Bokelskere.no

Jeg er jobber på Pasientbiblioteket på Rikshospitalet, og kommer til å legge til denne boka på en litteraturliste vi holder på å lage som omhandler barn og psykisk helse. Forhåpentligvis kan den videreformidles til noen som trenger den!

Det er mange ting jeg liker ved denne romanen. Jeg liker spesielt godt Gunn som er en herlig karakter, og alle hennes rare påfunn. Som at hun kjører traktor og spiller DDE på full guffe, at hun snakker med en måke som minner om mormor, at hun har merkelige kjæledyr på rommet og at hun slenger ut faktaopplysninger når hun blir usikker på hva hun skal si. Jeg liker også forholdet mellom Gunn og moren, og dialogene mellom dem. Det er mange aspekter ved boken jeg finner annerledes og forfriskende, men jeg blir likevel ikke helt revet med og overbevist. Jeg tror det er det at mye annet i boken kjennes mindre originalt; å føle seg utenfor, den uoppnåelige gutten, den perfekte og populære jenten på skolen, og to ulike trekantdrama. I tillegg synes jeg de mer alvorlige delene av boken, som forholdet mellom mor og datter og spesielt de vonde hemmelighetene om faren, blir for enkelt behandlet. Jeg kunne altså ønske meg litt mindre klisjepreget drama på skolen og mer utforsking av det mest interessante og essensielle forholdet i boken, mor og datter. Slutten forsterker dessverre denne oppfatningen.

Da jeg oppsummerte leseåret 2015 på bloggen tidligere i måneden trakk jeg frem denne boken som den mest medrivende av året. Den ubehagelige stemningen, frampek og tilbakeblikk, og det ganske strippede språket bidrar til at boken er lettlest og oppslukende. At jeg blir dradd sånn inn i en bok at jeg må snike meg til å lese videre innimellom hjemlige plikter skjer ikke så ofte. Når det skjer tenker jeg ofte at denne typen bøker er lett å selge til ungdom som ikke nødvendigvis er så glad i å lese. På den annen side kvir jeg meg likevel alltid litt for å formidle og anbefale bøker med vanskelige tema, noe jeg ikke burde. Denne boken viser blant annet at man må bry seg og være oppmerksom på de signalene mennesker sender ut når de ikke har det bra, og at alt ikke nødvendigvis er slik det ser ut. Som voksen leser blir jeg også skremt av den delen som kanskje er ekstra vanskelig for omverdenen og voksne å oppfatte, nemlig de truslene og lureriet som foregår på nett og SMS,

Les hele innlegget her.

Å lese denne boka er omtrent som å se en norsk dramakomedie. Veldig underholdene, lettlest og morsom. Lett å leve seg inn i historien. Litt sånn "ung voksen"-bok! Boken er bra, men den blir nok fort glemt.

Helt forferdelig hjerteskjærende.. Anbefales ikke å lese når man akkurat har fått barn. Nå må jeg lese noe lettbeint feelgood!

Denne boka likte jeg overraskende godt! Javisst er hovedpersonen helt håpløs når det gjelder klær og kredittkort, men man blir glad i henne likevel! Det er mange forviklinger og komiske situasjoner, og det hele er ganske godt balansert. Jeg blir revet med! Jeg lo av de komiske situasjonene hovedpersonen klarte å havne oppi, og jeg leste med stor innlevelse i håp om at alle problemene skulle løse seg etter hvert. Knallgod chick lit!

Tre kjærligheshistorier som foregår på julaften. Et voldsomt snøvær har skapt problemer for trafikken. Men disse problemene er også utgangspunktet for tre vintereventyr. Historiene er knallbra! De er både morsomme og spennende. Jeg ble helt oppslukt og så hele boken for meg som en film mens jeg leste den.

Johanne er 17 år og dødssyk. Etter at hun ble intervjuet en avis blir hun kontaktet av jevnaldrende Jenny. Hun er også 17 år, men i motsetning til Johanne VIL hun dø. Det er starten på en brevveksling mellom hun som er syk og vil leve, og hun som er frisk og vil forsvinne. Et paradoks, som Jenny sier.

Jentene skriver til hverandre om hverdagen sin, familien og døden. Johanne er mor til en to år gammel jente, og hun øver seg på å skrive et avskjedsbrev til henne. Men det er vanskelig. Jenny har hatt en vanskelig oppvekst og har vært suicidal siden hun var bare åtte år. Moren hennes er egosentrisk og lite interessert i sin eneste datter.

Jeg liker veldig godt språket til Synne Sun Løes, og selv om Johanne muligens er litt vel perfekt i måten hun takler døden på, hvor rolig hun er, synes jeg det er en troverdig roman. Om ungdom, dødsangst og om hvor vakkert livet er.

