Det er ikke ofte jeg leser fransk litteratur, men det har hendt seg noen få ganger, da gjerne krim. Dette er en roman med science fiction elementer.
Underlig hendelse
Dette er kanskje ikke en bok for dem med flyskrekk... Tenk å være flyplassasjer og flyet lander to ganger, med tre måneders mellomrom? Hvordan er det mulig? Er det en glitch som det nevnes i The Matrix (1999)? Det er nettopp det som skjer i Anomalien. Etter en kraftig storm, lander det samme flyet fra Paris til New York for andre gang tre måneder senere med de samme passasjerene. Disse passasjerene må tilbringe ubestemt tid i en hangar mens de blir stilt rare spørsmål.
Dette dilemmaet blir virkelig satt på prøve. Tenk å ha en dobbeltgjenger, og hvordan skal man forklare noe, og løse noe som ikke har skjedd tidligere? Mange interessante spørsmål og diskusjoner oppstår.
Le Tellier har hittil vært for min del en ukjent forfatter og det var ikke den verste boka å begynne med. Det er ikke ofte jeg leser science fiction, har lest noen få YA science fiction bøker, men ikke noe avansert fra den sjangeren. Det har aldri fristet helt, selv om jeg liker science fiction filmer. Dette er ikke ren science fiction heller, men som nevnt tidligere en roman med science fiction elementer.
Romanen minner meg litt om Kjære Edward av Ann Napolitano der man får et lite innblikk i noen av passasjererens liv, og der synes jeg at Napolitano gjorde det på en mer spennende måte. Men det var også interessant å få et innblikk av passasjerene, noen av dem, i Anomalien også. Man blir nysgjerrig på hvem de er, hva de gjør og hvorfor de tok akkurat dette flyet. Mange spørsmål dukker opp mens man leser. Så Le Tellier er god til å trigge nysgjerrighet.
En fin bok til lesesirkel eller til diskusjon
De første 150 sidene kan være noe utfordrende å komme seg gjennom siden fortellerstemmen er noe smule tørr. Den kunne ha vært spritet opp et hakk eller to. Mener ikke at jeg trenger spenning eller action på hver side, men begynnelsen var vel rolig. Syntes spesielt disikusjonene rundt denne hendelsen og spørsmålene var svært spennende å lese om. Er jo også svak for uløste mysterier og fenomener, selv om ikke alt er helt troverdig.
Anomalien er en smule rolig roman som er verdt å få med seg da den tar opp et fascinerende dilemma, og stiller mange interessante spørsmål om ting som må være umulig.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse)
Vannets vitenskapelige sider kan virke ganske undervurdert i dag. Gerald H. Pollack tar for seg vannets fjerde fase ved å ta oss med på en vitenskapelig reise inn i vannets molekylære verden, der vi får oppdage ting rundt vann som ikke har vært særlig godt kjent. Vi blir med andre ord kjent med vannets fjerde fase, også kalt for EZ fasen, eller EZ strukturen, som forfatteren legger inn som en løsning på mange av vannets mysterier. Han går litt i mot den konvensjonelle forståelsen av hvordan vannet virker i forskjellige situasjoner, men han ser også ut til å gi et bedre og mer logisk svar, nettopp ved å integrere EZ strukturen som kan observeres med sterke mikroskop.
Forfatteren hevder i begynnelsen at dette er en bok som lekmenn kan klare å skjønne godt. Jeg er delvis enig. For meg var boken en balansegang mellom det å forstå det jeg leste og ikke forstå alt like godt. Noe var mer teknisk forklart enn andre ting i boken, men heldigvis så kan man forstå mye av innholdet hvis man holder tungen rett i munnen og leser forsiktig. Noe måtte jeg lese flere ganger, men boken gir interessante svar på ubesvarte spørsmål og hvilken rolle EZ strukturen spiller i vannets mange situasjoner. Vi får bl.a. innblikk i hvorfor kaffedampen oppfører seg som den gjør, hvorfor tungen setter seg fast når man lener den mot en kald lyktestolpe, hvorfor isen er glatt, hvordan isen fryser, at fryseprosessen også innehar varme osv. I alt dette får vi merke oss EZ strukturens magiske rolle og hvordan vann også innehar interessante elektriske egenskaper der de elektriske ladningene spiller en vesentlig rolle. Vi få bl.a. svar på hvordan to like poler faktisk kan tiltrekkes av hverandre i vann.
Dette er en teknisk bok men samtidig klarer forfatteren ganske godt å balansere det han skriver slik at en lekmann ganske greit kan forstå innholdet i boken. Det er allikevel noen detaljer som er vanskelig å skjønne og forstå seg helt på, og formuleringer som ikke alltid gir like mye mening, men det interessante i boken er ganske interessant og verdt å få med seg.
Jeg slutter meg til de omtalene som allerede er gitt. Temaene er i utgangspunktet interessante, men det blir for mye detaljer og for omstendelig.
