Bokelskere.no

Ja, det er godt å ha felles opplevelser med barna sine. Heldigvis er den kulturelle generasjonskløften jeg selv opplevde overfor mine foreldre, nå nesten helt borte. Jeg leser de samme bøkene som barna mine, ser de samme filmene, hører den samme musikken. Takk for gode tips. Tror kanskje hun har lest noe av Jan Austen på skolen, men er ikke sikker ...

Da noterer jeg Maryan Keyes og Amy Tan. Får bla litt i bøkene deres neste gang jeg er i bokhandelen eller på biblioteket. Takk for tips!

Kanskje vi som er «veteraner» her på bokelskere, kan gå foran med et godt eksempel?

• Når en tråd begynner å spore av, ber trådeieren (eller evt. en annen) en av debattantene om å starte en ny tråd.
• Når en tråd sporer av pga usaklige innlegg, ber trådeieren (eller evt. en annen) dem om å avslutte diskusjonen.
  

Problemet er at man ikke alltid vet hvordan ting vil utvikle seg. Vi tåler jo et par kommentarer som er litt på siden av diskusjonen, men ikke lange debatter.

Når vi starter en ny tråd, mister vi flere innlegg som forblir i den gamle tråden. Derfor er det i mange tilfeller best å splitte tråden i to, som du sier.

Haiene leste jeg selv da jeg var på den alderen, men trodde kanskje den var litt sånn guttebok. Den står nå fortsatt i hylla, så den skal jeg anbefale. Saabye og Loe har hun lest, men ikke alt selvsagt. Tror hun har lest Appelsinpiken av Gaarder. Ellers skal jeg anbefale den. Og så kom jeg på at hun selvsagt må lese Jacobsens siste. :)

Tanken på å havne på samme nettsted som min datter, er ikke nødvendigvis bare forlokkende. :)

Men takk for kjempefine tips. Beatles og Doppler har hun lest, men skal sette henne i gang med Renberg. Det var en virkelig god idé. Han er jo også en av mine favoritter.

Dette er et fenomen som finnes på alle nettsteder. Det må vi tåle. Dersom det blir en moderator som skal bestemme hvem som skal få lov til å si hva, er vi på gal vei, mener jeg. Vi må tåle en avsporing. På samme måte som det er vår oppgave å ikke la oss avspore, men holde oss til temaet i tråden. Dersom vi følger en oppfordring til en avsporing i form av en eller annen provokasjon, er det i like stor grad vi som avsporer fra det som var tema.

Sensur er dumt. Sletting av kommentarer like så, bortsett fra at folk selv må få lov til å slette sine egne innlegg og kommentarer.

Min datter har fått økt interesse for litteratur. Da hun var liten, elsket hun Roald Dahl. Nå har hun (selvsagt) lest alt av Tolkien, Rowling og Stephenie Meyer. Så har hun prøvd seg på tyngre stoff som Bildet av Dorian Gray, Mengele Zoo, samt Undset og Bjørg Vik. Hun liker alt hun leser, og nå ber hun meg om anbefalinger. Jeg er usikker på om jeg skal la henne hive seg over de bøkene jeg liker. Hun er jo et annet sted i livet. Og da lurer jeg på om det kanskje er noe jeg har gått glipp av, som hun burde lese. (Hun er ikke noe særlig glad i krim.)

Det er jo en del bokglade jenter her inne, som var 16 for ikke så veldig lenge siden ...

Du er nå altfor snill, herr Glefsvik. En tittel som skjønnlitteraturens apostel er jeg ikke verdig. For å fullføre min lille allegori, så blir vel det omtrent som å lede fanklubben til Manchester United i en gruppe av ManU-tilhengere. Uansett vil jeg trede med forsiktighet til utedoen herefter.

