Bokelskere.no

Tusen takk :-)
Nå har jeg lagt Hesses "Narsiss og Gullmunn" både til listen over bokelskeres tyske favoritter og min egen ønskeliste. Takk for tipset.

Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.

Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.

Et nydelig dikt jeg skal ta vare på, tusen takk!
Jeg kjenner ikke helt igjen den norske oversettelsen til Skard. Tror likevel det er dette jeg er ute etter. Sannsynligvis er det en "amatør"-oversettelse jeg har lest.

Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)

Det er ikke umulig. Litt usikker, mitt var oversatt til norsk. Tusen takk, gretemor. Kan alltid regne med deg.

Dessverre. I så fall skulle jeg nok ha funnet det. Tror det sto på omslaget, men boken er borte. Takk i alle fall.

Forslag:

Two roads diverged in a wood and I –

I took the one less travelled by,

And that has made all the difference.

Robert Frost

Jeg er ikke i stand til å huske ordlyden i et sitat jeg gjerne skulle ha hatt. Innholdet handler om å stå ved en korsvei og tenke noe sånt som; om jeg velger (hadde valgt) den ene eller andre veien ville det utgjøre hele forskjellen (hele livets forskjell?).

Jeg fant dette i en bok om utviklingspsykologi, som ser ut til å forsvunnet i en opprydning. Er det noen som kan hjelpe på så tynt grunnlag?

Rebecka Edgren Aldén var hittil et ukjent navn for meg, og noen ganger blir man belønnet når man tråkker i det ukjente.

I stedet for en vanlig etterforsker som enten sliter med alkoholinntak eller familieproblemer, ofte begge deler, blir man i denne boka kjent med sjøredderen Annika og hennes team. Hun er bekymret for en av kollegaene hennes, Gunnar, da han begynner å bli smågammel, og hun ser at han sliter noe med helsa. Derfor holder hun et ekstra øye til ham.

Søskenpar på seiltur
Underveis blir man også kjent med Joanna og Zack. De er søsken, eller egentlig halvsøsken. De to drar på seiltur sammen. Zack er den erfarne, og Joanna er med fordi hun ikke har vært mye ut av døra i det siste. Grunnen er at hun har opplevd en personlig tragedie som både er vanskelig å tilgi, og hun sliter med å komme seg videre. Hun har også mistet begge foreldrene sine. Derfor føler hun seg mye alene. Heldigvis har hun halvbroren Zack som hun alltid har hatt et godt forhold til. Er det noen mening bak denne søskenturen, eller er det bare for å komme seg bort en stund?

Mens handlingen tar seg god tid, skjer det også noen dødsfall og skjærgården blir ikke like idyllisk lenger. Det blir en travel tid for sjøredderen Annika.

Likte måten handlingen var bygget opp på
Selv om denne krimboka var hakket for forutsigbart for min del, gjorde det ikke noe, siden Rebecka Edgren Aldén skrev på en fengslende, sårbar og effektiv måte. Kapitlene er ganske korte og de fleste av karakterene var både spennende å lese om og noen lett å like. Likte spesielt godt å lese om Joanna som var svært mystisk og som tok seg god tid før hun gir et større innblikk i livet hennes. Syntes også det var interessant å lese om et godt søskenforhold.

Likte også godt å lese om skjærgårdskontrasten som gikk fra å være idyllisk, til noe mørkt og kanskje dystert. Forfatteren er god på å beskrive landskap, og følelsesregisteret hos karakterene. Det er nesten som om landskapet og karakterene smelter sammen av og til, gjenspeiler hverandre.

Svarte seil er ingen hardbarket eller actionpreget krim, så forvent ikke mye tempo, men til gjengjeld blir man godt kjent med karakterene, stedene de besøker og man får flust av mysterier og stemning. Det gjorde ikke at det ble for enkelt å se gjennom det hele, fordi Rebecka Edgren Aldén skriver med gnist. Det var nesten til å ta og føle på.

Fra min blogg: I Bokhylla

De som ikke liker å lese om blod, gørr og voldelige detaljer generelt, bør nok styra unna The Hunted av Gabriel Bergmoser.

Men jeg som er vant til sånt gjennom bokformat og filmer, er det nesten som lørdagsgodt. For oss rare horrornerdsa, syns at dette underholdende og spennende. Kall det gjerne uskyldig moro. Å beskrive hvordan det er å være en horrornerd på en normal og forståelig måte, er en utfordring.

