Men ingen sorg og ingen redsel var lik. Hver og en var særegen. Forskjellig for hvert menneske.
[…]Men døm ingen før du veit sannheta.
Rundt dem hadde det begynt å blåse opp, og grantrærne saget kvistene mot hverandre. Mørket på kveldshimmelen begynte å slippe seg ned over de røykblå liene bortover mot Sverige, og dalen lå spent ut som et sitrende ingenmannsland mellom kveld og natt.
Kanskje vi burde være mange flere som passer på å kollidere nøye beregnet ...
En stillferdig roman fra Levi Henriksen, dette her.
Jeg-personen, som kan minne om Levi selv, leiter etter mening og røtter og prøver å finne ut hvem faren var, for kanskje kan han da komme videre i sitt eget liv. I det gamle huset, som faren bygde med sine egne hender inni skogen, søker han etter svar på hvem han var og hva som egentlig skjedde i farens oppvekst og voksne liv.
Oppveksten til faren og søsknene ble vanskelig og traumatisk, fordi farfaren døde så altfor tidlig, og i hans sted kom en voldelig, drikkfeldig og ondskapsfull stefar.
Det handler ikke bare om fedre og farfedre, men også om mødre og bestemødre, og om den tida som en gang var, fra fortida i bygdene i Løten og til livet i de dype skogene ved Kongsvinger, det sistnevnte stedet er forøvrig der Levi Henriksen vokste opp.
Jeg kjenner disse skogskledde områdene godt, derfor gjenkjenner jeg beskrivelsene av naturen og menneskene i Levi Henriksens bøker.
Finner jeg-personen svar på spørsmålene sine?
Les boka, så finner du det kanskje ut.
Å komme seg videre betyr ikke å komme seg bort. Det betyr å komme seg fremover, og det gjelder oss alle, til en ukjent, noen ganger skremmende og alltid uforutsigbar ny vei i livet.
Men kjærlighet kan utføre mirakler.
Noen ganger gir livet oss øyeblikk som er så klare og levende at de er umulig å overse, øyeblikk da situasjoner plutselig utkrystaliserer seg, slik at når du tar et valg, gjør du det ikke av frykt, eller håp, men ut fra urokkelig tro på at det er det eneste riktige å gjøre.
Rart det der med kjærlighet - de som nekter å riskere hjertet sitt, risikerer hjertet sitt.
Det er interessant hvordan enkelte hendelser endrer livet, hvordan ett øyeblikkk kan markere et tidsskille, sånn at når man snakker om det, er det et før og etter.
For hver gang du sier stakkars meg, tell alle grunnene du har for å være takknemlig, og gang dem med tre.
Det finnes ingen riktig ord for feil person.
Auda. Nå vet jeg ikke om jeg liker utviklingen i disse bøkene fra Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt lenger.
Joda, de er fremdeles spennende og godt skrevet med driv og mange parallelle mysterier og personlige forstyrrelser, både blant etterforskere, kriminelle og andre.
Nå skjer det hele tida så mye dritt i virkeligheten også, så jeg vet ikke om jeg orker flere utspekulerte bestialske handlinger og dritt som forfattere pønsker ut.
I forbindelse med denne boka har jeg bare lyst til å si som Christopher Hitchens:
Religion poisons everything.
Alle kommer fra et sted. Vi har alle våre historier, med liv som har utviklet seg langs kronglete veier og kollidert på uventede måter.
Når livet blir tøft, må man bli tøffere.
Jeg har 6 bøker som jeg skal prøve å lese i påsken.
2 fra PopSugar ReaCh - Mysteriet Ingeborg Køber - en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord for punktet 'A book about a family'. La den til idag når jeg gikk over begge listene (pop & GR) for å se om boka passet på et av punktene jeg hadde åpne; og Annabelle for punktet 'Two books that share the same title (1)'. Har også en Casino Grøsser med samme tittel. Skal i hvert fall komme i gang med den.
2 fra Goodreads ReaCh - Star wars character encyclopedia for punktet 'A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror)' som jeg leser på av og till når jeg bare har kort tid på meg; og Draug for punktet 'A book with a weird or intriguing title' siden dette er et norsk fenomen, selv om baksideteksten kaller Draugen norgens svar på zombies.
Og de 2 siste er London Urban Legends - The Corpse on the Tube and Other Stories som jeg har lest et par kapitler i etter å ha lest UL om Skottland og Dublin, men la til side for å lese Doctor Who. Har en til å lese i samme serie om Kent og en på ønskelista om Bristol. Den andre er en bok som forfaller på biblioteket etter påske, Dommedagsfjellet - Tafjord 1934.
I denne lista legges inn bøker fra serien Livets Døtre. Listen er opprettet for å holde styr på bøkens titler og nummer.
Mennesket er den eneste arten som ikke har naturlige fiender, derfor er det vårt ansvar å tilintetgjøre oss selv. Så viselig er naturen innrettet.
Han lurte på hvor mange kirker det fantes i verden, og om Vårherre var opptatt av det spørsmålet. Det måtte vel tross alt føles som en fjær i hatten at det var så mange konkrete supporterbevis der nede på jorden? Oppført under slit og strev, nedbrent, istykkerbombet, oppført på nytt og restaurert om igjen og om igjen opp gjennom århundrene, disse spisse fingrene som alle noe fåfengt pekte opp mot en uendelig fjern himmel.
Hvis det finnes en gud, så er han ganske enkelt ikke allmektig, og da faller jo spørsmålet bort. Men hvis vi går tilbake til ondskapen, så skal Churchill ha påstått at han forsto Hitler ... på et dypere plan ... og at det var derfor han også visste hvordan han skulle bekjempe ham.