Bokelskere.no

Gratulerer med «innflyttingen», gretemor! Et morsomt bilde og utrolig morsomt at du husket å svare meg etter tolv år! Godt å høre at du er så fornøyd. Kanskje finner jeg frem Sigurd Hoel igjen, en ny bok eller en gjenlesing. Fint å bli minnet på de gamle, gode.

Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.

En velskrevet tekst med et rystende innhold. En liten detalj i en komplisert historie.

Har nok tjuvstartet litt. Jeg var selv en «asfaltunge» og gjenkjenner enkelte trekk i historien, selv om forholdene for meg og resten av gjengen var adskillig romsligere og bedre. Barnets tanker og opplevelser er fantastisk god fortalt.

Ja, alltid! To-tre stk om gangen, fysiske bøker. Men ikke nødvendigvis i alle hver dag. Følger humøret litt. Har alltids en lydbok på gang også, som jeg hlrer på ved husarbeid, matlaging osv..

Bokens baksidetekst:

"AUGSBURG HØSTEN 1913
Det nærmer seg vinter da den unge foreldreløse Marie ankommer den imponerende Tekstilvillaen, Meltzer-familiens overdådige herskapshus. Her har hun fått arbeid som kjøkkenpike. Mens jenta fra barnehjemmet sakte finner sin plass blant tjenerne, ser herskapet frem til vinterballsesongen, der Katharina, familiens vakre, yngste datter, skal introduseres for sosieteten. Bare Paul, familiens arving, holder seg borte fra barndomshjemmets kjas og mas og foretrekker studentlivet i München - helt til han møter Marie..."

• Jeg vil legge til at ut fra denne teksten høres boken litt enkel og forutsigbar ut. Men jeg ble positivt overrasket! Den er godt skrevet og gir et godt bilde av det store klasseskillet mellom herskap og tjenere,- ikke minst å holde både ekteskap og vennskap innfor de sosialt aksepterte rammene. Man kunne tro at dette var noe som hadde "jevnet" seg ut når man var kommet inn på 1900-tallet.
  Kanskje måtte det en krig til for å endre det...og kanskje er det et svar på det i bok nummer 2...?
  Liker du Downton Abbey så vil du trolig like denne også.

Det tenkte jeg ikke så mye på, men det du sier om klasse var jo noe som kom tydelig frem etterhvert. Men så er spørsmålet; Hadde de lært om dette fra før, eller ligger det i oss mennesker at vi trenger å ha et visst hierarki rundt oss/plassere oss ift hverandre, for å kunne lage et samfunn.

En interessant liste, tusen takk Harald. Vel verdt å bli minnet om den spanske borgerkrigen og Franco-regimet, som fortsatt påvirker Spania.

Jeg skjønner at du må gjøre en avgrensing og velger de bøkene du selv har lest. Likevel – burde ikke journalist Lise Lindbæk få en plass på listen. Jeg forslår Bataljon Thälmann fra 1938 og Brennende jord fra 1958. Jeg anbefaler også Sigrun Slapgards biografi om Lindbæk, Krigens penn.

Et sidespor, Lise Lindbæk blir omtalt som Norges første kvinnelige krigskorrespondent. I biografien om arbeiderpartikvinnen Rachel Grepp (Elisabeth Vislie), blir også Grepps datter Gerda omtalt som vår første kvinnelige krigskorrespondent. Kanskje er det umulig å si med sikkerhet hvem av disse to unge, modige kvinene som kom først til Spania. Noen som vet?
Ingen stor sak, men hvorfor er det så viktig å være først? Et markedsføringstriks for å skape oppmerksomhet?

Nextory.com med godt utvalg og ubegrenset lytting. Bookbeat.no, godt utvalg, men med maksimum 100 timer i måneden. Begge har mange bøker på engelsk og svensk pluss andre språk. Hvis du søker opp de forskjellige, så kan du se hvilke abonnement de har å tilby og velge ut fra eget behov. Hvor mange timer du tror du kommer til å lytte i måneden, om dere er flere som vil lytte samtidig, priser ol.

Jeg tenkte ikke så mye på de voksne. Bare bet meg merke i at mange savnet mamma. Og da tenker jeg at savnet går på klemmer,kos og omsorg.

Den voksne som finner dem ser dem som barn som har lekt og herja litt, virker det som. Han vet enda ikke hva som er skjedd på øya, virker som han tenker at de bare har lekt og evnt savnet hjemmet sitt.

Ja, i denne boka er det mennesket i seg selv som viser seg. Og det at han har valgt å skrive om barn er kanskje fordi de ikke er påvirka av utdanning og politikk og annet som voksne er? Det er ubesudlede mennesker hvor naturen tar over, på en måte!

(Reklame)
Denne boka har jeg fått tilsendt av forfatter @kjellrebel (ig) 😃 I en hilsen i boka ønsker han velkommen til Øyerstad. Og det får’n si var litt av et sted å komme til! Vi følger Robert og hans familie og venner i et lite bygdesamfunn. Bygda hvor alle kjenner alle, men hvor noe ondt lurer under overflaten. Handlingen foregår på -80 og -90-tallet og jeg kjente meg varm av nostalgi av å lese alle beskrivelser av hvordan ting var den gangen, nettopp fordi jeg selv var barn og tenåring på den tia 😍 Denne boka er en blanding av oppvekstroman, grøsser og spenning, og det funker veldig bra! Forfatteren skriver godt, språket flyter lett og historien er svært engasjerende og spennende. Denne boka har jeg ikke kunnet lese på senga. Den er tidvis så creepy at jeg ikke ville fått til å sove.. 😰 Boka tar også for seg tenåringsforelskelse, kjærligheten til brødre og foreldre, sorg og sorgarbeid. Forfatteren favner mange viktige temaer og han får det hele til å henge godt sammen. Boka er både skummel, fin og trist. Jeg likte den svært godt og vil gå så langt som å si at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Sterk anbefaling!

