Emiliesk siterer Min kinesiske farmor av Lars Saabye Christensen
00:11, 8. august 2021* Ingen har det som favoritt.
Sykepleiere skal ikke ha tatoveringer. Mine forventninger har begynt å ligne fordommer
Emiliesk siterer Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen
16:04, 1. august 2021 Ingen har det som favoritt.
Og brystet mitt vil eksplodere, akkurat sånn det gjorde den dagen han spurde om eg ville være kjærasten hans og eh sa ja og alt låg framfor oss ned doggperler på. Det er ikkje doggperler på ting lenger. Men dei er ikkje vekke. Dei finst en plass i lufte, dogg fordampar når sola stig
Emiliesk siterer Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen
16:02, 1. august 2021 Ingen har det som favoritt.
Han forstår det ikkje, han som ikkje har vakse opp med det. Dei som ikkje har lært seg å synge høgt frå dei kom inn døra heime så foreldra skulle slutte å krangle før ein kom, dei som ikkje reagerer på lydar og luktar heilt ut av det blå, som gjer ting dei ikkje forstår fordi kroppen reag rer lenge før hovudet, dei ser ikkje problemet med å berre be far sin på fest
Senere i livet. Pappa døde, og jeg begynte å gå i terapi. En gang i uka i to år gikk jeg og pratet. Jeg snakket mye om mamma. Men ikke en eneste gang røpet jeg hemmeligheten. Så sterk var overbevisningen: Ingen må vite. Ikke engang terapeuten min
Hele spillet forandret seg. Alt ble usikkert. Denne overgangsfasen var forvirrende. Alt jeg hadde lært meg om å være barn i denne familien, gjaldt plutselig ikke lenger. Jeg skjønte gradvis at den mammaen jeg en gang hadde, ikke helt var der lenger. Jeg hadde en ny mamma, og hun hadde nesten aldri tålmodighet med meg. Denne nye oppførselen var underlig for oss brødrene. Vi lærte oss den, men vi forsto ikke
Jet lurer på hvorfor taushet er lyden av vårt undertrykte raseri
Bare hyggelig!
De forklarer det du spør om på den samme siden hvor man kan legge til bøker:
" Utgaven du legger til vil ikke dukke opp i søk etter bøker, men vil være synlige andre steder. Andre vil kunne legge boka til i sin boksamling. Hvis vi på et senere tidspunkt får autorative bokdata om utgivelsen du legger til, vil vi av praktiske årsaker skrive over dine bokdata. "
Det siste tolker jeg dithen at de får sine data fra et eller annet sted, og ikke fra info som brukere av bokelskere legger til.
https://bokelskere.no/bok/ny/
Tove Obrestad Wøien siterer De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen (side 57)
18:57, 20. juli 2021 Ingen har det som favoritt.
Det finnes få tegn til at noe fint skal kunne komme til å hende meg i løpet av dette livet, eller i verden, for den saks skyld. Men jeg slutter merkelig nok ikke å håpe på et under. At man aldri lærer.
Rune som svar til Hanne Midtsund :
17:42, 19. juli 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel av Emily St. John Mandel
fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under».
Helt enig! For meg er dette selve essensen i en fortelling som bruker sjangeren post-apokalypse som et rammeverk.
Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?
Ut av asken reiser det seg som regel noe nytt, men hva er ikke alltid godt å si. Ta europas historie for eksempel: Da Romerriket mer eller mindre imploderte under sin egen vekt gikk vi inn i en mildt sagt turbulent periode - som i grunn har vart helt frem til nå (litt avhengig av hvor pirkete man ønsker å være) - men så har det også vært en eksplosiv utvikling når det gjelder helse og levestandard det siste hundreåret. OG akkurat dette er en av grunnene til at det er givende å lese den eldste Sci-Fi-litteraturen som finnes, fordi historiene ofte befinner i den fremtiden som er "vår tid".
Og leser man til eksempel Gombrichs "En liten verdenshistorie" og Schwanitz' "Dannelse" (historiedelen), så blir man fort slått av hvor store konsekvenser små tilfeldigheter har hatt på Europas historie (og da tenker jeg ikke først og fremst på verdenskrigene)
Rune som svar til Hanne Midtsund :
17:22, 19. juli 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel av Emily St. John Mandel
Det tror jeg helt garantert. Og det er jo ikke bare teater som trekkes frem: musikk, tegneserie, tv-serier (tittelen er jo fra en episode av Star Trek), museum, sladderblader, historiefortelling, religiøse tekster og andre bøker (Overgangen av Justin Cronin får et lite indirekte nikk) er andre kulturelle uttrykk som også er viktige for rammefortellingen, og som slutter opp om tittelen på boka.
Jeg skal lese den skjulte kommentaren din.
Inne i meg fins det et tomrom som også tar plass
Det er dag her ute, men der inne på soverommet er det alltid mørkt
Vi medisinerer oss, begge to, så vi kan holde ut med hverandre
Rune som svar til Hanne Midtsund :
10:34, 19. juli 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel av Emily St. John Mandel
Absolutt! Men jeg må ærlig innrømme at jeg i de kapitlene som handler om hverdagslivet hoppet bukk over lengre sekvenser som jeg så hadde liten relevans for bokens nå-tid. Likevel fikk jeg med meg hvordan de fikk enkelte av eiendelene sine, samt hvordan de ulike personene kjente, eller kjente til, Arthur Leander.
Men med tanke på språket i boka, tempo i handlingen, situasjonsbeskrivelser og teater-aspektet kommer jeg nok til å ha denne med på "Anbefales"-lista mi. Den er også mindre pessimistisk og politisk enn en del annet litteratur i dette segmentet, så jeg tenker den kan være en fin introduksjon til sjangeren
Det må jo være pinlig for forfatteren at man lager spam-kontoer for å promotere boka?
EDIT: Forfatteren har visst også laget konto og trykket "godt sagt" på opptil flere av anmeldelsene, så jeg tok visst feil. ups.
Rune som svar til Hanne Midtsund :
20:31, 18. juli 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel av Emily St. John Mandel
Ferdig med boka nå. Joda, jeg er med på det du sier om at Arthur og hans liv på sett og vis berører de andre hovedpersonene i boka, men for meg gjør det ikke ham og beskrivelsene av livet hans mer interessant. Men så syns nå jeg at boka fint kunne stoppet etter kapittel 52. Det hadde vært en nydelig poetisk slutt på boka.
I løpet av de neste par dagene kjenner hun at hun mister fotfestet, som om lykke er en dans hun har glemt trinnene til. Hun må huske å puste. Hun sier til seg selv at hun er heldig, hun prøver å rasjonalisere – hvorfor skulle det bety noe hva vennene hennes får til? Hvorfor skulle hennes lykke henge sammen med deres? Men det gjør den, altså.
Rune som svar til Ajiniakra :
10:40, 15. juli 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel av Emily St. John Mandel
Leser tilfeldigvis denne boka nå. Foreløpig er jeg sånn delt i oppfattelsen. Når de bruker honnørbetegnelsen "Post-apokalypse" forventer jeg mindre dagliglivbeskrivelser fra kjendisliv før katastrofen, og mer fra hvordan de håndterer ting etter krisen. Tilbakeblikk via korte glimt er helt ok, men de lange passasjene fra livet til Arthur Leander er mer eller mindre uinteressante, selv om de henger sammen med en del av elementene som befinner seg i bokas nåtid.
Man kunne drukne i fem centimeter vann. Kanskje det var likedan med sorg.
Sist sett
