Bokelskere.no

Henger meg på her. Har faktisk lest alle Horst sine bøker. I starten var jeg litt fengslet av den direkte, konkrete og jordnære stilen. Etter hvert sank spenningsfaktoren. Den siste boka er preget av gjentagelser og at forfatteren mater poengene inn i leseren med teskje. I tillegg blir han til tider nesten naivt polemiserende i forhold til fattigdomsproblematikk i Europa.

Jeg kan si meg enig i at Nagel blir noe overspilt. Det blir rent en karikatur av skikkelen. Det som slo meg var allikevel at selve lydbildet blir filmatisk og den funket som hørespill (underholdning), i dette tilfellet et mørkt lystspill.

Kjører du tog eller bane er det jo mange som sitter og skravler i mobilen, eventuelt tar du på høreklokker ... hehe. Er det kurset for vanlige dødelige? Lykke til uansett!

Jobber meg gjennom denne. Føles omtrent like gøy som å ta situps eller drikke tran.

Hei! Anbefaler boka. Og lav høytlesning.

Ser at dette er en ni måneder gammel samtale. Jeg kjøpte den, men ga opp på omtrent samme tidspunkt. Fikk den til halv pris Ullevål bokhandel i Oslo, som måtte legge ned etter over 100 års drift. (Syng med Fred Åkerstrøm: "Sådan er kapitalismen") Nok om det. Ble først fascinert av hans fargesprakende spræk full av spennende tanker, og innbakingen av en historisk hendelse, Amritsar-massakren 1919. Men snart ga jeg opp. Nylig begynte jeg igjen. Denne gangen løsna deg. Trikset er at jeg nå leser høyt for meg selv. Blikket flyr ikke så fort da, jeg må lytte til stemmen min, for jeg har et dusin usynlige, kresne lyttere. Da kommer alle skattene i teksten fram. NA

Padda mi er lastet med: Leser via Bokhylla.no og hører via Ordflyt.no: Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Det er Eilif Armand som leser. Et hyggelig gjenhør/gjensyn?

JEG KAN. Når det gjelder mat vil selvsagt restauranten prøve å finne ut mest mulig på forhånd om hva vi skal spise. Det gjør det lettere for kjøkkenet, men bør ikke være noen betingelse for å reservere bord. Erfaringsmessig er dette ikke noe problem når vi først kommer. Heller ikke om vi bli litt ferre eller flere enn først antatt. Hvis du sier til Lorry at vi blir mellom 15 og 20, og at de fleste skal spise en enkel sommerrett, så bør dette være tilstrekkelig informasjon for dem. Så vidt jeg vet er det heller ingen spiseplikt. Jeg har vært ofte på Lorry og bare tatt en øl.

Heilt ueinig! Eg vart oppslukt av denne boka! Gode, ofte overraskande formuleringar. Eit snev av irritasjon over hovudpersonen ja, men nysgjerrigheita over henne tok over!

Helt klart! Tror ikke jeg heller hadde klart å konsentere meg om en bok hvis jeg hadde speil på alle kanter ... :) - Jeg holder likevel fast ved at effekten av denne undersøkelsen står og faller med kvaliteten på boka som leses, noe det virker som om artikkelen/undersøkelsen berører i liten grad.

Det var ikke min mening å trekke ned noe av det du ville ha fram. Tvert imot. Det var derfor jeg også sa at jeg fant artikkelen interessant.

Vitenskapelige undersøkelser kan bidra til økt forståelse av oss selv og vårt møte med litteraturen. Det var også derfor jeg tok utgangspunkt i det artikkelen kaller "experience-taking". Jeg ser dette som et eksempel på at lesing utvider vårt perspektiv mer enn at det endrer det. At vi "glemmer oss selv" mens vi leser er vel det samme som å si at vi "lever oss inn i" handlingen eller karakterene i en bok.

Nå er jeg ingen vitenskapsmann og har ikke gjennomført tilsvarende forsøk som de som beskrives i artikkelen, men min egen erfaring er at det er kvaliteten på det jeg leser (altså om forfatteren klarer å formidle en annen persons tanker på en slik måte at jeg identifiserer meg med dem) som avgjør om jeg blir påvirket av karakterer og innhold. Ikke så mye omgivelsene mens jeg leser.

Men, som sagt, en interessant artikkel om en interessant undersøkelse som underbygger det jeg oppfatter som det viktigste ved god litteratur: At den påvirker oss.

I LFL sine bøker føles det som han nærmest sitter på samme trikken som Knut Hamsun i San Francisco. Han følger ham med andre ord tett. Knausgård har nok lest hennes bok i Sverige med hennes øyne som er litt mer distansert enn LFL sine. Det hadde vært monstrøse verk om han hadde fortsatt å skrive om KH.

Interessant artikkel, men egentlig ikke oppsiktsvekkende. Det er klart vi lar oss påvirke av det vi leser. Vi skifter meninger, får nye sympatier, eller ser ting på en ny måte. Det betyr ikke etter min mening at vi mister oss selv, snarere at vi styrker oss selv.

