Jan Kjærstad er en forfatter folk har et sterkt forhold til. Elsk/hat. Jeg tror ikke så mange befinner seg midt mellom. Berge går i vante Kjærstad-spor. Liker du Kjærstads bøker, liker du denne også.

Hovedpersonen Nicolai Berge blir arrestert etter at fem personer blir funnet drept i ei hytte i Nordmarka. Han er en semi-offentlig politisk outsider og forfatter/blogger med bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Romanen forteller Berges historie belyst gjennom en journalist, en dommer og Berge selv.

Blant de drepte er hans tidligere kjæreste Gry. Jan Kjærstads hovedverk er trilogien om Jonas Wergeland (utgitt 1993-99). De spant også rundt den mannlige hovedpersonens fascinasjon for en kvinne, med hennes død som omdreiningspunkt. "Å tenke stort" var mantraet i den trilogien, og Nicolai Berge er en litterær fetter av Jonas Wergeland. Som i mange Kjærstad-bøker spinner refleksjonene til Berge rundt imaginasjon, forestillingsevne, ønsket om å vri på vår oppfatning av virkeligheten, gjenstander med nesten magiske krefter osv.

Mange har kalt dette en fordekt roman om 22. juli-drapene. Jeg ser ikke helt den koblingen. Berge er langt unna drapsmannen i 2011, eneste fellestrekk er at det er Arbeiderpartiet som rammes i begge tilfellene. Nicolai Berge blir nesten en martyr på u-imaginasjonens norske alter, slik Kjærstad skriver ham fram, og avslutningen er utilfredsstillende. Jeg har et lite håp om at det kommer en bok nummer to og tre - det er nok av løse tråder å skrive videre på.

Uansett: Strålende bok som bare mangler det siste lille løftet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I tillegg vil eg anbefale Hanna Dahl som debuterte med Rønneimperiet.
Og Lucia Berlin! Frå i fjor den argentinske forfattare Mariana Enriquez med samlinga Ting vi mistet i brannen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei
Dette var litt internt på Deichmanske bibliotek. Skjønnlitteratur er på rød avd, lilla r barn, gul er ungdom og musikk, blå og grønn er faglitteratur!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Why are the Danes so happy? Helen Russell tries to find out in her memoir The year of living Danishly.

When her husband gets a job at Lego, Helen Russell leaves her fancy London magazine job behind, and moves to Billund in rural Jutland (Jylland) with him. She has grown tired of her London life, and decides to find out why the Danes are the happiest people on earth . The year of living Danishly tells the story of her experiences with the Danish way of life through the year, starting in January.

How much of a culture shock could it be to move from the UK to Denmark, you may ask (I sure did). In the bigger picture, few countries in the world are more similar than these two. They are both queen-ruled monarchies. They are both EU and NATO members. They are flat, wet, North Sea-bordering, beer-drinking, football-loving, liberal democracies, with a long history of influencing each other.

The trip to Denmark is the first time the author sets foot outside of Great Britain. Or at least the book gives that impression at times. She is surprised and amused by every little thing that is a bit different from her London life. In her opinion, Denmark in January is dark and freezing (yes, even snow- and mountain-free Denmark!), the locals are strange and bad at small talk and so on.

The book is a mix between her personal experiences and interviews with Danish experts trying to explain why the Danes are so happy.

The year of living Danishly portrays the Danes as one big, happy family, where the family members get their happiness from coffee, alcohol, meat (pork), detailed planning of everything in life, antidepressants, design furniture, a lot of traditions, short working hours and spending lots of time with each other.

The Danish welfare system is portrayed as so well-functioning and well-loved that even the [legendary?] Norwegian welfare system pales in comparison. Everybody trusts the government and their politicians, everybody likes paying lots of tax because they get so much in return, changing jobs (or spouses) is no big deal and every employee has a decent wage. Heaven is not above us, it is just south of Skagerrak.

The book is a bit long and the author a bit annoying at times, but The year of living Danishly is also an enjoyable, light read which gives you a better understanding of the Danes and their ways.

And it makes you never want to live in the UK.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Erin Meyers bok "The culture map" er skrevet for ledere av multinasjonale selskaper, men er en fryd å lese for oss andre også.

Den handler om arbeidslivskulturen verden rundt. Erin Meyer er konsulent for selskaper som kjenner at det knirker når de skal få avdelinger i ulike land, noen ganger ulike verdensdeler, til å jobbe sammen.

Erin Meyer plasserer verdens land langs åtte akser når det gjelder arbeidslivskultur. En slik grovinndeling vil selvsagt bli temmelig overfladisk, men setter tankene i sving.

Er du sjef i Norge, gir det status å sykle til jobben. I Kina vil trolig staben din se på det som en hån hvis du kommer på tohjuling.

Meyer skiller for eksempel mellom land med lav og høy kontekst i kommunikasjonen, altså hvor mye som er underforstått når to personer snakker sammen. Hun kaller USA verdens mest lavkontekstuelle samfunn, med idealer som "si hva du mener og men hva du sier". I USA skal budskapet formidles i klare ordelag. Mest mulig gjennomsiktighet er målet. På motsatt ende av skalaen finner vi Japan, hvor det å "lese luften" er en grunnleggende sosial ferdighet.

