Vi pisser i kors, til ære for vår far og bestefar som skal stå her i tusen år. Nedtellingen har begynt.
Det begynner å bli folksomt i skogen. Utviklingen er mildt sagt uheldig.
Hoho! tenker kroppen. Sukker! Mitt legeme fylles av stille jubel. Det var lite som skulle til. Slik er vi konstruert. Så satans banalt.
Jeg likte han derre Kethum-fyren veldig godt, og synes boka kom seg litt på slutten, enig med en del av dere som skriver den er litt umotiverende til tider. Ble også litt forvirret av "tidsreisene" hans, men dette er kanskje typisk Irving? Har ikke lest noe av han før, men alt i alt en helt OK bok.
Jeg orket ikke å fulføre boka. Syns ikke den inneholdt noe som helst av interesse. Kan godt hende at jeg gikk glipp av "moroa" som kom etterhvert, men det får nå bare være.
Jeg sitter igjen med klump i halsen og en veldig vond følelse. Dette må være noe av det værste jeg har lest, en uforståelig trist skjebne for "Hanne Dahl". Det er Hannes fortelling om hvordan hun lager hjelpere, hvordan hun utvikler nye personligheter, for å skjerme seg mot all jævelskapen (ha ikke noe annet ord for det enn det...) hun opplever i livet.
Noen ganger i boka tenkte jeg at hvor i all verden er støtteapparatet, hvor er de som må ha visst at noe var riv ruskende galt? Denne boka gjorde meg trist, men samtidig er jeg veldig glad for å ha lest den.
Jeg er egentlig litt overrasket over meg selv, for det virker mest logisk å foretrekke å IKKE skjønne hvem morderen er. Kanskje jeg skal gi dama en sjanse til, og da skal jeg saumføre linjene etter morderen. Er det sånn at man aldri skjønner hvem morderen er i hennes bøker?
Jeg skjønner jo NÅ hvem morderen var, etter å ha lest hele boka, var ikke sånn jeg mente, men gjennom boka skjønte jeg ikke noe. OG hun skriver litt sånn tregt, men men. alle kan ikke være like.
Jeg har lest endel anmeldelser ja, og den har fått veldig god kritikk. Jeg tror jeg må tygge litt på denne boka. Ble ferdig med den igår. Kanskje jeg ikke liker å ikke skjønne hvem den skyldige er? Det skal ikke være for opplagt, men jeg tror jeg føler meg litt snytt når jeg sitter igjen og ikke skjønte hvem morderen var....
Når fortiden dukker opp igjen i et menneskes liv, viser den seg aldri i trekkene til ett eneste ansikt; den sender en hel rekke av venner, forelskelser og glemte ting som man har angret på.
Så bra! Nå er øya mine fine, så jeg kan fint klare å lese, men jeg syns lydbøker er veldig greie også. Takk for informasjonen:o)
Tja, hva skal man si? Jeg hører på denne som lydbok nå. Tror ikke jeg har lest eller hørt noe fra Agatha tidligere, så jeg kan ikke sammenligne den med tidligere erfaringer. Foreløpig virker boka helt merkelig. Har kommet til CD 3, så er jo litt uti boka. Er det det som kjennetegner henne; litt merkelige ting, eller er jeg helt på villspor her? Vet nesten ikke om jeg gidder å lese den ferdig...
Denne boken har det meste, og enten du liker arkeologi og historie, samlivsproblematikk, politiske konflikter eller selvrefleksjoner er denne verd å lese. Det er spesielt interessant å lese en bok om Egypt skrevet av en egypter, og den var både spennende, skjør, brutal, vakker og rett og slett god. Anbefales! Den ga meg også veldig lyst til å dra til Egypt, nærmere bestemt Siwa Oasen.
Det er over et år siden jeg leste denne nå, og likevel ligger den fremdeles i tankene innimellom. Dette er en av få bøker jeg kunne tenke meg å lese om igjen en dag. Støtter utsagnet om at den var fascinerende, og den var også godt oppbygd og spennende. At forfatteren klarte å inkorporere humor i en såpass dyster setting var også et stort pluss.
Så bra. Lykke til videre. Jeg begynte igår, på en lørdag faktisk... Jeg klarer nok ikke å følge det helt slavisk, men skal gjøre så godt jeg kan. Og du, det er jo bedre at vekta står stille, enn at den går oppover iallefall ;o)
Har du fulgt den slavisk, altså uten glipper? Jeg har skummet gjennom boka de siste dagene, og psyker meg opp til å starte opp. Men så ødelegger enkelte festligheter og sånt da vettu, særlig med litt vin. Selve maten tror jeg skal bli lettere å holde seg unna. Og forresten: Gratulerer så mye med minus 12 kilo!!! Det må være en herlig følelse!
Det morsomme ved de idylliske krigskirkegårdene ved Hartmannswyler Kopp er at det ble kjempet på samme sted under begge verdenskrigene, noe som pussig nok førte til at likene fra første krig kom opp igjen av gravene under den andre, fordi prosjektilene rotet opp jorden i flere meters dyp.
Problemet med å ikke like pocket-bøker er at det ofte blir vanskelig å få fatt i en innbundet bok etter et par år. Pocket-versjoner holder seg i omløp mye lengre.
Sært er det nok ikke - tror det har vært en diskusjon her tidligere hvor man har forklart hvorfor man liker pocket eller innbundet best. Mange foretrekker innbundede bøker. Jeg foretrekker pocket, syns det er greiere å lese. Men det kommer også an på hvordan pocket-utgaven er. De med bredere sider er bedre å holde i. Jeg er likevel ikke kresen, leser både innbundet og pocket, og setter de på forskjellige steder i bokhyllene, slik at det ikke ser rart ut =)