Forsto ikke helt relevansen ... :)
En passende uttalelse fra en mann på 54? Og hva har dette med litteratur å gjøre?
Jo, dette begrepet har så absolutt relevans når det gjelder vårt forhold til bøker og lesing.
Jeg får av og til inntrykk av at det gjelder å lese så mye som mulig på kortest mulig tid. Samtidig kan jeg av og til få inntrykk av en desperasjon over alt man ikke rekker å lese. Og en enda større fortvilelse dersom leselysten forsvinner.
Derfor mener jeg i disse rolige sommertider, før jobb- og skolestress inntar livet for alvor, at overskriften kan være et motto vi tar med oss i ørelappstolen, på stranda eller på trikken. Ta på deg joggedress, pysj eller ditt favorittpledd. Kos deg med boka du leser. Gap ikke for høyt. Du greier ikke å lese alt likevel. Og i verste fall går kjeven av ledd. Fortsatt god sommer!
Handlingen er ikke all verden: Sviktende kommunikasjon og innestengte problemer hos et knippe middelklassenordmenn. Her er det ikke mye livsglede, verken hos journalisten, krigsveteranen eller slagpasienten. Forfatteren er flink å skape romanfigurer jeg tror på, men det stopper litt der. Hadde blitt en bedre bok om figurene var mer i bevegelse mot noe, eller var poenget å vise hvor lite livene våre faktisk beveger seg?
Teuta Dibrani siterer Magical Thinking av Augusten Burroughs
21:46, 5. august 2012 Ingen har det som favoritt.
I like flaws and feel more comfortable around people who have them. I myself am made entirely of flaws, stitched together with good intentions.
Teuta Dibrani siterer Possible Side Effects av Augusten Burroughs
21:44, 5. august 2012 Ingen har det som favoritt.
I understood at once, I am not living, but actively dying. I am smoking, living unhealthily. I’m shutting down. I need to go the other way, inside. And it was so clear to me what I was doing. It was suddenly perfectly clear.
I understood, I need to write. Live here, in my words, and my head. I need to go inside, that’s all. No big, complicated, difficult thing. I just need to go in reverse. And not worry about what to write about, but just write. Or, if I’m going to worry about what to write, then do this worrying on paper, so at least I’m writing and will have a record of the anxiety
Teuta Dibrani siterer Possible Side Effects av Augusten Burroughs
21:44, 5. august 2012 2 har det som favoritt.
Like every child, I adored her. Until I formed a brain and got to know her.
Teuta Dibrani siterer Possible Side Effects av Augusten Burroughs
21:43, 5. august 2012 Ingen har det som favoritt.
...I don't think it's any more deceptive than wearing four-inch come-fuck-me pumps when one has no intention of ever fucking anybody
Trond Bjercke siterer Turen med Charley av John Steinbeck (side 37)
18:27, 5. august 2012 Ingen har det som favoritt.
I våre dager er dessuten et skjegg det eneste en kvinne ikke kan prestere bedre enn en mann, og om hun kunne, da ville hun bare høste bifall for det i et sirkus.
En kelner som ikke var svensk, kom og la fra seg et par menyer.
Han var som en vanskeligstilt lillebror, en som kanskje ikke passet helt inn, ikke fikk det til på skolen og i livet ellers. Det var slik med denne gruppen mennesker. Stig Nilsen var nemlig fotballkeeper.
Intenst. Siden jeg leste Brand som 13-åring og skrev særoppgave i 9nde klasse om Kongsemnerne.
Det er endringer på vei til bokelskere.no.
Svæææært hemmelige endringer.
Kommer ikke umiddelbart på prosa om regn, men i poesien finnes det virkelige perler, som denne:
Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i renget
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
Astrid Hjertenæs Andersen
Profeten av Kahlil Gibran eller Den lille prisen av Saint-Exupery. Begge finnes i vakre utgaver med illustrasjoner, om det skal være en gave. Bøkene går etter min mening Coelho en høy gang, men livsvisdommen står sentralt i alle 3.
Ja Bokelskere er et vidunderlig tiltak og har gitt meg mange gleder. Men nå er det lenge siden nettstedet fornyet seg.
Jeg har tidligere etterlyst en App. Skjer det noe med det? Noe annet som kunne vært fint, var et boktorg, der folk kunne legge ut bokønsker og andre kunne vurdere å låne bort bøkene sine (mot dekking av porto). Et tredje forslag er et "antikvariat". Her kunne folk legge ut etterspørsel etter bøker som er utsolgt fra forlaget, så kunne antikvariater "kjøpe seg inn" på siden og tilby de bøkene som de måtte ha liggende. Til slutt savner jeg en pop-up som viser aktivitetene til dem jeg "følger". Det er jo som regel en grunn til at man følger visse personer. En rullerende oppdatering av de man følger sine innlegg og nye bøker hadde jo skapt litt liv og røre.
Så fikk dere noe å tenke på i sommervarmen, mine herrer Renberg og Nesse.