En kort bok om store ting. Margaret har to bestevenninner, en pappa og en mamma som er glade i henne. Moren er kunstner og kan trylle frem de fantastiske ting! Men i perioder ligger hun på rommet sitt og gråter, mens hun tror ingen liker henne. Det er som om hele verden går i grus, og ingenting av det pappa og Margaret gjør eller sier hjelper henne. Dette er deres familiehemmelighet. Venninnene til Margaret forguder moren hennes, men de vet ingenting om hvordan Margaret ofte må sjekke morens humør før hun kan slippe dem inn. Eller hvor ensom og lei seg hun var på julaften når moren ble dårlig igjen. Heldigvis har Margaret pappa, som alltid er der for henne. Og Bjørnar, som gir henne annet å tenke på.

Dette er en bok om å være et pårørende barn av foreldre med psykiske problemer. Jeg trakk beslutningen av moren er bipolar, ettersom hun til tider er veldig nedfor, for så å gå helt opp i noe, som å lage Margarets kostyme til teateret eller å pynte til jul. Boken er lettlest og sart, samtidig som den øyner håp. Absolutt passende for noen i samme situasjon, selv om den er fra 2002. Jeg synes forfatteren har gjort en god jobb, både språks- og innholdsmessig.

Ny bok fra en verden der mennesker blir smittet i hopetall av et virus som ødelegger hjernen deres, og etterlater dem i en zombielignende tilstand. Denne boken er minst like spennende og ekkel som forløperen om Brage. Den er ikke for sarte sjeler og er mer brutal enn mange av de amerikanske dystopiene jeg har lest for ungdom. I tillegg til grøss og spenning viser den også at det ikke nødvendigvis er de smittede som er de verste å møte på i en verden alt handler om å overleve. Enkelte karakterer blir litt enkle, men hovedperson Marlen er både interessant og kompleks. Selv om dette er en oppfølger er det ikke nødvendig å ha lest den forrige boken.

Claus Lundekvam utleverer seg selv fullt og helt i denne boken. I motsetning til en god del andre idrettsfolk som gir ut biografier, så har han faktisk en historie verdt å fortelle. Mange vil nok likevel stille spørsmålstegn ved det moralske i en sånn utgivelse. Hva med familien? Nå eks-konen og mor til hans barn skal ha lest og godkjent manus før utgivelse. Jeg må også si at jeg ble positivt overrasket over hvor lite jeg følte meg som en kikker, men heller som en som får innblikk i en rusavhengig sitt liv. Jeg ville nok ikke anbefalt døtrene hans å lese boken med det første, men jeg tenker også at alt sviket og fraværet til faren er de allerede smertelig klar over, mens kampen han har tatt for å komme seg ut av misbruket er noe de kan være stolte av. Han er også forsiktig med de historiene som involverer familien, og skriver for eksempel ikke utdypende om utroskap, men bare nevner at det har skjedd.

En kamp til er en blanding av rusmisbrukeren Claus Lundekvam sin vei ut av misbruket, en fortelling om veien dit, samtidig som det en spennende fortelling om livet som proffspiller i England. Boken har definitivt allmenn interesse, men jeg tror likevel den er hakket bedre om du synes fotball er interessant. Til og med jeg som har vokst opp i en familie der engelsk fotball står høyt, og fulgte godt med den gangen Claus Lundekvam spilte på Brann, synes innimellom det blir litt i overkant mange kampreferat. På den annen side er denne boken først og fremst veldig mørk, og de som ønsker seg en artig fotballbiografi bør styre unna. Uten at jeg har lest spesielt mange fotballbiografier, så er jeg rimelig sikker på at denne skiller seg ut. De som derimot tror de aldri kunne like å lese en fotballbiografi, bør muligens gi denne en sjanse. En mer ærlig og åpen biografi enn dette tror jeg er svært sjeldent.

Les hele innlegget her

Eg fekk Gruffalo i gave på baby shower :-) Gler meg til å lesa den for ho!

Den navnløse jenta i denne tynne boken har mistet moren sin, og med det alt som er trygt og godt. Familien hennes går i oppløsning, lillesøsteren har flyttet inn hos tanten fordi faren deres for det meste ligger på sofaen og ikke orker å gjøre noen ting. Hun går til en psykolog hun hater, ikke fordi hun vil, men fordi hun må. Og på toppen av det hele er hun ulykkelig forelsket. Hun prøver å stable livet på bena igjen, men det er vanskelig når hun er så alene om det. En tynn bok som rommer mye, om de etterlatte etter et selvmord og de ulike måtene å håndtere det på. Svart humor letter stemningen.