Meyer forklarer forskjellene med på dette feltet med at USA er et ungt land med en mengde kulturer blandet sammen, slik at kommunikasjonen må være så enkel å skjønne som mulig. Japan har på sin side en flere tusen år gammel, homogen kultur hvor lite trenger å bli sagt for at mottakeren skal forstå. Så når folk fra høykontekst-samfunn hører lavkontekst-folk snakke, lytter de gjerne etter lag av mening som ikke finnes. Å tro at det er ordene som blir uttalt, som er hele meningen, går på tvers av deres egen kommunikasjonsstil.

Boken snudde opp-ned på i alle fall mange av mine fordommer. Høylytt samtale og gestikulasjon i Midtøsten og Sør-Amerika har ingenting med åpne linjer og snakk fra leveren å gjøre, ifølge Meyer.

Tvert imot er aksepten for åpen, eksplisitt kritikk mye større i Danmark, Nederland, Tyskland, Israel og Frankrike. Amerikanere forstår ironi dårlig, og vil gjerne ha tydelig beskjed hvis du forteller en vits. Den britiske understatement-måten å gi tilbakemeldinger på blir vanskelig forstått for dem som ikke skjønner kodene. Når din britiske sjef sier "with all due respect" i begynnelsen av setningen, er det hans måte å fortelle deg at du tar feil.

The culture map er full av illustrerende eksempler. For eksempel den franske banklederen som fikk jobb på Chicago-kontoret, og ikke skjønte at hun gjorde en dårlig jobb. Hun var vant til den franske formen for tilbakemelding, som handler om å påpeke feil. Da hun opplevde sin amerikanske sjef overøse henne med komplimenter, skjønte hun ikke at all amerikansk tilbakemelding inneholder tre komplimenter for hver innvending, og at alt skrytet bare var der for å sukre pillen.

Franskmenn ser på frisk diskusjon og uenighet som en berikelse i sosiale sammenhenger, amerikanere og i enda større grad asiater skyr det som pesten. Det som ett sted tolkes som å miste ansikt, ser andre på som stimulerende meningsbrytning.

Forretningslivet handler om å treffe beslutninger, men hvordan dette skjer, og hva en avgjørelse er, varierer sterkt. Japanerne forankrer alle avgjørelser langt nede i organisasjonen, og full enighet er målet. Tyskerne har rigide organisasjonskart og klare kommandolinjer, men ønsker en samlet beslutning fra ledelsen. Amerikanerne har løse organisasjonsstrukturer, men sjefen bestemmer. Tyskerne og japanerne bruker lang tid på å treffe en avgjørelse, men når de først gjør det, er den skrevet i stein. Amerikanske sjefer bestemmer seg tidlig, men kan komme til andre beslutninger senere - deres avgjørelser er ikke endelige på samme måte.

Dette med å skrive referater og tydelig ansvarsfordeling etter møter, er ikke noe universelt (selv om Apple og mange andre har hatt stor suksess med det ). I mange kulturer blir møtereferater og arbeidsinstrukser sett på som mistillit til arbeiderne. I Frankrike avsluttes møter gjerne med "Et voilá", uten at det blir sagt i klare ord hvem som skal gjøre hva.

Og så videre. The culture map forteller hvorfor ulike land har ulikt forhold til klokkeslett og kalenderen, og det har ingenting med punktlighet eller sløvhet å gjøre. Boken forklarer hvorfor du bør droppe brainstorming i japanske bedrifter, og heller bruke tiden din der til å gå på fylla med staben, eller grille med dem.

Er du sjef i Norge, gir det status å sykle til jobben. I Kina vil trolig staben din se på det som en hån hvis du kommer på tohjuling.. Russerne vil prøve å skyve enhver beslutning oppover i organisasjonen, danskene vil dytte den så langt ned som mulig.

Nøkkelen til å få ulike lands arbeidskulturer til å fungere, er selvsagt å snakke sammen, innse ulikhetene og finne mellomløsninger som alle kan leve med. Og ikke minst å innse at det sjelden ligger vrangvilje, men som oftest kulturforskjeller og misforståelser bak gnisningene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg ble vilt begeistret for den første romanen om Frank Bascombe, Sportsjournalisten. Det er en fortettet skildring av en mann i mild midtlivskrise.

Uavhengighetsdagen følger Frank videre, i det gudsjammerlig kjedelige året 1988. Den minner om forgjengeren i den forstand at boken følger Frank i noen få dager.

Jeg har ingenting imot bøker om vanlige folk som har lite spektakulære liv. De fleste liv har lite ytre dramatikk. Men 464 sider på innsiden av hodet til Frank Bascombe ble etter hvert en prøvelse. Det skjer ikke noe særlig i denne boka. Vi følger Frank på jobb som eiendomsmegler for gneldrete par, som er noe av det kjedeligste jeg har lest på lenge. Frank drar på tur med tenåringssønn. Frank snakker med damer. Frank vurderer alle situasjoner opp og ned. Alt er på det jevne. Som i første bok, er Frank tilsynelatende likegyldig over brå død hos hans nærmeste.