Boken gjengir, etter min mening, tanker og følelser som er universelle. Temaene er like relevante i dag som for hundre år siden - forholdet mellom menn og kvinner, forholdet mellom foreldre og barn, forholdet mellom generasjoner. Jeg kan forstå at boken kommer høyt opp på rankinglistene, og kommer sikkert til å lese eller høre den igjen.
Nei, den artikkelen hadde jeg ikke lest, så takk for tipset :-)
Jeg er nok godt over gjennomsnittlig interessert i Italia og landets historie, så jeg kjøpte boka så snart jeg ble klar over den.
Boka starter i 1919. Er nå på s. 340, og årstallet er 1921. Etter min mening en uhyre interessant roman om fascismens fremvekst.
Life is sweeping away the dust that keeps piling up.
Chunhui – or Girl of Spring – was the name of the female brickmaker later celebrated as the Red Brick Queen upon discovered by the architect of the grand theater.
Fra Whale av Cheon Myeong-Kwan
Dette er en ganske nyttig bok om stress og stressets mange negative sider og hva det i lengden kan føre til av sykdommer og lidelser. Den gir også gode og velbegrunnede løsninger på problemet, pasienthistorier, samt noen historier fra forfatterens eget liv. Boken er skrevet av en kristen lege, og han bruker regelmessig Bibelen som rettesnor og hjelp, men for det meste bruker han forskning og kyndigheten sin som lege for å underbygge sine påstander. Boken er ganske allsidig og lærerik og kan være til stressdempende hjelp.
Selvom jeg er enig i en god del av ernæringsbiten, så ser det ut som om han er fanget i den feilaktige forståelsen av at rødt kjøtt og mettet fett er usunt, selvom han ikke sier det rett ut, så forstår man det ut ifra det han skriver. Det ser også ut som han har en konvensjonell og udefinert forståelse av kolesterolet. Bortsett fra dette så er boken stort sett nyttig lesing, selvom alt ikke er like aktuelt for meg og min livssituasjon.
Dette er en bok om Guds farskjærlighet til Sine barn og hvordan Gud kan være den faren du alltid har savnet i livet ditt. Boken beskriver et rikt og riktig farsforhold som kun er å finne hos Gud, den fullkomne Far. Forfatteren selv mistet faren sin tidlig og hadde en fraværende stefar, eller en stefar som hadde store forventninger og krav til stesønnen sin.
Boken får en til å grave litt inn i barndommen og forholdet til ens egen far. Det denne klarer som ingen sekulære psykologibøker rundt samme tema klarer er å komme med en Faderløsning i Gud. Stort sett klarer Ed Tandy McGlasson det bra, men det blir ytterst mye gjentakelser og litt for mange historier fra hans eget liv, andres liv og den tjenesten han har for å fremme budskapet sitt. Noen av historiene er inspirerende å lese, men det blir kanskje til tider litt for mye av det gode. Boken er til hjelp når det kommer til å legge merke til og bli bevisst negative sider som man har tatt med seg videre fra sin egen far, og viktigheten å ta et oppgjør med de ved å la Guds farskjærlighet ta over i en sliv og på de områdene det gjelder.
Boken får også noen ganger temaet til å virke litt abstrakt og utopisk, at så fort man klarer å forstå at Gud er far så vil ting løse seg å bli bra. Jeg hevder ikke at forfatteren hevder det, men etter å ha lest boken så kan man få et litt glansbildeaktig bilde av Gud som Far. Tross dette, så tar boken fram viktige sider og er nok en bok som mange der ute kan trenge å lese.
Historiefortelling med utgangspunkt i et landskap og eiendom som fast punkt. Huset som føres opp på eiendommen blir til og opphører i løpet av boken. Historien fortelles gjennom små glimt av menneskene som bor og oppholder seg i huset og på eiendommen i løpet av 1900-tallet. Selv om boken formidles med distanse og beskrivelsene er vage, blir fortellingen likevel besettende. Boken anbefales på det sterkeste.
Hjertelig takk!
På mitt nettbrett dekker reklamen mesteparten av tiden to tredjedeler. Jeg befinner meg på en spansk ip-adresse for tiden, og var sikker på at dette ikke hadde noe med bokelskere.no å gjøre, men det tok jeg feil. Med bevegelige reklamer over store deler av skjermen, forsvinner teksten for meg og jeg orker ikke å forholde meg til det jeg ønsker å lese.. Det er rett og slett stressende.
Er dette aktuelt å gå på for noen av dere?: https://litteraturhuset.no/arrangement/uten-gud-er-alt-tillatt/
Dessverre hender det selv i våre dager nokså ofte at fedre som ble utsatt for vold i sin barndom og/eller ungdom, påstår at de ikke har tatt skade av det. Det stemmer aldri, ikke i noen tilfeller.
Uansett hva slags bakgrunn du har, og enten du vil det eller ei: Din holdning til konflikter preges av måten dine foreldre håndterte konflikter på - ikke bare konflikter i sitt eget parforhold, men også konflikter de hadde med deg og dine søsken.
