For tida skil dei som har kvarandre kjær, og ingenting skal vare.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Han synes med ett synd på henne fordi hun ikke klarer nettopp dette, å eldes slik moren hennes gjorde. Å se seg i speilet hver morgen og vite at nok en dag er borte og være fornøyd med det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Vet du at mannen min bare ble syttito år," fortsetter hun. "I tjue år har jeg bodd her alene og klart meg helt fint. Men det er fortsatt rart å se stolen hans tom om kveldene."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det ble 52 på meg!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kjempefint! Dette ser jeg frem til!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

He-he ... Jeg smilte da jeg leste kommentaren din. Minner meg om her om dagen på jobben. En kvinnelig kollega spurte meg om jeg forsto hva det var med boka "Ut og stjele hester". "I grunnen ikke", svarte jeg. Hvorpå en annen mannlig kollega svarte at det forsto han! Like fullt klarte han ikke helt å sette ord på akkurat hva det var. Etter litt diskusjoner frem og tilbake kom han vel egentlig til at bok HAR en slags magi, men mente at det er vanskelig å si på hvilken måte ...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Vanære" og "Barndom" er jo skrevet av en annen Nobelprisvinner - Coetzee - og han og Clézio har noe ulik fortellerstemme. Jeg oppfatter kanskje Clézio som mer poetisk, mens Coetzee er mer brutal. Det skader i alle fall ikke å prøve "Afrikaneren". Jeg mener: det er en liten og høyst overkommelig bok! ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det denne lille boka mangler i tykkelse, tar den rikelig igjen på mange andre plan. Her forteller forfatteren om sitt forhold til faren, afrikaneren, som han traff for første gang som åtteåring i Nigeria i 1948. Faren var lege i Afrika, og andre verdenskrig gjorde det umulig for familien å gjenforenes i de årene krigen varte. Kun to år av sin barndom tilbrakte forfatteren i Afrika, men disse to årene skulle prege mer av hans liv og forfatterskap enn resten av barndommen til sammen.

Ikke bare beskriver forfatteren sin far, men han beskriver også Afrika slik han opplevde dette. Og det er et Afrika så totalt annerledes det vi ellers er vant til å lese om når hvite afrikanere forteller sine historier fra dette kontinentet. Det er nemlig en historie der rasisme og hersker-tjener-betraktninger er totalt fraværende. I stedet formidles en stor kjærlighet til landet og de ulike folkeslagene, og til alt som Afrika har så alt for mye av; heten, insektene, tropesykdommene, alle farene ...

Det er med undring den lille åtteåringen betrakter sin far. Den strenge faren som ikke tåler at barn høres, som ikke tolererer at de svarer ham, som anlegger en beinhard kadaverdisiplin i guttenes oppdragelse. Var han slik fra før av, eller var det Afrika som gjorde ham slik? undrer forfatteren - og heller vel mest til det første. Og så undres han på hva som er forbindelsen mellom ham og den ukjente faren.

"Hvert menneske er summen av en far og en mor. Man kan la være å anerkjenne dem, la være å elske dem, man kan tvile på dem. Men de er der, med sine ansikter, holdninger, manerer og manier, illusjoner og håp, formen på hender og tær, fargen på øyne og hår, måten å snakke på, sine tanker, sannsynligvis også med hvor gamle de var da de døde. Alt dette har gått over i oss."

Helt avslutningsvis har jeg lyst til å sitere noe fra boka:

"Noe er blitt gitt meg, og noe er blitt tatt fra meg igjen. Det absolutt fraværende i min barndom er å ha hatt en far, å ha vokst opp med ham i et varmt familiehjem. Jeg vet at jeg har savnet det, uten sorg, uten noen spesielle illusjoner. Når en mann dag etter dag ser lyset skifte i ansiktet til kvinnen han elsker, når han vokter på hvert stjålne glimt i sitt barns øyne. Alt det ingen portretter eller fotografier noensinne kan fange. Men jeg husker alt jeg fikk da jeg kom til Afrika for første gang: En frihet så intens at den brente meg, beruset meg, som jeg nøt inntil det smertefulle. Det handler ikke om smak for det fremmedartede; barn har absolutt ikke noe forhold til denne lasten ..."

