Bokelskere.no

Jeg nølte litt med å gi meg i kast med boka, den krevde jo en del tid så jeg. Så tenkte jeg at jeg kunne jo skumme litt, omtalen fristet, og jeg var svak for Buzz Aldrin. Så ble jeg bare regelrett oppslukt, det ble langt mellom skumlesingene, jeg koste meg med språket og de filosofiske betraktningene om så mangt. En stor bok om livets små og store spørsmål, og ikke minst en sjarmerende vandring i musikkens og billedkunstens nyere historie. Avslutningen følger skremmende godt opp bokas gjennomgående fascinasjon for Apokalypse nå og gir deg mye å grunne på i lang tid.

Ikke like sprudlende overbevisende som den første boka i serien - mer formelpreget. Anslaget er best, klimakset hvor jorden skal reddes fra utslettelse (hva ellers?) varer og varer, til det ikke er spenning, bare irritasjon igjen hos meg som leser.

Likevel en solid oppfølger hvor persongalleriet får mer kjøtt på beina, og jeg gleder meg til neste bok. Passelig referanse-tungt, men ikke så mye at det virker ekskluderende.

Dette er ei lesverdig bok basert på ei sann historie om ein mann som levde eit liv under falsk yrkesidentitet i 15 år.. så er han i ferd med å bli oppdaga... medrivande og spanande. Filmatisert, boka er betre.

Dette er så godt gjort! Stort sett briljant og utruleg sterk bok.

God ungdomsbok om Aurora, 14 år, og trenaren hennar.

Las boka med stor interesse og glede etter å ha sett utstilling med Asta Nørregaard sine målari på Blaafarveværket.Godt skrive og gir mykje kunnskap om kvinne-og kulturhistorie.

Kjøpte boka i Bergen og var full av forventning, starten lova godt og første halvdel er spanande og god.Deretter dabba det av, for mange personar og det vart for overflatisk etter mi mening. Synd, for det er ein kjempegod ide..

Biografisk roman basert på historia til Märta Tikkanen sine besteforeldre på morssida. Ganske fengande

Felicia Feldt fortel om oppveksten med den kjente mammaen, Anna Wahlstrøm, ingen dans på rosor!

Har ikkje klart å lesa ferdig enno... er nok litt skuffa i forhold til dei mange som lovpriser bokverket. Prøver igjen!

Nydelege tekstar der Camilla ( Wergeland/Collett) stig fram for oss med liv og glød! Det moderne (sam)norske språket kler på forunderlig vis kvinna frå midten av 1800-talet. Eg er begeistra over måten Mona Høvring har gjort dette på, og eg får lyst til å lesa både meir av henne OG av CC.
Les også debutboka til Mona Høvring: Noe som hjelper, ypparleg!

Hei Stian, no brukar vi lista di til utstilling av noveller på Rød!

Gaven til alle som har ei dotter, tantebarn, barnebarn eller ventar ei jente! Lettleseleg og oppmuntrande feministisk manifest om å ikkje kjønnsdele.

Hvis du googler "kristne romaner" kan du få fram bøker som hos bokelskere er plassert i bokylle med denne tittelen. Der finner du de mest solgte romanene fra kristne forlag av Francine Rivers, Janette Oke o.a.
Går du noen år tilbake var Ben Hur og Quo Vadis kanskje de mest leste spesifikt kristne bøkene.
Ellers er det jo en rekke klassikere som kan nevnes, Undset, Falkberget, Tolstoi, Dostojevski. I tillegg vil jeg trekke fram Vera Henriksen, Gabriel Scott, Alfred Hauge.
Graham Greene bør med, kanskje spesielt Makten og æren, Den dypeste grunn og Slutten på leken.
Don Camillo- bøkene fortjener å bli lest fortsatt.
Av nåværende norske forfattere bør Edvard Hoem og Hanne Ørstavik nevnes.

Nydeleg!

Ypperlig novellesamling, med "Dagsnytt" som en høydare:-)

Min førte bok av Flatland og allerede fra første side merket jeg at dette er en forfatter jeg må bruke mer tid på. Boka handler ikke bare om konsekvensene av foreldrenes skilsmisse, men også om dynamikken mellom søsken. Vi får tilgang til alle søsknenes tanker, noe som gir oss innsikt i hvor lett det er å tillegge andre ideer, meninger og motiv. Ting er ikke alltid slik som vi tror. For så vidt et trist tema med voksne som føler at verden raser sammen når foreldrene skiller seg. Heldigvis er det lagt inn noe å humre over innimellom. Og så slutten da, det må jo være en hommage til Karin Boye.

Tilbake til bygda etter år i Oslo. Jeg kan knapt åpne et helgebilag uten å lese historier om folk som flytter fra urbant til ruralt. Jeg har vokst opp begge steder, og har aldri hatt trang til å flytte tilbake til et bilavhengig liv igjen. Agnes Ravatn er altfor perspektivrik og selvkritisk til å svelge klisjeene om det gode livet på landet, men veier fordeler og ulemper mot hverandre på elegant vis. Min eneste lille innvending er at Einar Økland nok er en interessant nabo, men ikke så spennende å lese om i side etter side. Mer Agnes, mindre Einar, ville forlagskonsulent Ådnøy sagt.

Agnes Ravatn leverer alltid gode bøker. Denne også. En forfatter som beskriver sin egen velfødde baby med ordene (etter hukommelsen) "ein fullmåne med lue på", er jeg nødt å følge for hver bok videre.