ham. Når Lale kommer til seg selv igjen, får han tilbud om å bli tatovør. Under slike omstendigheter gjør man alt for å overleve. Med en slik jobb får også Lale bedre goder, som bedre soveplass og litt mer mat som han deler med andre som han tidligere delte brakke med. Han bryr seg om andre og tar vare på de han kan. Livet hans forandrer seg når han skal tatovere armen til en kvinne han straks blir betatt av. Vil han se henne igjen? Han gjør alt han kan for å finne ut hvem hun er, og komme i kontakt med henne. Men føler hun det samme?

Stressende og ukjent hverdag
I Tatovøren i Auschwitz blir det beskrevet rystende episoder, redsel, stresss, søvn og matmangel som de må gjennomgå hver dag. Det er sterkt å lese om hvor fort knyttet man blir til hverandre når man må dele brakke med andre, men samtidig være redd for å knytte seg for mye til hverandre, for de vet ikke når folk forsvinner. Den ene dagen er de der, mens neste dag er de enten fraktet bort eller død. I Auschwitz vet de ikke hva som skjer, og gjør alt de kan for å oppdatere hverandre om hva som foregår. De fleste velger å holde lav profil for å unngå bråk, mens Lale har lett for å glemme seg. Han er snartenkt og kan snakke flere språk flytende, derfor havner han ofte i ubehagelige situasjoner med vaktene. Vil følelsene Lale og Gita har for hverandre, overleve alt annet?

Heather Morris skriver denne boka for Lales vegne. Gita er død og han venter på sin tur. Han har hatt et godt og langt liv sammen med Gita, og sammen med Heather Morris tar han med oss den stressende tilværelsen i Auschwitz, hvor de blir vitne til forferdelige hendelser, og hva de ofrer for stunder sammen. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv som gjør sånn inntrykk for min del. Kanskje fordi jeg ikke helt tror på den store kjærligheten, men det er hvordan de beskriver stress og vennskap, og hva de er villig å gjøre for de man er glad i. Å leve med den usikkerheten så lenge kan nok ikke beskrives, men man føler den mens man leser. Man føler den stressende situasjonen de er i, og man frykter hele tiden det verste.

Dette er ikke en type roman jeg vanligvis leser. Jeg har lest noen romaner knyttet til andre verdenskrig, men altfor lite. Dette ga mersmak, for det var både ekte og engasjerende å lese om Lale og Gita. Man har aldri kjent dem, men man føler en bånd til dem mens man leser. Noen scener er kanskje litt pompøse, og litt overdrivende, men synes ikke det ødelegger boka. Gita gikk bort i 2003 og Lale tre år senere. Dette er deres historie, og selv om man kanskje ikke liker kjærlighetshistorier i utgangspunktet, er dette likevel en fin historie å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Er det en fordel å ha lest Godnatt, jord før Kungsgatan?

Jeg begynte på Godnatt, jord for en tid siden og falt for den. Men så kom et eller annet i veien og boken ble lagt på vent inntil videre.

Jeg leste Allis sønn sist du foreslo den og kan skrive under på at det er en meget god bok. Jeg siterer meg selv:

"En rystende og gripende god bok som bør nå ut til mange. Det er noe med språket som driver handlingen fremover, selv om det i det ytre skjer tilsynelatende lite. Vi kjenner morens hjelpeløshet og fortvilelse så det gjør vondt. Vi tar del i Ellings opplevelse av omverdenen, meget godt og troverdig beskrevet. Elling handler slik han finner det naturlig og riktig – og vi, leserne, kjenner en uro ved at dette ikke kan gå bra."

Magnhild Folkvord har skrevet biografien Der livet brenn om Magnhild Haalke.

Jeg fant boken til salgs her og her. Håper du får tak i den. Lykke til.

Tusen takk til deg også, Kjell!

Jeg falt dessverre av lasset denne gangen. Det har hverken med boken eller diskusjonene å gjøre, men helt andre forhold. Jeg har lest cirka hundre sider – og har likt det jeg har lest. Jeg av og til tittet innom tråden – og skulle gjerne ha deltatt. Men sånn blir det noen ganger.
Jeg kommer til å fullføre og da ligger jo innleggene her.

Som Marit er inne på, det hadde vært flott om flere lot seg friste til å delta. Lesesirkelen er givende!

Leste 'Brev fra en vantro' i mars 2011, mens jeg var på Filippinene, et område i verden som er fullt av mange religiøse bevegelser og motsetninger, og der svært mange mennesker tradisjonelt er svært overtroiske.
Vil anta at den er minst like aktuell i dag, da verden fremdeles er full av mange forskjellige religiøse motsetninger.
Jeg vil anbefale denne boka på det varmeste til både unge og eldre som vil filosofere over tro, overtro og vandrehistorier, og som gjerne stiller kritiske spørsmål til alle påståtte "sannheter", og som setter en del spørsmålstegn ved alle våre trosretninger. Særlig vil jeg anbefale boka til yngre mennesker, som ennå "ikke har funnet seg selv", som kanskje vakler mellom tro/ikketro, og som tviler på den troen de har vokst opp med.
Jeg syns boka er meget godt skrevet. Den er både lettlest og interessant.
Det er mange personlige refleksjoner forfatteren kommer med, og det er mange gode refleksjoner også. Det aller meste av det teksten i boka stiller spørsmålstegn ved og de konklusjonene forfatteren kommer med når det gjelder religioner og dogmatiske uttalelser og læresetninger, samstemmer så godt med mine egne refleksjoner når det gjelder disse temaene.
Jeg er av den oppfatning at denne boka med fordel burde kunne brukes i skolesammenheng, som et tankevekkende stoff til diskusjoner og drøfting i f.eks. livssynsundervisninga eller samfunnsfag.