Suksessforfatteren er ute med en ny serie; Silber. Delikat cover! Liv og lillesøsteren har bodd overalt i verden, og har nå endt opp i London med moren deres. Nok en gang er jentene «de nye» på skolen, rare og fremmede. Men da moren avslører at hun har fått ny kjæreste som de attpåtil skal flytte inn hos (!), begynner merkelige ting å skje. Via sønnen til morens kjæreste (som tilfeldigvis tilhører den kuleste guttegjengen på skolen deres) blir Liv blir dratt med inn i en spennende verden av mystikk, kjærlighet og humor. Er det virkelig mulig å kommunisere i drømme? Anbefales!

Lettlest serie om Alma og Egon. Fine tegninger, enkel og oversiktlig tekst, snakkebobler. Egon har egen mobil han elsker å spille på, men Alma har ikke. Hun ønsker seg veldig en, og en dag får hun kusinens gamle telefon! Alma blir kjempeglad, men hva skal hun gjøre når noen gutter i klassen beskylder henne for å ha stjålet den? Da er det godt å ha en venn som Egon!

Dick på 15 år har satt seg et mål: å bli verdens mest negative person. Han har alltid hatt en jævel i seg, men nå skal det ta helt av. Og det går så det suser – til han treffer Vilde, og verden blir farget rosa. Det bremser prosjektet, og Dick må nå bruke alle sine krefter på å overtale Vilde til å bli kjæresten hans. Da er det godt at han har en venn, som i tillegg er bestevennen hans, til å hjelpe seg. Selv om Jønna har sine egne problemer – han er hodestups forelsket i læreren sin…
En utrolig morsom bok, full av flaue og sprø episoder. Arne Svingen er en av våre mest kjente barnebokforfattere, og her viser han seg på sitt beste, synes jeg! Like morsom for voksne som for de eldre ungdommene.

Bjørg Thorhallsdottir er en av Norges fremste grafikere.

Bjørg bruker en teknikk som kalles etsing. Jeg har blitt så fascinert av uttrykket at jeg måtte sette meg litt inn i teknikken bak bildene.

Etsing er et slags dyptrykk der man legger voks over en kobberplate og skraper inn motivet. Platen legges i syrebad, og kun linjene som er skrapt frem blir fordypninger. Man smelter av voksen og legger trykksverte eller farge på platen og kjører trykket gjennom en presse.
Motivet vil slites ved mange trykk, derfor har hvert trykk et begrenset opplag.
Jeg liker de naivistiske glade figurene og fargene. Og etsingen får frem så mange fine teksturer.

Bjørg bruker sin egen livsvisdom i bildene sine. Det er små visdomsord, oppmuntringer og dikt. Og i denne boken er det i tillegg små historier fra hennes liv, og små tekster med forskjellig tema. Slik blir boken en slags selvhjelpsbok.

Jeg synes tekst og bilder komplementerer og utfyller hverandre veldig bra. Man kan finne en tekst om et tema man er opptatt av, og så dvele i bildet. Senere kan bildet bli en påminner om en lærdom man har gjort seg, eller et godt råd man vil huske på.

Etter å ha lest om kunstteknikkene hun bruker måtte jeg lese litt om henne også. Jeg var nysgjerrig på hvor inspirasjonen til bildene og visdomsordene lå. Og det viste seg at hun hadde en fascinerende livshistorie. Når hun var 26 år jobbet hun med å lage glassmalerier for en rik mann i Frankrike. Hos han så hun et bilde hun likte, og det ble arrangert at hun skulle få møte kunstneren som het Eric Scott. Allerede før han ankommer bordet blir hun slått i bakken av hvor kjekk hun synes han er, og etter et kvarters prat spør han henne ut av det blå om hun vil gifte seg med han! Og hun svarer ja. For en eventyrlig kjærlighetshistorie! Sammen får de et barn, og det er han hun skriver om i den fine diktboken Velkommen til verden.

Men det ble ikke bare lykke fremover. Eric var 30 år eldre enn Bjørg, og han hadde et problematisk forhold til alkohol. Når barnet deres var to år fikk Bjørg en telefon om at Eric var død. Det ble en veldig tung tid for Bjørg. Men det var også ut fra sorgprosessen at prosjektet Hjertefred ble tid. Hjertefred er en minnesmarkering for personer som har gått bort, med den hensikt å lettere kunne prate om døden, bearbeide sorg og hylle de gode minnene etter de man var glad i.

Hun fant ut at ved å hjelpe andre hjalp hun seg selv. Og boken Veien til lykke er full av trøst, råd og visdomsord for å møte livets utfordringer.