Høres deilig ut med Hellas og Elizabeth Strout er virkelig god :-) Forresten ikke meningen å kuppe det å starte lesehelgtråden. Det var stille fra den fronten sist fredag. Så utpå fredagskvelden skrev jeg et start-innlegg og det var lenge siden sist. For noen år siden pleide jeg å starte lesehelgtråden over en lengre periode. Håper du fortsetter å starte lesehelgtråden og at det kan bli litt liv her :-)

The Outsider av S. King ble langdryg og litt for vidløftig for meg, men jeg leste den ferdig. Nå er jeg godt i gang med The Plot av Jean Hanff Korelitz. Hovedpersonen er en forfatter som ikke klarer å gjenoppta suksessen fra sin første romanutgivelse der han var "ung og lovende". Han får endene til å møtes ved å undervise litteratur til studenter som kanskje burde satset på annet enn forfatteryrket. Undervisningsjobben tenderer til å være noe meningsløst for hovedpersonen. Da muligheten til å plukke, rettere sagt stjele, et roman-plot fra en student byr seg klarer ikke hovedpersonen å dy seg. Hans nye roman fremkaller en mye større suksess enn han hadde turt å drømme om. Men samtidig med en samvittighet som ikke er ren så begynner forviklinger og trøbbel... Så langt har jeg kommet og det er en god del igjen av The Plot ennå. Den er spennende, smart og har godt språk.

En inspirerende omtale, takk. Jeg skulle legge boken til ønskelisten, men oppdaget at den allerede lå der :-)

PS.: Skulle ønske jeg kunne gi en stjerne til din Bio også, S.I.S. - så treffende!

Rettelse til den siste litteratur-quiz linken (The classic novel opening-line quiz hos BBC), Her er rett link: https://www.bbc.co.uk/bitesize/articles/zhjh8xs

Lesehøsten lusker rundt hjørnet, men jeg holder fast på sommeren her på Østlandet hvor temperaturene ennå er behagelige. - Er det ikke typisk norsk å snakke om været? - Nei, det viser seg at værsnakk er en såkalt ice breaker i mange land. Jeg har ikke vært aktiv på en stund så da er småsnakket nå unnagjort :-)

Hva leser dere, folkens? Det kan fort være inspirasjon i å lese om hva andre leser og anbefaler. Jeg har lest flere romaner enn jeg trodde jeg kom til å gjøre hittil i år. Gode leseopplevelser øker nysgjerrigheten og avler leselyst.

Hittil i år har romanene til kritikerroste Mary Lawson (Canada) gjort mest inntrykk på meg. Mye skal til for å nå det nivået hun har. Nylig lyttet jeg til Breakfast at Tiffyany's - den var ok, men jeg lurte litt på hva den store åpenbaringen skulle være. Akkurat nå lytter jeg til The Outsider av Stephen King. Aldri hadde jeg trodd at Stephen King var noe for meg, men etter å ha lest Billy Summers da den kom ut så ble jeg nysgjerrig, The Outsider er en bok som best leses et stykke ute i en serie som han startet noen år før den ble utgitt. Akkurat nå lurer jeg på om den kunne vært kortere, men vi får se.

Norsk-amerikansk litteraturfestival pågår på Litteraturhuset i Oslo nå: https://tidensand.no/tidens-and-and-nalf. Der er bl. a. James Wood et av de store navnene. Han er en berømt litteraturkritiker som har utgitt flere bøker. Han har jobbet som kritiker i bl.a The Guardian og er nå professor i litteraturkritikk ved Harvard University. Se ellers info på nettsiden til Litteraturhuset i Oslo.

Avslutningsvis tilbyr jeg et par litterære quiz:
https://www.nrk.no/kultur/quiz_-noreg-rundt-med-forfattarar-1.15008193
https://www.bbc.co.uk/bitesize/articles/zhjh8

Riktig god helg, hvor du enn er. La oss vite hva du leser, hva du anbefaler og hva du lurer på :-)

Jeg tror du har helt rett, TanteMamie; bare la deg flyte med i teksten.

Jeg har nok hengt meg litt for mye opp i tidsperspektivene, de nesten umerkelige sprangene i tid, og hvem som hører sammen med hvem. Dette er en bok som er båret oppe av stemningene. Takk for påminnelsen og for din morsomme sammenligning mellom din reise i Mecklenburg og opplevelse av boken. En fin formulering: «en bok jeg har opplevd».

Jeg leser en bibliotekbok, og har som deg tenkt at denne vil jeg prøve å få tak i. Jeg prøver å begrense vår altfor store boksamling, men «Sommerstykke» hører hjemme der.

Takk til deg også, Pippokatta for din tilbakemelding.

Jeg leser nå på din anbefaling Sommerstykke av Christina Wolf (har kommet til side 55, her må man gå langsomt frem.) Uten helt å vite hva du (og Ntothea) legger i uttrykket «hverdagsroman uten guff» stiller jeg meg tvilende 😊 I romanen fanger jeg opp en ubestemmelig undertone – av lengsel, ubehag, undertrykte følelser, noe uforløst. Denne tonen setter seg i kroppen og gir meg fysiske reaksjoner. Kan den karakteriseres som «guff»?

Uansett, bøker som setter seg i kroppen på denne måten, er for meg svært gode bøker. Er enig med deg i at den hverken er tung eller omstendelig, men krever konsentrasjon.
Tusen takk igjen for at du trakk frem denne, TanteMamie.