Sårheten og savnet etter en far med mer varme i seg er tidvis påtrengende, og svært, svært vakkert beskrevet. For meg er det overhode ingen gåte at denne forfatteren fikk Nobels litteraturpris i 2008! Jeg benytter samtidig anledningen til å anbefale hans bok "Gullfisken". "Afrikaneren" er en liten perle av en bok!

Terningkast fem fra meg - en meget sterk sådan!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det ble jeg veldig glad for å høre, Tonemor! ;-) Nemirovsky skriver utrolig innsiktsfullt om mennesker, og jeg synes det er et poeng å få flere til å få øynene opp for denne fantastiske forfatteren!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ja, det er samme boka! Don Rigoberto gikk nemlig svært nøye til verks mht. kroppspleie og -hygiene, og tok for seg kroppsdel etter kroppsdel, fordelt på ukas ulike dager. Jeg kunne sagt mye mer om boka, men må jo passe på så jeg ikke røper altfor mye heller .... ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I dag er det ingen slik funksjon. Når man har vært medlem en stund, har man gjerne fått en haug med mailer fra flere bokelskere. Inni mellom føler jeg behov for å rydde litt i mailene mine, samle på gode boktips etc. Det blir så uoversiktlig når det ikke er mulig å slette noe som helst. En annen ting er at jeg ikke liker at det ikke skal være mulig å slette mailer i det hele tatt. Hva skjer med disse den dagen man f.eks ikke ønsker å være med lenger? Blir de liggende på serveren "til evig tid"?

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Enig med deg! Det burde vært mulig å trykke på en knapp og få frem flere for dem som er interessert i dette.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Les boka og blås i kritikken! ;-)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Etter å ha vært elskere i det skjulte en tid, gifter Dona Lucrecia seg med Don Rigoberto. Selv om Dona Lucrecia er 40 år, dyrker Don Rigoberto henne som sin dronning. Selv har han vært enkemann en stund, mens hun har en vond skilsmisse bak seg. Deres samliv er hett og dampende, og de tilber hverandre. De er uendelig lykkelige!

Deres store bekymring har vært hvorvidt Don Rigobertos mindreårige sønn Alfonso kom til å akseptere Dona Lucrecia som sin stemor. Alle bekymringer blir raskt gjort til skamme, for også Alfonso tilber Lucrecia, sin stemor. Lettelsen er stor! Nå kan virkelig intet true Dona Lucrecia og Don Rigobertos ekteskapelige lykke!

Etter hvert viser det seg at Alfonsos tilbedelse av stemoren er vel voldsom. Ja så voldsom at Dona Lucrecia blir engstelig og trekker seg unna ham. Nokså raskt går det imidlertid opp for henne at bortfall av stesønnens tilbedende kjærlighet kan få uante konsekvenser for ekteskapet med Don Rigoberto. Tar hun sjansen på å trekke sin kjærlighet tilbake fra stesønnen? Før hun vet ordet av det, befinner hun seg i en situasjon hvor hun, uansett hva hun gjør, kommer til å trå feil ...

Jeg leste boka første gang da den kom som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker i 1992. Den gangen var den nok mer sjokkerende enn den oppleves i dag. Det er sagt om "Til stemorens pris" at den er en eggende høysang til sansenes uregjerlige liv, og et verk som vil få det meste av annen "erotisk" litteratur til å virke tam og annenhånds i sammenligning. Jeg er langt på vei enig i dette, selv om det må innrømmes at jeg ikke har allverdens sammenligningsgrunnlag. Det skrives nemlig ikke så mye litteratur innenfor denne genren. Når jeg ser bort fra bokas mer sjokkerende elementer, inneholder den en vakker hyllest til kvinnen slik nesten bare Latin-amerikanske forfattere evner å skrive om dette uten at det blir platt eller vulgært.

