Jeg fant to bøker under treet i år; Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug og Nattefokk av Johan Theorin. Kvalitet og ikke kvantitet, er det ikke det de sier? Godt fornøyd ble jeg hvertfall.
I bokhyllen til Elin Østerbø fant jeg Tyvenes By av David Benioff. Boken handler om en desertør og en ung gutt som bryter portforbudet i den beleirede byen Leningrad under 2. Verdenskrig. De unnslipper dødsstraff, men kun hvis de klarer å finne 12 egg på fem dager, som skal brukes i en bryllupskake. Boken er basert på en sann historie, og den er ikke bare spennende, men også til tider meget morsom. Den gir også gode skildringer fra livet i den russiske byen under tysk beleiring.
Jeg tror få har hørt om denne boken, ihvertfall i Norge, men den anbefales på det sterkeste!
Jeg spurte kolleger på jobben, og de kom frem til at svaret var fire kilo. Så spurte jeg familien til samboeren min i en bursdagsfest, og etter litt om og men kom de også frem til at svaret var fire. De satt det opp som en ligning. Nå er jeg veldig nysgjerrig på om det faktisk er riktig svar, og siden ingen andre har svart her inne har jeg begynt å tro at jeg aldri får vite det. Derfor skriver jeg, til tross for at jeg ikke kan forklare hvordan de kom frem til det. Jeg vil så gjerne ha fasit.
Ett alternativt svar var to kilo pluss en murstein, men det blir vel litt juks..
Koselig krim er absolutt selvmotsigende, men allikevel syns jeg det passer på de bøkene. Det er 13 bøker i Morse serien, den første heter Last bus to Woodstock, og den siste heter The remorseful day. Jeg går ut i fra at alle er oversatt til norsk, vi selger ihvertfall to av dem i butikken jeg jobber: Kains døtre og Veien gjennom skogen.
Jeg leser også veldig lite krim, så jeg er kanskje ikke rette personen til å svare, men jeg er veldig glad i Colin Dexter bøkene om Inspector Morse. God britisk krim. Ellers likte jeg Johan Theorin sin Skumringstimen, gleder meg til å lese neste boken han har skrevet, Nattefokk. Man kan gjerne kalle både Dexter og Theorin sine bøker for litt koselig krim, de er ikke veldig action-preget, men bøkene er godt skrevet og meget spennende.
Telemann legger nevene på brystet og bokser dem opp mot taket. Han gjør det flere ganger og han sier Ah! Han sier AH! Han sier teater. Han sier TEAter! Han sier AH TEATER! Og han sier Faen! Faen! TEATER! AH!
Tja. Goethe var sikkert litt av en kar, og det er vakkert og har lyder og rytme og alt mulig, men hindret det folk i å bli nazister, Nina? Hva? Og er det teater? Det spør jeg meg selv om. Er det, når alt kommer til alt, teater?
Jeg har ikke noen spesielle julebok-tradisjoner, men jeg lurte litt på om jeg kanskje skulle starte en i år. Tenkte det kunne være koselig å lese A Christmas Carol om igjen nå før jul, eller kanskje på selve julaften. Med Askepott på tv og Dickens sitt juleeventyr kan man vel ikke unngå å komme i julestemning?
Jeg holder på å lese Hitchhiker's bøkene til Douglas Adams, tenkte å lese ut alle fem i julen. I tillegg holder jeg på med Prost Gotvins Geometri, og har Dverghesten og Mengele Zoo på vent. Så håper jeg å finne Nattefokk og en haug med Erlend Loe bøker under treet. Kanskje blir det også litt tidlig pensumlesing før neste semester.
Isn't it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?
Jeg har skjønt at dette er en av de mindre populære bøkene til Nygårdshaug, blant annet på grunn av at det blir litt lite spenning i form av mord, nåtidskonspirasjoner, forfølgelser o.l., og litt for mye ren fakta. Personlig syns jeg dette var litt av sjarmen med boken; det enorme temaet blir behandlet uten for mye drama, i en koselig liten bygd av to kunnskapssøkende menn. Jeg syns tilnærmingen er original, til tross for at emnet er blitt grundig behandlet de siste årene av diverse forfattere. I tillegg går vel Nygårdshaug lenger enn de fleste andre forfattere, i sin konklusjon. Hans optimistiske menneskesyn var forfriskende, og var også en faktor som gjorde boken til koselig lesning. Nå gleder jeg meg til å lese Prost Gotvins geometri.