Erich Maria Remarque, Tre kamerater (du får en god fortelling på kjøpet)
Jette Kårsbøl, Den lukkede bok
Carsten Jensen, Vi, de druknede
Michel Faber, Rosenrød og liljehvit
Oscar WIlde, The picture of Dorian Gray

Og det finnes så mange, mange flere ... :)

Det var et sjeldent reflektert innlegg i Kjærstad-diskusjonen Stig. Mine komplimenter. Jeg forstår hva du mener, men opplever hans forfatterskap på en annen måte. Den teoretiske virkeligheten du skildrer, kjenner jeg meg ikke igjen i. Tvert imot kjenner jeg meg igjen i Kjærstads ganske så hverdagslige verden, der de små tingene ender opp med å få stor betydning. For sånn føler jeg ofte at livet er. Så spørs det om vi tør å tenke stort om små ting.

Det er en lengsel i Kjærstads bøker som overskygger kunnskapen og teoriene. I Kongen av Europa sies det et sted at romantikken er en forutsetning for opplysningstiden, at det ikke ville være kunnskap uten lengselen etter den. I denne spennvidden mellom opplysningen og kjærligheten til den, befinner mye av Kjærstads diktning seg. Det er en ydmykhet i dette som mange overser når de leser hans bøker og henger seg opp i hans kunnskapsrikhet.

Jeg tenkte på samme måte, men ble overbevist av en kamerat som mente at dette var den beste boka om å skrive. Selvsagt er den preget av Kings eget forfatterskap, men jeg ble overrasket over hvor mye bra stoff det var om skriving generelt, til og med om bruk av adverb og adjektiv. Boka er morsomt skrevet og er på en måte også en slags biografi. Jeg vil absolutt anbefale den.

For mer "tyngre" stoff om skrivekunsten, må du nesten sjekke ut pensumlistene til Litteraturvitenskapstudiet. Bøkene til King og Lagercrantz er mer for allmenheten. :)

Jeg må nå spørre: Er det ikke nettop slike diskusjoner som kan live litt opp her inne?

Jo, og jeg er enig med deg i at spreke kommentarer kan live opp en diskusjon. Når ting blir satt på spissen, blir folk engasjerte og det kan føre til mange gode diskusjoner.

Men skal man bli en god polemiker, må man se sitt publikum an. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter – om det virkelig er å få folk sure?

Ville det ikke være mer tilfredssstillende å få igang en god debatt? Jeg tror du nå forveksler høflighet med servilitet, og dermed opplever jeg at du kan bli litt for bardus og flåkjeftet.

Polemikk er en kunst som må kultiveres for ikke å bli rå og vulgær.

For det første gir denne bokelskersiden meg mulighet til å ta en skikkelig loftsrydding i egne bøker og å få oversikt over de bøkene jeg har lest.

For det andre gir dette forumet daglige tips om bøker jeg ikke har lest, og som jeg legger til i min ønskeliste her inne.

For det tredje er det interessant å høre hva andre mener om bøker jeg har lest, om de er enige eller uenige med meg i om boka er bra eller dårlig (forutsatt selvsagt at de også har lest boka). Og her er meningene er høyst forskjellige.

Det er også satt i gang interessante diskusjoner her inne om bøker generelt.

Diskusjonen om skjønnlitteratur vs. faglitteratur og om hva som er god litteratur, opplever jeg som ferdig, i og med at argumentene gjentar seg og lufta har gått litt ut av debattantene. Det blir som den kjente Monty Pyton-sketsjen der John Cleese banker en død papegøye i disken på dyrebutikken og gjentar til det kjedsommelige at fuglen er død, død, død.

For å kaste litt lys over den temperaturen som har vært rundt enkelte utspill her inne, så har jeg lyst til å lansere en liten metafor. En metafor er en sammenlikning, der man for å belyse noe, velger et bilde eller en annen arena som illustrasjon. Dette med sammenlikninger, metaforer og eksempler man bruker i overført betydning, er et vanlig virkemiddel i skjønnlitteraturen. Dersom man ikke leser skjønnlitteratur, kan det være litt uvant å tenke slik, men jeg prøver likevel.

Hvis dette nettstedet het Fotballelskere.no, så vil man tro at alle som melder seg inn, elsker fotball. Dersom det dukker opp et medlem på nettsiden som hevder i flere innlegg at han ikke liker fotball, så vil de andre medlemmene med rette kunne spørre ham: Jamen, alle vi andre her inne elsker fotball. Det er jo det denne nettsiden handler om. Hvorfor sier du da at du ikke liker fotball?