Uhyggelig møte med fremmede
The Hunted er om reiselyst, få oppleve australsk hverdag og familiekomplikasjoner. Allie blir kjørt av faren til bestefaren hennes som straff for at hun slo til en jente på skolen. Hun har en mistanke om at hun blir sendt bort, fordi foreldrene hennes kanskje er i ferd med å skille seg. Bestefaren holder til et øde sted. På den ene siden av veien er det et roadhouse som er en blanding av bensinstasjon og veikro, og på den andre siden, er huset hans. Ellers er det et øde sted. Hun kjenner ikke bestefaren sin så godt da han nesten aldri har blitt nevnt hjemme. I en annen tidslinje blir man kjent med en fyr som prøver å finne seg selv og er turist. Han ønsker ikke å bli kjent med Australia på vanlig måte for å se de typiske og kjente tingene. Han vil oppleve Australia på en ordentlig og hverdagslig måte. På reisen møter han en jente som er på reise av andre grunner. De to er uheldige da de møter på noen folk som viser seg å være hyggelige, i begynnelsen ...

Allie og bestefarens hverdag blir snudd opp ned, da en skadet jente kommer kjørende. Hun trenger deres hjelp, men vil ikke at de skal tilkalle politi eller ambulanse. Ikke lenge etter på dukker det opp en truende gjeng som spør etter henne. Bør de innrømme at hun er her, eller beskytte henne?

Lite godt kjent med karaktene, men mye suspense
Gabriel Bergmoser er ikke et kjent navn. Han er bare 32 år og har allerede rukket å skrive noen bøker. Han skriver godt, og som nevnt er boka voldelig og sparer ikke på detaljer. Boka har også stor dose suspense. Det var lett å lese noen sider ekstra. Det var forfriskende å lese horror fra en øde sterkning i Australia. Karakterene ble man ikke altfor godt kjent med, men det er ikke så rart, siden boka er på bare 271 sider. Det var noe begrenset. Man får bare et raskt inntrykk over hva slags personligheter det er.

Likevel var The Hunted fascinerende, underholdende og artig horror å lese. Selv om boka hadde sine svakheter, var det kjekt å lese en som var ukjent, som ikke er hauset opp. Kommer nok til å utforske dette forfatterskapet fremover.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

Under radaren er godt mulig en ukjent thriller, da den ikke har vært så synlig, og ofte er det befriende å lese bøker som ikke får oppmerksomhet overalt
.
Selv leste jeg den i sommer uten forventinger, for forventninger ødelegger så mye, så foretrekker å begynne på en bok uten noen forhåpninger, og denne endte opp som beste boka jeg leste i juni.

Kreativt plot
Anthony McCarten er fra New Zealand og han er egentlig manusforfatter. Han er mest kjent for å skrive biografiske filmer, men Under radaren er en helt annen sjanger. Den er om ti deltakere som får være med på en slags test som milliardær og geniet Cy Baxter skal prøve ut sammen med CIA. Deltakerne er svært forskjellige og de får to timer på seg før Baxters team skal oppspore dem ved hjelp av teknologi. Deltakerne skal gjemme seg i tretti dager, og den som blir funnet aller sist, vinner et pent pengebeløp. Er det mulig å unngå tekniske spor i disse dager, og er noen av deltakerne mer utspekulerte enn andre.

Under radaren er en svært akutell thriller med tanke på at vi legger igjen tekniske/digitale spor etter oss hver dag. Å gå under radaren var lettere for førti år siden. Deltakerne i boka må sørge for å ikke legge igjen spor, men også unngå at overvåkningskameraer gjenkjenner dem, både når det gjelder ansiktet og gåstilen deres. De må tenke helt annerledes enn det de er vant til, for å vare lengst mulig i konkurransen.

En annerledes hverdag
Dette virket som en artig og alvorlig thriller, og man ble nesten fristet til å være med i et slikt opplegg selv. Spesielt at man må tenke helt nytt i en helt annerledes hverdag, uten å bli fristet til å bruke teknologi, som gjør hverdagen for mange enklere enn det var i gamle dager.

Den som ikke har lest Under radaren ennå, frykter kanskje mye teknologisnakk i denne thrilleren, men frykt ikke, det er det ikke. Det er bare et lite snev av det. Så det er ingen tørrforklart teknologisk thriller som kanskje boka kan se ut som. Man følger deltakerne og blir kjent med dem fra deres perspektiv, og man blir også kjent med geniet Cy Baxter som har satt i gang det hele, og det var kjempeinteressant å lese fra begge sider av opplegget.

Selv om boka virker en smule stor, har den korte og lette kapitler, handlingen er svært engasjerende, og det er svært interessant i å få et innblikk i livene til karakterene som er i fokus. En thriller som er svært aktuell, spennende og har et tema som er både lekent og alvorlig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Kanskje du finner noe her.

Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.

Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?

Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

Leser boken selv nå, og jeg reagerte også i begynnelsen av boken. Men nå tenker jeg at det kanskje var viktigere å få frem forfatterens såre og ekte stemme enn at alle ord og uttrykk skulle være "god norsk." Forfatteren arbeider som tolk for Politiets Utlendingsenhet.

Da er den lange listen med tyske og tyskspråklige forfattere forlenget med ytterligere ti titler, takket være deg Harald.
Men den norske utgaven av "Om Christa T" finner jeg ikke i bokdatabasen her. Kan du legge den inn?