Jan Fongen som svar til Brit :
19:07, 1. august 2012 Diskusjon: Er ikke i lesemodus for tiden og det er både trist og frustrerende
Leselyst er ikke forskjellig fra andre lyster. De kommer og går. Man må jo ikke føle seg forpliktet til å lese hele tiden. Av og til går man i metning. Min kur er alltid å lese noe morsomt eller spennende, gjerne noe lettlest. Så kommer lysten på skikkelige saker langsomt tilbake. Lykke til!
Jan Fongen som svar til Tonje :
19:01, 1. august 2012 Diskusjon: Hvilke bøker kjøpte dere sist? Del 2
Jeg kjøpte Nygårdshaug Chimera, da den på en forunderlig måte gikk fra hard cover til rimelig pocket på rekordtid. Her er hva jeg mener om boka:
La meg først si at jeg er en stor fan av Nygårdshaug og av hans livsprosjekt å promotere forskning som vår sivilisasjons redningsplanke, samt å gjøre oss alle mer oppmerksomme på viktige miljøpolitiske merkesaker. Og dette gjør han elegant i mange av sine bøker, blant annet i den såkalte Mino-trilogien og i de glimrende satirene Dverghesten, Nullpluss og Klokkemakeren. Selv 10-bindserien om Fredric Drum inneholder en rekke tankevekkende og bevisstgjørende kunnskap om Moder Jord.
Derfor ble jeg så inderlig skuffet over Chimera. Det starter bra. Innledningen, som er skrevet i 2ndre person, er etter min mening noe av det beste forfatteren har prestert. Her kjenner vi lukta av forråtnelse og vi føler miljødestruksjonen på kroppen.
Men så starter historien. Eller det er vel egentlig det som ikke skjer. For det som starter for meg som leser er et politisk manifest. Og det er kjedelig å lese. Gjentagende kunstige monologer og dialoger om forskning, miljøkatastrofer og reduksjon i vårt biologiske mangfold blir kjedelig i lengden. I hvert fall når de strekker seg over 400 sider.
Nei, herr Nygårdshaug. Jeg har lest 19 av Deres bøker, men dette er langt fra den beste. Jeg vet ikke om det er forlaget som har gitt boka genrebetegnelsen Miljø-Thriller, men dette var langt fra noen thriller. Den ble et langt gjesp. Nei, gå tilbake til start og lag en spennende fortelling der polemikken kommer naturlig fram gjennom plottet, ikke der et relativt uinteressant plot blir en bakgrunn for et miljøpolitisk manifest.
Jan Fongen som svar til Frøken Trass W :
18:55, 1. august 2012 Diskusjon: Bok for tiåringer med fin skildring av måltid?
Jan Kjærstads Vaffelhjertene gjør at du får skikkelig lyst på vafler, men er først og fremst en herlig skildring av barn på oppdagelsesferd til alle de ulike menneskene som bor i en drabantbyblokk.
Jan Fongen som svar til Jakob Sæthre :
17:20, 1. august 2012 Diskusjon: Jakob Sæthre om Chimera øko-thriller av Gert Nygårdshaug av Gert Nygårdshaug
Ja, nå har jeg lest meg gjennom de ulike kommentarene til denne boka. De fleste er jo positive.
La meg først si at jeg er en stor fan av Nygårdshaug og av hans livsprosjekt å promotere forskning som vår sivilisasjons redningsplanke, samt å gjøre oss alle mer oppmerksomme på viktige miljøpolitiske merkesaker. Og dette gjør han elegant i mange av sine bøker, blant annet i den såkalte Mino-trilogien og i de glimrende satirene Dverghesten, Nullpluss og Klokkemakeren. Selv 10-bindserien om Fredric Drum inneholder en rekke tankevekkende og bevisstgjørende kunnskap om Moder Jord.
Derfor ble jeg så inderlig skuffet over Chimera. Det starter bra. Innledningen, som genialt er skrevet i 2ndre person, er etter min mening noe av det beste forfatteren har prestert. Her kjenner vi lukta av forråtnelse og vi føler miljødestruksjonen på kroppen.
Men så starter historien. Eller det er vel egentlig det som ikke skjer. For det som starter for meg som leser er et politisk manifest. Og det er kjedelig å lese. Gjentagende kunstige monologer og dialoger om forskning, miljøkatastrofer og reduksjon i vår biodiversivitet blir kjedelig i lengden. I hvert fall når de strekker seg over 400 sider.
Nei, herr Nygårdshaug. Jeg har lest 19 av Deres bøker, men dette er langt fra den beste. Jeg vet ikke om det er forlaget som har gitt boka genrebetegnelsen Miljø-Thriller, men dette var langt fra noen thriller. Den ble et langt gjesp. Nei, gå tilbake til start og lag en spennende fortelling der polemikken kommer naturlig fram gjennom plottet, ikke der et relativt uinteressant plot blir en bakgrunn for et miljøpolitisk manifest.
Sist sett