Et slikt spørsmål til denne fotballhateren vil antagelig få mange tilhengere. Mange vil formulere det samme spørsmålet på ulike måter. I sum vil de andre medlemmene, som altså elsker fotball, også lure på: Hva får denne mannen til ikke å like det vi elsker?

Når fotballhateren da sier at han ikke har spilt fotball siden han var en liten gutt, at han heller ikke har sett en eneste fotballkamp i voksen alder, at han skrur av TV´en hver gang det er fotball og at han mener at fotball er et barnslig spill som hører hjemme i beste fall i barneskolen, ja da vil sannsynligvis alle de 1999 andre medlemmene i Fotballelskere.no si: HÆ? Og så vil de lure på hvordan i all verden fotballhateren kan hate fotball når han ikke vet hva spillet dreier seg om en gang.

Det har vært sagt Hæ ganske mange ganger her inne de siste ukene. Noen vil sikkert fortsette å si det. Jeg har ikke behov for det.

Og bare for ordens skyld, og siden alstå dette med å velge et bilde for å illustrere noe, er et kjennetegn ved skjønnlitteraturen, så er jeg altså i dette innlegget IKKE interessert i å høre hvem som liker fotball (eller noen annen sport for den sakens skyld). Det var altså kun ment som en illustrasjon.

Olof Lagercrantz: Om kunsten å lese og skrive. 68 flotte sider om skrivekunsten. Du leser den på en kveld.

Dersom du liker å skrive selv, vil jeg anbefale Stephen Kings On writing. (Ja, den samme King som skrev Carrie, The Shining og hundre andre thrillere). En underholdende og lettlest bok om skriveteknikker og litt om "hemmeligheten" bak forfatterens egen suksess. Her finnes også en liste over "must read"-books, utfra Kings egen oppfatning.

Minner om bokelskernes julenøtter. Enda et par dager til dead line. :)

Heldigvis er det vel slik at en person av 2000 ikke er representativt for hva bokelskere står for. Folk har ulike meninger og vi kan vel oppfordre til en høflig, men frisk debatt omkring bøker og sjanger. Vi har jo alle et valg om hvem sine svar vi både leser og svarer på. Bokelskere.no er en meget seriøst, men det er opp til brukere å bruke dette nettstedet slik at ingen føler at det går til personlig angrep på en.

Før dette er på plass, kan vi gjerne bli flinkere til å minne hverandre på å ikke bevege oss utenfor trådens tema?

Jeg er blant dem som har trådt feil, og jeg tenker med gru på tråden om Alkymisten som handler om ganske andre ting enn boka. Men «alkymi» betyr jo å «omdanne»! ;o)

Vi kan jo gjøre ett av to:

• La være å svare på innlegg som beveger seg utenfor temaet
• Be om at «synderen» oppretter en ny tråd

Når det gjelder dem som elsker å provosere, så er vel det enkleste (men også det vanskeligste) å ikke gi dem den oppmerksomheten de sulter etter?

Jeg er enig med deg i at vi ikke skal stenge tråder, men vi bør la være å holde kunstig liv i dem.

Det er også viktig at vi holder oss til temaet for diskusjonene slik at vi slipper å bruke tid på å lese gjennom innlegg som ikke angår temaet.

Som et eksempel ser vi at Harald prøver å kuppe denne tråden ved å starte en diskusjon om ordstilling i dikt. Det er da viktig at vi (jeg) overser slike innspill og evt. ber ham om å starte en egen tråd om emnet.

I bokhylla til VersionMarianne stod klassikeren 1984 av George Orswell. En meget velskrevet framtidsroman. De språklige formuleringene er gode, og historiengod. En absolutt klassiker å børste støvet av.

Jeg mente selvfølgelig diskusjonen om romaner vs. faglitteratur.

Du startet en interessant diskusjon om faglitteratur vs. romaner, men det er ingen vits i å fortsette en diskusjon som går så til de grader på tomgang. Jeg ser at det er flere enn jeg som synes at emnet er utdebattert.

Kanskje du kan komme med andre spennende og interessante innspill til nye diskusjoner?