Det betyr heller ikke at vi i løpet av en bok endrer totalt våre politiske sympatier eller våre oppfatninger av andre mennesker. Så lett påvirkelig er vi ikke. Men vi snakker om nyanser. Og vi snakker om empati, om forståelsen av hvordan andre tenker, hvordan andre ser tilværelsen.

Hvis vi er åpne for andre tanker, styrker det vår tåleranse og vår evne til å forstå og omgås andre mennesker. Det er etter min mening noe av det litteraturen gir oss. For meg er det kun en berikelse.

Det er lett å se at dette er Horst sin første roman. Ikke bare har han blitt tryggere på sitt eget språk og sin egen fortellerevne i de senere utgivelsene. Han har i senere bøker også evnet å la sin politihverdag inspirere til gode fortellinger. Ikke som her i den første boka om William Wisting å gjenfortelle opplevelser fra egen etterforskning.

For her har forfatteren altså tatt utgangspunkt i en virkelig hendelse i Larvik. Vel. Vi lesere rystes nok langt mindre av brutaliteten i denne fortellingen enn det en relativt nyutdannet politimann opplevde i møtet med ubegripelig vold. Og det er her forfatteren svikter. Han greier ikke å formidle det ufattelige i hendelsen han står overfor på en troverdig måte.

Det mest utilgivelige hos Horst, som han fortsatt etter min mening sliter litt med, men som er påtrengende i denne første boka, er tydeliggjøringen av sammenlikninger og metaforer. Vi lesere er ikke dumme. Vi forstår uglesporet. Vi trenger ikke å bli matet med teskje. Vi forstår egentlig det aller meste før William Wisting begriper det. Én ting er å legge ut spor til leseren slik at vi aner sammenhenger før etterforskeren gjør det. En annen ting er å gjøre detektiven dummere enn han strengt tatt er.

Nei, Horst, dette var en forutsigbar og middelmådig prestasjon. Vi kan egentlig kun takke forlaget for å ha akseptert et så dårlig manus, siden dette ble starten på et ellers ganske så godt krimforfatterskap.

Jeg skriver stikkordene på små lapper og trekker ut en lapp med søkeordet på den neste boka jeg skal lese. Søkeordet plotter jeg inn i søkemotoren til bokhylla.no. Trekker ut et stikkord i løpet av et par dager. Hvorfor? Det vil jeg si etter å ha trukket ut søkeordet.

Kjempefin liste. Lars Frode Larsen sin biografitrilogi og Sigrid Combuchen sin er blant de bedre.

Hørespillet klarer å holde på nerven fra romanen. Det blir som en spillefilm inn i ditt øre.

Jeg er fristet til å henge meg på diskusjonen her. Jeg synes heller ikke at "Blind jakt" er den beste A-gruppe-boka som jeg har lest. Nå har jeg bare lest 4 av dem, men likevel. Problemet mitt er at det poetiske og av og til noe pompøse språket passer godt inn i de andre bøkene, der vi kommer nærmere enkeltpersonenes tanker. Og mens andre bøker dypdykker i én av A-gruppens sjeleliv, for eksempel Kerstin Holm i "Skjulte dyp", virker det i "Blind jakt" som om alle skal ha litt sjelegransking. Dette kan muligens komme av at boka er tidlig i serien og at forfatteren ønsker at vi skal bli bedre kjent med alle medlemmene av etterforskergruppen.

I tillegg er det som du sier en rekke forbrytere å forholde seg til. Vi møter til sammen mer enn 10 levende skurker i ulike konsellasjoner (i tillegg til en haug med døde), som det kan være vanskelig å holde styr på til tider.

Jeg setter stor pris på denne serien, men "Blind jakt" spriket litt både i innhold og språk for meg. Og hva er det med disse tittel-oversettelsene? Blind jakt??? Jeg kunne tenke meg minst 10 andre bedre titler, bl.a. "Orfeus og Evrydike", "Stumme skrik", "Metamorfose" etc. Eller hvorfor ikke originalens tittel direkte oversatt: "Opp til toppen av fjellet"?

Et par ganger i måneden tar jeg med min sønn på biblioteket og hamstrer barnebøker. En av bøkene vi valgte denne gangen var Oliver av Jan Grue og Eivind Gulliksen. Hvilken bok lånte du sist?

Hamstret sammen med min sønn barnebøker til låns. I annen etasje på Kristiansand Folkebibliotek er det salg på romaner og dikt. Romaner: 10 kr. Dikt: 5 kr.

Ei bok som berørte meg veldig. Tausheita i familien ( som berre blir forsterka av at mannen/faren blir stum), forholdet mellom foreldra og døtrene, kvardagane som går og livet... Trist, sårt, tankefullt, meiningsfullt, språkleg fantastisk bra! LES!