Bokelskere.no

Ja, hun virker som en utrolig flott og ikke minst engasjert dame :) Håper du nyter boka på den best mulige måten.

Jeg har tatt meg god tid til å lese denne boka av flere grunner. Den er for det første så skremmende sterk at det er vanskelig å lese mye av gangen. For det andre er det så viktig å fordøye det som har blitt lest, for at det skal ha sin riktige hensikt. Dette er en utrolig sterk og vond bok, men nettopp derfor er den så vanvittig viktig. Boka burde leses av alle mennesker som jobber med andre mennesker - både voksne og barn. Som fremtidig barnevernspedagog og som tidligere barnevernsbarn er den ekstra viktig for meg. Takk, Inga Marte Thorkildsen, for at du har skrevet denne boka.

Likte den veldig godt. Var ikke så depressiv som folk skal ha det til. Overraskende og interessant.

"Hun er familieveileder, og de siste 16 årene har hun jobbet med utsatte barn og unge." Jeg er stolt av å si at jeg er en av de. Det er vanskelig å være objektiv da jeg kjenner Eli personlig, men jeg syns dette var en varm bok om hvordan livet kan gå fra å være veldig vondt til å bli veldig bra igjen. Den handler om å tro og stole på seg selv, om å være sin egen trøst i det vanskelige og om å lære å si nei. Jeg er glad jeg har hørt mange av historiene før, og er takknemlig for å ha lest enda fler. Takknemlig for alt hun har lært meg gjennom oppveksten, for hvordan hennes ord og støtte har hjulpet meg til nettopp dette: Å tro på meg selv, være min egen trøst, og å endelig si nei.

Man kan strengt tatt ikke bli en indianerjente, men ellers er denne boka viktig og jeg ønsker meg en tilsvarende en for ekte gutter.

Hva får man når man blander Robinson Crusoe med science fiction og thriller sjangeren? Jo, man kan få en historie som Marsboeren som handler om Mark Watney som blir etterlatt alene på planet Mars etter en støvstorm fordi alle trodde han døde da han truffet av noe under stormen. Men Mark døde ikke, så dermed starter hans kamp for å overleve så lenge som mulig på Mars til han blir reddet tilbake til jorden. Vi får bli med han både i oppturer, som hvordan han klarer å dyrke ekstra mat på Mars og får tak i et kommunikasjonssystem tilbake til jorda, men også mange nedturer både for han selv og de som prøver å hjelpe han.

Marsboeren en historie som er vanskelig å sette et bestemt merkelapp på. Man kan si at dette en science fiction roman om en mulig fremtid hvis man hadde hatt Mars ekspedisjoner fra 1997 og utover. Men samtidig er den realistisk siden dette kunne ha beskrevet måneferdene som dermed gjør det litt vanskelig å kalle denne romanen en ren science fiction. Til tross at språket og fremstillingen er typisk for thrillere og minner litt på forfattere som Jo Nesbø, Nic Pizzolatto og Dan Brown, så er Marsboeren på mange måter mer uthriller bok siden det ikke er noen som jakter etter noen f.eks. på grunn av hevn. Hvis jeg skal trekke frem en svakhet ved boken, så vil jeg si at slutten på mange måter blir for brått tradisjonell og kunne vært litt lengre. Marsboeren er en av de beste romanene som har blitt skrevet på lenge.

Galveston er skrevet av mannen bak den kritikkeroste TV-serien True Detective, som regnes som en av de beste krimseriene siden The Wire gikk på 00-tallet. De som tror at også hans roman fra 2010 er like genial som tv-serien, bør roe sine forventinger par hakk ned. For dette er ikke en "True Detective" historie eller en forløper til det, selv om handlingen er lagt i flere tidsperioder og foregår i samme geografiske område som sesong 1 (Louisiana og Texas). For det er en forskjellig mellom å skrive en tv-serie og en roman. Uavhengig av dette er romanen ikke bortkastet tid å lese og minner på mange måter på de siste romanene til vår egen Jo Nesbø. Spesielt Sønnen og Blod på snø. Romanen er spennende og lett leselig å lese. Passer perfekt å lese når man f.eks. venter på neste sesong av True Detective eller vil lese noe med spennende handling enten i ferien eller når som helst på vei til jobben eller før man legger seg. Boken har passe lengde på de fleste kapitlene.

åja, uten at de trenger å ha noe med hverandre å gjøre? men er det ikke det samme som frittstående oppfølger. (dævven, nå er jeg pirkete)

Diverse bøker eg skal lese før august.

Hva går begrepet ut på?

Noe som kan gjøre det til en større forskjell innenfor litteratur, kan være fordi man må tilknytte seg til en bok mye mer enn et bilde eller et album. Det tar tid, og noen ganger krefter. Og derfor oppstår fordommer.

Det er vel en sånn kommentarkultur, kanskje spesielt i Norge. Men en ting med positivitet, er at det er en større merkelapp hvis du prater positivt om noe, enn hvis du rakker det ned. Ingen som forbinder noe med det en person misliker. Muligens det folk hater, men ikke i like stor grad som når noen liker noe. Det virker som negativitet til ting går som bakgrunnstøy.

Et av de rådene jeg har tenkt mest på det siste året, var fra et tv-program som heter Trygdekontoret. Det er et uhøytidlig aktualitetsprogram, og et av favorittprogrammene mine som går på tv. Hver episode har et spesifikt tema. Forrige sesong var det en episode som het Janteloven-spessial. Som vanlig var det Thomas Seltzer som var programleder, og panelet besto av Lene Alexandra Øien, Aune Sand og Petter Stordalen. Her er episoden. På slutten kommer Tor Erik Hermansen fra StarGate, et av de største musikkprodusentene i verden, og Seltzer spør han hva forskjellen er mellom de som gjør det stort, og de som ikke gjør det. Og da svarte Hermansen:

Det er mange ting, selfølgelig. Men i tillegg til talentet har de ofte en stor evne til begeistring. De er også fans av andre. Når de hører noe de synes er bra, blir de utrolig begeistra og har lett for å la seg rive med. De kjenner igjen når noen andre er gode til det samme - og bedre. Mens i Norge skal alle være så nøkterne. Når vi snakker om noen som har gjort noe bra, kommer vi med: "Den siste greia var ikke så bra." Eller "Jeg leser ikke krim, jeg." Alltid noe for å trekke det ned. Istedenfor å si: "Det er fantastisk!" Også for ting som man selv ikke liker.

(Du kan trykke på Samtale fortsetter om Janteloven-knaggen under spillevinduet for å komme til Hermansen)

Er det en grunn til at dette ikke skal gjelde for litteraturverden? Vet ikke om det finnes noen debatter på musikkfestivaler, som den mellom Anne B Ragde og Thomas Espedal, der debatten gikk ut på forskjellen mellom populær og smal litteratur.

Bør vi kjefte på folk som sier de ikke leser Jo Nesbø, bare fordi han er Jo Nesbø?

Denne var utrolig bra. Altfor få spennende og, samtidig, intellektuelle bøker. Takk Koestler

Det kan være. Så bra. Gleder meg til å ta fatt på den.

Ikke for å være en fjomp, men jeg så en youtube-video der allen prater om en middag han hadde med bergman, men artig at askildsen nevner de to.

Her er videoen

Er det en serie? Eventuell førstebok?