Det finnes to bøker til om Frank Bascombe. Det blir en stund til jeg går løs på dem. Uavhengighetsdagen er ikke uten lyspunkter og formuleringer som setter tankene i sving, men det er langt mellom dem. Boken kunne vært kuttet ned til 1/3 og blitt mye bedre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, veldig godt skrive om Julius, men også tankevekkande ut frå korleis vi menneske har trudd/trur vi kan behandle andre skapningar. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Anais Nin skreiv dagbok frå ho var 14 til over 70 år, og nokre er av dei er utgjevne. Eg har lese dei med ujamne mellomrom, dei appellerer til meg med si blanding av kjensler og intellekt. Nin er oppteken av draumar, i natteverda vår herskar det andre lovar enn om dagen. Nin skriv ein god del om seksuelle fantasiar- og var bifil.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vet ikke helt hva som kan være problemet med dette, men jeg skiftet ssl-sertifikatet som brukes til bokelskere.no den 21 desember - kanskje det kan ha noe med saken å gjøre?
Hvis du klikker på en direktelink på et bilde https://static.bokelskere.no/e620e5bb8f7e424f4c7d1e76fc0cff3e7456d1af0b1fb571712dd5ad_50_50.jpeg - kommer det opp?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kva er ein familie? Vil vi ha ein familie for ein kvar pris? Grensa mellom omsorgssvikt, overgrep og å la seg manipulere? Godt skrive og svært spanande, måtte lesa ferdig i eit jafs.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Veldig god novellesamling. Originale fortellingar om einsemd i og utanfor forhold.. i det heilt tatt det å vera menneske i verda.
Oppdatering februar: Og no er ho nominert til Nordisk Råds litteraturpris!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nydeleg! Saktelesing, til å nyte! Henvisingar til fransk film og litteratur som ofte hos Christiansen, assosiasjonar, tankar i fri flyt etter lesinga, glad i livet!
Velfortent nominasjon til Brageprisen 2017.
Les også Fraværet av musikk!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Likte denne romanen godt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den første boka til Nina Lykke hinter om det som skal komme i Oppløsningstendenser og Nei og atter nei. Denne novellesamlingen (fortellinger om du vil) tar for seg ulykkelighet i middelklassens nærmeste relasjoner. Foreldre og tenåringsbarn, foreldre og deres pensjonistforeldre, voksne søstre, mann som har forlatt kone til fordel for yngre dame og så videre - de er mismodige, alle som en. Nina Lykke skriver frydefullt underholdende om lett gjenkjennelige forhold. Lite håp, mye svart underholdning. Hvis du er at typen som får glede av andres ulykke, er dette boka for deg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her vart det for mange historiar etter min smak. Ville gjerne hørt meir om Liv Karin og dottera, og om legen, men det vart for springande med dei andre personane, så eg ramla litt av.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vart litt skuffa over denne. Liker mange bøker av TN, og også Kretadøgn, men denne vart for fragmentarisk synest eg, både reiseskildring og kjærleikshistorie og veldig mykje fakta innimellom. TN har alltid hatt faktaopplsyingar ispedd i teksten og det har fungert bra, her synest eg det blir for umotivert til tider.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Poengtert og humoristisk, for ein formuleringseven denne dama har! Og mykje artig info om Einar Økland!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En historisk roman om livet på Ulefoss i Telemark, et av Norges eldste industrisamfunn. Forfatteren bygger på solid lokalhistorisk kunnskap og forteller en interessant historie om jernverksarbeidere, bønder og kondisjonerte i det klassedelte 1700-talls-samfunnet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"I likhet med folk flest hadde også han båret på forestillinger og drømmer gjennom livet. Noe hadde han klart å oppnå selv, andre ting hadde han fått i gave. Mye hadde vist seg å være uoppnåelig, eller det hadde blitt revet ut av hendene på ham straks han hadde fått det. Men han var her fortsatt. Og når han gikk over den duggvåte enga foran hytta om morgenen, like etter snøsmeltingen, og la seg på en av de spredte hellene, med ryggen mot den kjølige steinen og ansiktet vendt mot de første varme solstrålene, da følte han at mye slett ikke hadde gått så verst."

Godt sagt! (11) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Stig TGitte FurusethEline StenersenEllen E. MartolEli HagelundHeidiIngvild SAnn-ElinKirsten LundStine AskePiippokattaLars MæhlumKari FredriksenLinda NyrudAnniken RøilLailaTarjeiStein KippersundLilleviAnneWangStine SevilhaugHarald KAnne-Stine Ruud HusevågElisabeth SveeHenrik  Holtvedt AndersenTatiana WesserlingTanteMamieTine SundalHarald AndersenFrode Øglænd  MalminSynnøve H HoelHeidi LmarithcMonica CarlsenJohn LarsenBjørg RistvedtMarit HåverstadEirin EftevandHeidi BPilarisKjersti