Jeg husker ikke når jeg knakk lesekoden. Det var ingen som leste i min familie - hverken for meg eller for seg selv. Men når koden først var knekket, var jeg solgt. Jeg leste overalt, til og med i dusjen ... Jeg husker at jeg leste ut skolens lesebok med en gang jeg fikk den tildelt, og kunne ikke tro at den skulle vare hele året! Sier som andre her - takk til alle snille og tålmodige bibliotekarer som synes det er viktigere at unger leser enn hva de leser. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten folkebiblioteket i Haugesund, gitt.
Husker også disse. Der var det mye bra. Jeg har en av dem liggende - Saksemannen - som skremte meg temmelig bra, og som jeg bare måtte lese om igjen flere ganger ...
Jeg bryr meg aldri om hva folk leser, bare om de leser. Det er alltid hyggelig å treffe noen som liker det samme som meg, og noe av det jeg liker best her inne er at det er så mye forskjellig. Jeg oppdager stadig nye bøker som jeg ellers kanskje aldri ville ha lest. Dessuten vil jeg som forfatter av barnebøker og krimbøker - og serieromaner - synes det var trist hvis halvparten av det jeg skriver ikke fikk være med på moroa. Det bare den norske forfatterforening som driver med "litteratursegregasjon". Det skjer ikke i andre lands forfatterforeninger ...
Husker at jeg leste boken etter å ha sett filmen, og vil ikke anbefale det. Jeg ville heller ha gjort det omvendt. Det er en viss forskjell på en russisk bok og en amerikansk film ... Men anbefales!
Helt enig. Albertebøkene er noe av det fineste som er skrevet på norsk. Blir aldri lei av dem.
Jeg har lest de to første, og skal nok få med meg de andre også.
Nest siste bok i Ildfuglen. Utgivelsesdato 13. september.
Jeg kan si av egen erfaring at man alltid blir hekta på uttrykk og ord mens man skriver, uten å være bevisst på det. Hvis man da ikke har en nådeløs - og våken - redaktør, blir sånt ugress dessverre stående i den ferdige teksten. Forfattere blir fort blinde i egen tekst, dessverre.
Morsomt sted for Agatha-fans. Agatha Christie Reading Challenge
Hvis du vil lese den på engelsk, så er den å få tak i via Amazon. The Chess story ...
Edna O'Brian: In the Forest. Nydelig og vakkert.
"It wasn't much fun if they ran into Grandad," said Ridcully, with a faint little grin.
Unseen Academicals: Terry Pratchett. Proppfull av utmerkede ord for dagen - og natten for den saks skyld.
Ingen svar uten spørsmål.- Tusen takk, det har jeg selvfølgelig ikke fått med meg. Det er jo perfekt!
Kunne det være en tanke å linke forfattere til Wikipedia? Jeg liker å lese om folkene som skriver boken.
Jeg har sansen for Agatha Christie. Det er stor variasjon i bøkene hennes, men det må man nesten regne med i en så stor produksjon. Mine personlige favoritter er At Bertrams hotel (mest fordi handlingen er lagt til Brown's hotel i London, som er et fantastisk sted å drikke afternoon tea ...). Den andre er Who killed Roger Ackroyd som er genial. Og som skapte rasende overskrifter og trusselbrev da den kom ut. Dessuten har den et plot som ikke kan brukes av andre krimforfattere. Ubetalelig.
Kom aldri inn i denne her. Kanskje jeg avbrøt for tidlig?
He, he. ZZZZZZ
Godt å høre at jeg ikke er den eneste som absolutt ikke liker Heathcliff. Jeg oppfatter ikke dette som en kjærlighetshistorie i det hele tatt, men som en historie om sykelig besettelse. Les heller Jane Eyre ...
Enig med deg. Jeg er ikke noe Myklefan.
Som barn levde jeg lenge i den tro at alle på Hedmarken spiste kake hele dagen - ordet sto hos Prøysen, muligens også hos Kjell Aukrust - kakuskiv. Det viste seg å være brødskiver. Om det brukes i dag, aner jeg ikke. Men det var misunnelsesverdig ...