Jeg syntes det var viktig å lese boka om igjen siden jeg har planlagt å lese den frittstående fortsettelsen "Rigobertos notatbøker". Mario Vargas Llosa fikk som kjent Nobels litteraturpris i år, og jeg har derfor tenkt å lese flere av hans bøker i tiden fremover.

Ut fra en helhetsvurdering av "Til stemorens pris", mener jeg boka fortjener terningkast fem.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det hjelper at det er noen år siden man har lest boka - for da har man ikke så mye hang til å sammenligne bok og film og klarer å bedømme filmen på egne premisser. Jeg har bestilt filmen!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for tipset! ;-D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jøss ... er boka om Owen Meaney virkelig filmatisert? Når?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så hyggelig å høre!!!!! Din kommentar om boka får meg jo til å få lyst til å lese den om igjen med en eneste gang! ;-) Jeg elsket denne novellesamlingen, hvor Grytten har fanget absolutt alle sider ved det å bo på bygda!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En kvinne sitter ved siden av sin dødssyke mann i det som er igjen av deres utbombede hjem et sted i Afghanistan. Mannen er bevisstløs, og kvinnen holder ham i live ved å gi ham salt- og sukkeroppløsning gjennom en slange fra svelg til mage. Mannens slekt har forlatt henne, mannen og de to døtrene deres, mens de selv har flyktet fra stedet. Kvinnen er ingenting uten mannen sin i dette samfunnet, og er derfor prisgitt hans skjebne.

Mens kvinnen sitter og vokter over mannen sin og ikke aner om han kan høre henne, betror hun ham den ene hemmeligheten etter den andre. Uten avbrytelser får hun omsider fortalt sin historie. Som om mannen hennes var tålmodighetens stein - seng-e-saboor. I persisk mytologi er seng-e-saboor en magisk stein, som en stiller seg foran for å tømme seg for ulykker, lidelser og elendighet som man ikke tør å betro andre. Når steinen har lyttet og tatt til seg alle hemmelighetene, sprekker den en dag og da er man befridd.

Kvinnen og mannen har vært gift i ti år, men hun har aldri opplevd at han har kjærtegnet henne eller kysset henne. Alle lengslene som hun har vært nødt til å legge lokk på for ikke å miste sin ære, har tidvis ført til desperate handlinger.

Mens kvinnen øser ut av seg alle sine hemmeligheter og frustrasjoner, foregår det krigshandlinger rundt huset. Det er ikke helt ufarlig å oppholde seg der. Likevel har hun ikke noe valg ...

Denne lille boka er rett og slett noe av det såreste og vakreste jeg har lest på lenge! Skildringene av kvinners plass i det afghanske samfunn er meget sterk kost! Og jeg kommer rett og slett ikke over slutten av boka ...

Forfatteren ble tildelt den prestisjetunge Goncourtprisen for boka i Frankrike i 2008.

Terningkast fem - en sterk sådan!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Bøkene er alltid best! Derom er det liten tvil. Det er vanskelig - for ikke å si nesten umulig - å få omsatt tankevirksomhet til visuelle uttrykk.

Det går for øvrig an å si ja takk begge deler (både til bok og film), også! Folk var lidenskapelige før også. Er det noe Anna Karenina handler om så er det nettopp lidenskap. Jeg reagerte i alle fall ikke på denne delen av TV-serien. ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Egil StangelandHarald KPiippokattaBård StøreMads Leonard HolvikHeidiKirsten LundSigrid Blytt TøsdalAmanda ATone HHilde H HelsethVibekeTone Maria JonassenLabbelineLars MæhlumTanteMamieDemeterLailaEileen BørresenHeidi HoltanKaramasov11BenteLinda NyrudJane Foss HaugenKorianderLineHildeJulie StensethTor Arne DahlAnneWangEllen E. MartolTore HalsaAgnesAkima MontgomeryAstrid Terese Bjorland SkjeggerudEvasiljehusmorGunvor GalaaenTone SundlandTrude Oma