Bokelskere.no

Gjentar meg sikkert mye, men tydeligvis nødvendig. Israel ønsker ikke fordrivelse av palestinere, men å leve i fred med alle sine naboer,

Hvis folkemord er målet til Israel hadde mange flere blitt drept. Hamas bruker sivile som skjold. Israel bruker sivile som skjold og dødstallene fra dem er ikke å stole på. Hamas har ansvaret for de som blir drept. Israel fikk for eksempel skylden for angrep på et sykehus med flere hundre drept. Mulig jeg husker feil antall drepte som Israel ble beskyldt for. Sannheten var at det var en feilskutt rakett fra Hamas eller Islamsk hellig krig som traff ved siden av sykehuset og langt færre drepte. Hvis det har vært en fordrivelse er det for å beskytte dem mot å bli drept.

Det er du som tar i bruk ordet vits for de som tar Twains bok på alvor.

Fordrivelse har vært målet til staten Israel, en fordrivelse som endte med det som vi er vitne til nå, et folkemord.

Horror er min sjanger, men liker å lese andre sjangere innimellom, også. Stormfulle høyder og Jane Eyre er to veldig kjente bøker, og må si at Stormfulle høyder frister mer, da jeg har hørt den skal være noe mørk og stemningsfull. Pluss at jeg liker gotisk litteratur. Så takk for tips. Skal prøve å få med meg den i år. =)

Reisen til nattens ende.
Céline gir rimelig nok ikke noen krystallklar konklusjon på romanen sin, men jeg er enig i din fortolkning. Én sak er at Ferdinand håves inn av politiet før han rekker å forsvinne i mørket; viktigere er likevel det filosofiske poenget at et menneske uten illusjoner fra før heller ikke kan rammes av tapet av dem. Nå som dagen gryr, er egentlig Ferdinand godt rustet til å gå videre med livet sitt.

Jeg ser at Helene Anderson spiller a Norwegian Woman i filmen: En engel ved mitt bord. Da er det vel trolig at det kommer frem hvem hun er? Den finnes blant annet på Youtube. Det kan selvfølgelig være en helt annen norsk kvinne hun møtte.

Crazy og småmorsom krimkomedie fra Zahid Ali.
Leser gjerne flere!

Krig er grusomt, men dette er ikke en krig.
En dag vil sannheten stå der, verden vil se at dette aldri handlet om selvforsvar.
Fordrivelse av det palestinske folket har vært målet, en fordrivelse som endte med det som vi er vitne til nå, et folkemord.

Reisen til nattens ende.
Ganske riktig, en ny dag varsles på siste side. Kanskje den blir bedre enn de mange andre dagene vi har fulgt Ferdinand, Robinson og de andre karakterene på sin strevsomme reise 1914-1934? Glad for å ha lest boka, selv om den ikke var lett å komme seg gjennom.

Da er årets andaktsbok ferdiglest. Dette året vare det Rosenius lille husandaktsbok som gav meg et andaktsord hver dag gjennom året. Stort sett var andaktene greie, med et noe luthersk preg og man kan merke seg at boken er satt sammen som en andaktsbok uten at stykkene i utgangspunktet var ment som andakter. Jeg synes flere av stykkene mangler originalitet, og mange kan synes å være noenlunde like, selvom det også var noen andakter som skilte seg positivt ut. En andaktsbok du ikke tar skade av å lese, men allikevel ikke den som gav meg aller mest utbytte. Kanksje fordi jeg ikke er lutheraner?

Dette er en god bok om de fremskritt kristendommen har hatt for samfunn som har blitt påvirket av Jesus og den kristne troen. Boken tar også frem hvordan tilstanden i store deler av verden var før Jesus kom på banen og hvordan mye av det ble forvandlet til det positive etter at Jesus kom og rørte ved samfunnskjernen.
I korte trekk så gir forfatterne et interessant innblikk i hvordan verden kunne ha sett ut hvis Jesus ikke hadde blitt født, men ikke bare det, vi får også se hvilken enorm betydning det at Jesus ble født har hatt siden den gang. Vi får også innblikk i hvordan et samfunn i ateismens klør ville ha sett ut sammenlignet med et samfunn der kristendommen får råde. Boken tar også for seg noen vanlige myter som man får levert fra ateister rundt negative ting som er blitt gjort i Jesu navn.
Jeg leste den norske oversettelsen som jeg aner kanskje var noe dårlig oversatt, men innholdet var tross det spennende og fengende. En god bok å lese i julen!

Har ofte lest gode horror bøker for barn. De skremmer ikke, men noen ganger byr de på en god historie. Denne hadde et godt utgangspunkt, men ble vel ikke helt fan av måten handlingen ble gjennomført på.

Mange tårer og tunge stunder
Draug er om en familie som har opplevd mye sorg. Adam og lillesøsteren Mia mistet faren deres i en ulykke for noen år siden, og nå har bestefaren deres gått bort. De har aldri hatt et nært forhold til ham eller bestemoren, siden de bor veldig langt unna. Det blir den verste jula, siden Adam har planlagt å ligge over hos en kamerat i jula hvor de skal spille døgnet rundt sammen med noen andre kompiser som også kommer. Men han får dessverre ikke delta, da de er nødt til å dra til bestemoren for å støtte jemme, og delta i begravelsen. Hele jula har gått i vasken. Hele jula er rar på grunn av den tunge stemningen. Ikke nok med det, det er også dårlig internetttilgang, så Adam får ikke spilt så mye, heller.

På besøk, blir han noe skremt av bestemoren sin. Hun er dement og babler mye. Hun babler mye om draug. Om mennesker som forsvinner, og hevder å se rare ting. Mens de er på dette øde stedet, opplever Adam og Mia merkelige ting. Er de trygge der?

Forutsigbart og småkjedelig
Har alltid hatt sansen for bøker med overnaturlige elementer, spesielt når de er gjort bra, og kommer med nye vinklinger. Noen ganger trenger man ikke annet mer enn en god, gammeldags spøkelseshistorie, for har sansen for den eldgamle sorten. Men her ble det dessverre altfor forutsigbart. Skjønner at jeg ikke er i målgruppa, men har dog opplevd gode bøker innen horror sjangeren for unge lesere, også. Er selv ikke så nøye når det kommer til måkgrupper. Men dette ble for forutsigbart og småkjedelig.

Det er jo vanlig at eldre søsken ofte tar ansvar for småsøsknene sine, men her fikk Adam vel mye ansvar. Skjønner at moren deres har opplevd mye sorg i livet, og mistet to viktige personer, men i boka opplevdes hun nærmest som fraværende, og Adam som tok ansvar for Mia nesten hele tiden. Syntes det var litt merkelig. Og hvor vanlig er det å si storebror i nesten hver samtale, eller stojebror som Mia sier, da hun ikke er gammel nok til å uttale ordene riktig, ennå. Det ble noe slitsomt.

Draug var en bok jeg gjerne ville like på grunn av folketro og overnaturlige elementer, men dessverre ble handlingen for typisk, og de uhyggelige hendelsene ble aldri helt uhyggelige. Hadde ingen problem med å slå av lyset etter at boka var ferdiglest.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Du må bare ytre deg. Det må jeg også få lov til ved å si det.

En vits for en jødehater.