Jeg hadde heller ikke lest noe av han før for ett par uker siden. Begynte med Mengele Zoo, men klarte ikke helt å komme inn i den boken, så avbrøt den og begynte med Fortellernes Marked i stedet. Så langt liker jeg den godt, men jeg har egentlig begynt veldig feil, siden Prost Gotvins Geometri kommer før den, og siden de fleste liker den mye bedre enn Fortellernes Marked. Jeg prøver meg allikevel på å lese de to først, bare i feil rekkefølge, så leser jeg Dverghesten etterpå. Får se om jeg finner frem Mengele Zoo igjen en annen gang..
Må bare nevne at Harry Potter filmene er veldig mye dårligere enn bøkene. Med ringenes herre er også bøkene best, men filmene er ikke så gale, mens med Harry Potter er det meget stor forskjell. Noen av filmene er rett og slett dårlige.
Jeg syns det blir to helt forskjellige bøker (eller, egentlig er det vel strengt tatt 13 bøker). Det stemmer at Harry Potter er mer barnslig, men det sier seg nesten selv når hovedpersonene er 11-17 år, mens de i Ringenes Herre er over 50. Noe av det beste med Harry Potter bøkene er faktisk at det er utrolig mye god humor i bøkene, til tross for det alvorlige temaet. Hvis du lar være å sammenlikne to svært ulike bøker, og leser dem for det de er, tror jeg du vil like Harry Potter bøkene veldig godt. Men, smaken er som baken...
Jeg har ikke et ønske om å leve livet til Viktor Frankenstein, men oppveksten han forteller om i boken virker meget behagelig; Han var omringet av et vakkert landskap og en barndom fyllt med gode venner, familie og masse bøker.
Ellers må jeg innrømme at det hadde vært gøy å prøve seg som trollmann på Hogwarts, og å bo i det fantastiske slottet.
Det er en stund siden jeg prøvde meg på Wuthering Heights, men jeg har ikke komt meg gjennom den. Mener å huske jeg leste ca 50 sider. Får prøve den igjen snart, så får vi se om jeg husker hva som gjorde at jeg la den fra meg sist gang.
Jane Eyre leste jeg da jeg var 16, den likte jeg godt. Ikke ofte man kommer over en klassisk kjærlighetshistorie hvor forfatteren ligger vekt på at hovedpersonene ikke er stort å se på.
Den første delen av boken er den tyngste, syns jeg. Det blir mye skoger og naturskildringer, der kan man bli litt lei. Ellers syns jeg bøkene er veldig gode. Det er bøker man virkelig kan leve seg inn i, hvor alt annet blir stengt ute mens man leser. Man møter også mange fantastiske karakterer, og selv om det, som du sier, kan være vanskelig å holde styr på dem, løfter de boken til et høyt nivå. Du vil finne mange helter i bøkene som de ikke fikk tatt med i filmene, og slutten på boken er meget god, veldig synd de ikke fikk det siste kapittelet med i filmen (men da hadde den blitt litt vel lang gjerne..).
Hvilken tilhører du da Knirk?
Jeg syns det er fantastiske bøker, det eneste som er synd med bøker som for eksempel Ringenes Herre og Harry Potter er det at de ikke alltid inspirerer til videre lesing. Mange leser de om og om igjen, men plukker så vidt opp andre bøker. Hvorfor aner jeg ikke.. kanskje de tror det ikke finnes andre like gode bøker og derfor gidder de ikke prøve å leite etter det?
Hvorfor går det ikke lenger an å se hvor mange som har sitatene som favorittsitat?
Kommer det en funksjon som gjør at man kan se hvem som har sitatene som favorittsitat?
"Varvara Andrejevna, jeg er i det hele tatt motstander av demokrati." Han rødmet idet han sa det. "Menneskene er i utgangspunktet ulike, og det er det ingenting å gjøre med. Demokratiets prinsipp tilsidesetter rettighetene til de klokeste, mest b-begavede og arbeidsomme og gjør dem avhengig av den avstumpede viljen til de dumme, talentløse og dovne, f-for disse vil alltid være i flertall. Hvis våre landsmenn først legger av seg råskapen og gjør seg fortjent til betegnelsen borgere, da kan vi kanskje begynne å tenke på et parlament."