Bokelskere.no

Noen av novellene var rett og slett dårlige, men de som var bra var til gjengjeld veldig bra. Den siste novellen av Joe Hill var ordentlig skummel. Klart den beste her

Denne likte jeg! Antagelig fordi jeg kjente meg så veldig igjen i dette mamma-raseriet..Og den dårlige samvittigheten over å ikke klare å være mild og forståelsesfull ovenfor sine urimelige, masete, sutrende barn. Den er både alvorlig, trist, humoristisk, og glitrende skrevet.

Hovedpersonen vert uventa gravid og går gjennom endringar både fysisk og mentalt. Me følger ho gjennom heile svangerskapet og dei første månadane med baby. Brått vert det viktig med fast jobb for å få foreldrepengar. Ho tenker på barndommen sin, og ser mor si med nye auge. Ho tenker på korleis samfunnet ser på morsrolla. Ho leiter etter dei heilt subjektive erfaringane om korleis fødselen er. Ho vil førebu seg, men som alle nye mødre blir verda snudd opp ned når ein blir mor. Eg kunne kjenne meg att i mange av tankane hennar, og hugsar sjølv at eg las alt eg kom over for å lære om det nye tilværet med barn. (Eg har ei liste med svangerskapslitteratur her på bokelskere, og ei med foreldrelitteratur!) Eg hugsar eg likte veldig godt Vinterbarn av Dea Trier Mørch, men denne kjem endå tettare på korleis det er å få barn no i 2019. Vinterbarn hadde mange flotte skildringar, men ber likevel preg av å vera frå 1977. Eg har nok meir til felles med hovudpersonen i Dyret. Perfekt bok for ventande mødre!

Kjempefin diktsamling om norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia. Mest av alt handler det om å være ung. Her er minner fra oppveksten, drømmer om fremtiden, hverdagen på godt og vondt. Jeg kunne egentlig tenke meg å lese en hel roman om Sarah fra Holmlia, for jeg følte stemningen og karakterene var så levende og interessante! Men diktformen er knallgod. Med få ord fanger hun stemninger, følelser, lager fargerike bilder og får frem interessante originale formuleringer som jeg får lyst å sitere. Sarah Zahid føyer seg i rekken av en fin gjeng unge kvinnelige poeter som klarer å treffe meg med lyrikk. Kanskje det er at de klarer å fange essensen av å leve i 2019?! Andre jeg har liker godt er Ida Lorien Ringdal, Ingvild Lothe og Kjersti Wøien Håland for å nevne noen. Gleder meg til neste diktbok fra Zahid!

Kjempesøt bok om å tørre å prøve nye ting. Fungerte kjempebra som høytlesing for barnehager i biblioteket!

Man blir nesten andpusten av å lese første kapittel i denne boka! Vi hopper rett inn i en travel hverdag med henting og levering i barnehage og skole, stressende jobb med telefoner og eposter og logistikk og tidsklemma. Neste kapittel endres skrivestilen totalt. Hovedpersonen segner om og klarer ikke gjøre noen ting. Det korte og få setninger på hver side. Skrivestilen gjenspeiler hvordan hun føler seg. Hun klarer nesten ikke å tenke. Det står at når hun leser en halv side i en bok får hun melkesyre i øynene. Men som tittelen sier; hun vet ikke helt hva det er. Er det ME, utmattelse, har hun gått på veggen? Hvordan skal hun bli frisk? Eller hvordan skal hun leve med dette? Hvordan får man hverdagen til å gå rundt? Boken er både lettlest, morsom, alvorlig, trist, menneskelig og lærerik. Og lettlest (noe som passer godt for en småbarnsmor som har lite tid til lesing). Jeg ble utrolig engasjert av å lese denne boken, og jeg kan anbefale den på det varmeste.

Poesi fra unge kvinnelige stemmer.

Bøker til hjelp og trøst for foreldre.

Traff meg midt i hjertet. Fikk klump i halsen og tårer i øynene på halvparten av diktene. Andre halvparten fikk meg til å smile. Er man midt i småbarnstilværelsen kan denne diktboka anbefales på det varmeste! Dikt er jo også et praktisk format for småbarnsforeldre i tidsklemma :-)

Bra bøker på nynorsk for unge voksne.

Etter å ha lest flere av diktsamlingene av Moe-Repstad, har jeg fått sansen for diktene hans. Denne boka var derimot en skuffelse. Det ser ut som hovedvekten er lagt på utseende til diktene, f.eks. At de danner figurer. Selve diktene som dikt i seg selv virker som de er laget med ordboken for hånden. Det er ingen sammenheng i de enkelte diktene. Bare mange ord som høres eksotisk ut.
Håper dette var en skivebom og de neste blir mer av de gode diktene til Repstad.
Ferdig 22.2.19

Dette er en prosjektbok for folk som har hatt det vanskelig psykisk. Det har blitt en ganske bra diktbok med tre fire virkelig bra dikt. Overraskende bra.
Ferdig 25.1.19

De to første bøkene i denne trilogien var bra, men i denne blir det for mye om for lite. Greit nok at man får litt av bakgrunnen til første person som ble smittet, men nesten 200 sider? Det er ikke rart at boken blir lang når man får slike kapitler. Kapitler som egentlig ikke har så mye å si for selve hovedhistorien i boka. Synd.
ferdig 20/12-18

Hei. Jeg vet ikke hvordan jeg kan sende deg en melding så jeg gjør det her. Mitt spørsmål er hvorfor du legger inn samme boken opp til seks ganger? Blir ikke det litt vanskelig å holde oversikt over det du har lest? Nysgjerrige Jan-Olav

Det er nettopp den reaksjonen som er vanlig. Ting blir for vanskelig hvis E har rett. Da er det bedre å avfeie ham som latterlig og avdanket. Det er ikke grunnløse spekulasjoner han kommer med. De spekulasjonene han fremfører er Bl.a hvordan folk ikke klarer å ta inn over seg at det finnes maktfolk som er villig til å gjøre hva som helst for å opprettholde den makten. Historisk er det mer vanlig enn ikke. Så lukk øynene og kos dere med en god bok. Det er lettest

Noen må jo si det. Og prøv å følg med i avisene om det er viktige saker, ikke for landets, men innbyggernes interesser, som blir tatt opp, eller er det kanskje at han Hans har kjøpt ny Scooter som er blant de VIKTIGE nyhetene?

Hei.
Hvor fikk du tak i boken?
MVH.
Jan-Olav
(tror vi to er de eneste som har boka på lista)

Utrolig i form av mengden og tidligere upubliserte bilder fra fronten

En utrolig samling av bilder både fra fronten og her hjemme. Nå er det skrevet veldig mye om frontkjemperne, med mye interessant stoff, men her får man stort sett bilder. Bilder som gjør et voldsomt inntrykk. Og når man ser et bilde og teksten sier «falt i.....» så blir det veldig sterkt. Brenden og Natedal er vel de to som har dokumentert de som var på «feil» side aller best. Og dette er nok en bok av høy standard

Ikke den beste sjøromanen. Fortellingene mellom sjømennene er riktignok ganske rå, men de er de samme gjennom hele boka. Hadde ventet litt mer