Engelsk sosialrealisme fra den iskalde og forblåste landsbygda på slutten av 1700-tallet. Og menneskene, de fleste av dem fulle av hat og bitterhet; det er sjelden de har annet enn skjellsord å by hverandre. Fedrene som forakter sine sønner, og døtre. Mødrene, nesten ikke til stede og de som har vært til stede i form av unge kvinner eller barn dør i barselseng eller forsvinner ut av historien. Veldig langt unna lystig lesning. Anbefales varmt!
Viser 5 svar.
Foretrekker Jane Eyre. Stormfulle høyder er godt skrevet, jeg er enig i det, men jeg liker altså ikke Heathcliff og da mister historien noe av sin tiltrekning.
Både Wuthering Heights og Jayne Eyre er godt skrevet, men jeg liker ikke Rochester heller, så jeg klarer ikke å se noen av dem som særlig romantiske.
Verdt å lese, i alle fall.
Jeg syns begge er fantastiske romaner, selv om jeg er enig i at man ikke får så mye sympati med Heathcliff (og kanskje ikke så mye med Rochester heller). På den annen side er kanskje ikke det poenget heller? Gode, fengende og spennende romaner er i alle fall:)
Det er en stund siden jeg prøvde meg på Wuthering Heights, men jeg har ikke komt meg gjennom den. Mener å huske jeg leste ca 50 sider. Får prøve den igjen snart, så får vi se om jeg husker hva som gjorde at jeg la den fra meg sist gang.
Jane Eyre leste jeg da jeg var 16, den likte jeg godt. Ikke ofte man kommer over en klassisk kjærlighetshistorie hvor forfatteren ligger vekt på at hovedpersonene ikke er stort å se på.
Jeg hører denne på lydbok og det tok veldig lang tid å komme i gang. Nå når jeg nærmer meg slutten liker jeg den bedre og bedre. Jeg synes ikke noe om Heathcliff heller, men det gjør ikke historien mindre fascinerende for min del.
Sist sett
