Bokelskere.no

Jeg har stor tålmodighet med oversettere, særlig kanskje film og tv-oversettere - jeg har selv oversatt bøker og vet hvor utrolig mye som kan kreves av en stakkar iblant. Og noen ganger er tabbene utrolig morsomme! Min absolutte favoritt blemme er denne fra en film med Robert Downey jr der han sier til sin utkårede: You have the face of a Botticelli. Oversatt ble dette til: Du har et ansikt som en bolle med gele.
Ikke helt det han var ute etter, tenker jeg ...

Tenker jeg kan prøve igjen. Det hra blitt mange flere bokelskere her inne siden den gangen, og kanskje noen husker denne?

Jeg etterlyste denne boken da jeg først ble medlem, det er nå en god stund siden og mange nye har kommet til. Det er verdt å forsøke igjen, tenker jeg.
Bare for å ha sagt det, jeg husker verken forfatter eller tittel, men jeg leste den som tenåring, så den må være gammel!
Dette er hva jeg husker: amerikaner kommer til latinamerikansk land. Midt på torget i hovedstaden står en statue av en kvinne som alle kaller stygg, men som han blir fascinert av. (mulig hun ble kalt apekvinnen eller apegudinnen). Da han så bli oppsøkt av en kvinne som ligner statuen blir han fascinert, og lover å hjelpe henne (jeg husker ikke med hva). Antageligvis noe CIA-greier. Han blir uansett alvorlig skadet og denne kvinnen lover å bli nonne hvis han overlever. Noe han da gjør.
Selv om det høres tragisk romantisk ut, var det ikke en romantisk bok, mer en spionroman av noe slag. Jeg-fortelling, tror jeg. Jeg har kikket på Desmond Bagley og Harold Robbins, og tror ikke det er en av deres.
Bokpremie til den som finner riktig bok!

Fortellermåten fungerte for meg. Spennende fra begynnelse til slutt. :D

Jeg har fulgt Archie Sheridan og Gretchen Lowell siden første bok, og er fullstendig hektet på dette forskrudde paret! Jeg har gleder meg enormt til denne boken, og jeg ble virkelig ikke skuffet. Dette er bra psykologisk thriller, og anbefales på det sterkeste - men bøkene bør leses i rekkefølge. Les hele min omtale på ritaleser.com

En helt ny forfatter for meg, og en som har skrevet mange bøker. Det føles alltid som å finne skatten ved enden av regnbuen. Cross Stitch er min smakebit denne søndagen: Vestlandets leirgjøk: Smakebit på søndag

Det er urettferdig av meg å skrive at dette bare ble en bok i rekken av bøker over lignende tema. Urettferdig fordi at hvis dette hadde vært den første jeg leste, hadde jeg likt den enda bedre - fordi det var nytt for meg. Men det var den altså ikke, selv om jeg for all del likte den - men nå ønsker jeg meg noe nytt. Les hele min omtale på ritaleser.com

Synes boka var litt treg i starten, det ble litt for mye fokus på persongalleriet etter min smak. Men den tok seg veldig opp, og jeg endte opp med å være veldig fornøyd. Lese hele min omtale på ritaleser.com

Det er sånn jeg gjør ... helst vil jeg lese siste bok først, sånn at jeg er sikker på at det er verdt å lese alt :D

He, he. Jeg liker tykke bøker. Så når Stephen King skriver bøker som The Stand, på nærmere 1500 sider, er jeg i bokhimmelen. Det skal god fortellerkunst og talent til å holde på leserens interesse gjennom så mange sider, og han er en av dem som klarer det. Dean Koontz har også en del sånne skikkelige mursteiner, og han klarer også å gjennomføre med stil.

Jeg synes det er vanskelig å si hvem som er best, siden de igrunnen er ganske forskjellige. Så jeg gleder meg til hver ny bok! Men jeg har blitt veldig glad i Odd Thomas, så akkurat nå "leder" Dean Koontz.

Begge de du nevner der er flotte bøker. Og så blir jeg så glad når han skriver skikkelig tykke bøker! Har også forhåndsbestilt - da var jeg glad jeg har Kindle, gitt :D

Jeg liker også det med Dean Koontz sine bøker. Han er flink til å skrive helhetlige historier, ikke bare rene skrekkbøker. Synes han bare blir bedre og bedre, egentlig. Akkurat nå gleder jeg meg veldig til neste Odd Thomas bok!

Tror det er "The Time Traveller's Wife" du tenker på. Jeg falt ikke helt for den, mest fordi jeg ikke syntes jeg fikk en god forklaring på den tidsreisegreia :D

Fantastisk bok. Husker at jeg så filmen først, og da jeg leste boken hadde jeg ikke følelsen av å lese samme historie, gitt.

Victoria er absolutt en gripende historie, selv om jeg ikke er noen Hamsun-fan :D

Begrepet "kjærlighetsromaner" favner vidt :D. Klassikerne er ikke akkurat formelskrevne Harlequinromaner, og det er selvfølgelig også årsaken til at de fortsatt er "levende". Og det er heldigvis mengder av bøker som handler om kjærlighet uten å være lettvinte.

Smaken varierer! Jeg ble ikke så veldig begeistret for den siste filmatiseringen. Jeg synes Toby Stephens var mye bedre. Kanskje også fordi Ruth Wilson var en nydelig Jane.

Ah, Colin FIrth - den ultimate mr. Darcy. Tank om et lyst hode kunne få ham til å spille Rochester? Jeg skulle nemlig ønske at Jane Eyre fikk en Rochester som var like uforglemmelig. Jeg har - nesten - alle innspillinger av den boken, og kun versjonen med Ruth Wilson holder mål.

He, he, sikkert. Men om du ikke har lest den før, så høres det ut som om Stormfulle høyder kan være noe for deg.

Det er jo den tragiske kjærligheten som er tema i begge disse historiene, uansett hvor litterære de er. Det gir en ekstra dimensjon. Jeg ville nok likevel ikke ha satt dem i samme hylle som Barbara Cartland eller Danielle Steel ...