[Til fedre] Prøv alrdi å kopiere kjæresten din! Etabler ditt eget forhold til barnet!
Det er et faktum at 80% av kvinnene sier at de føler seg som alenemødre enda de bor sammen med barnefaren.
For en mann er det [...] alltid vanskelig å ta til seg et kvinnelig, korrigerende perspektiv, det er lettere når en annen mann foreslår alternativer til det aktuelle atferdsmønsteret.
En grei bok om pappas rolle i samvær med barna sine og barneoppdragelsen. Boken tar for seg sentrale ting som menn frykter når de blir fedre, og gir en grei innføring og noen oppmuntrende tips underveis. Boken tar utgangspunkt i ti intervjuer med pappaer i forskjellige livsituasjoner. Jesper Juul bygger videre på dette og tar for seg noen av de viktigste områdene når det kommer til det å være pappa. Boken er kanskje best egnet for de som er førstegangsfedre, men kan absolutt med fordel leses av fedre med flere barn.
Jeg synes boken til tider var litt for generell, men den hadde allikevel noen gode tips å ta med seg videre og områder det er greit å bli mer bevisst på. Boken tar bl.a. fram viktigheten i opprettholdelsen av et god forhold til moren under de turbulente barneårene og hvordan eventuell turbulens i et ekteskapet kan løses når det kommer til det nye livet som skal unnfanges, fødes og oppdras. Jeg likte også at boken tok opp rollen fedrenes fedre kan spille inn i hvordan vi som fedre igjen oppdrar barna våre, og det å være bevisst dette og kunne jobbe seg ut av de negative sporene dette kan ha etterlatt seg i sinn og sjel. Boken innviterer oss også til å inngå i et dypere, nærere, mer ansvarsfullt og pliktbevisst forhold til våre barn, og hvordan det vil spille en viktig rolle i fedretilværelsen.
Etter å ha lest boken kan jeg ikke si at jeg kjente meg igjen i alt, men noe traff og det er sjelden en pedagogisk bok får meg til å felle tårer, noe denne klarte på et punkt i boken. Boken er rik på eksempler og siste del av boken gir oss del i intervjuobjektenes egne historier. Dette er nok en etterlengtet bok som sikkert flere fedre der ute har ønsket å få tak i.
En datter blir vitne til at faren hennes blir arrestert, og hun er fast bestemt på å renvaske hans navn.
I 2021 leste jeg Elskede barn av samme forfatter, og den likte jeg overraskende godt. Den var forfriskende og svært i engasjerende, alt annet enn det Perfect Day var. Perfect Day ble utgitt på norsk i år og er om Ann som er fortvilet over livssituasjonen. Hun var selv vitne til at faren ble arrestert og stemplet som Sløyfemorderen. Han skal ha drept fjorten jentebarn i løpet av fjorten år. Noe som er umulig for Ann å forstå, derfor er hun desperat etter å renvaske hans navn. For hun kan jo ikke være datteren til en drapsmann?
Surrealistisk situasjon
Perfect Day er kanskje en spesiell tittel, men tittelen er inspirert av låta Perfect Day av Lou Reed, som har stor betydning for Ann. Mens hun føles seg alene om at hennes far er uskyldig, og mens hun prøver å bevise hans uskyld, prøver hun å få ham til å snakke, og samtidig prøve å finne seg selv i det hele. For som nevnt, hun kan ikke være datteren til en drapsmann. Det kan ikke stemme, for det er ikke sånn hun kjenner ham.
Å lese Elskede barn og Perfect Day var nesten som å lese av to forskjellie forfattere. Språket i Elskede barn var mye bedre og karakterene var spennende å lese om, og det var karakterer jeg brydde meg om. I Perfect Day ble alt nesten barnslig, både skrivestil, karakterene og måten handlingen ble satt opp på. Det ble også veldig mange gjentakelser og veldig liten utvikling. Mye av det Ann tenker og gjør i handlingen, er ikke relevant til selve handlingen. Det ble derfor mange sidespor. Savnet også å bli bedre kjent med faren hennes før han ble arrestert. Det er jo en del tilbakeblikk i boka, men de er veldig sporadiske. For ville finne ut mer hvordan han var på hjemmebane, på jobb og diverse. Få et "bedre" bilde av ham. For det meste av boka er om Anns store tanker om ham og hennes tro på hans uskyldighet. Man får ikke så mye av det motsatte. Mistenksomheter og forandringer i karakteren hans.
Ikke min siste bok av henne
Dette ble dessverre en real nedtur. Det kommer ikke til å bli min siste bok av henne siden jeg likte Elskede barn så godt, så jeg er villig til å gi henne enda en sjanse. Synd at denne ble svært naiv, rotete, og en smule barnslig. En stor kontrast til den forrige boka jeg leste av henne.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Forhåndseksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)