Ingunn S som svar til Kirsten Lund :
18:15, 21. februar 2024 Diskusjon: Mammutsalget er rett rundt hjørne
Jeg hører på mobilen. Det ble litt trøblete å få tilgang til bøkene denne gangen, men ordnet seg tilslutt. Måtte laste ned på PC og overføre til mobil. Alle har jo forskjellig system, tror jeg ha 6 apper nå.
Jeg tror jeg elsker Are Kalvø litt. Krysser fingrene for at han kommer med noe mer på lydbok, jeg har pløyd gjennom alt!
Ingunn S som svar til Kirsten Lund :
10:50, 21. februar 2024 Diskusjon: Mammutsalget er rett rundt hjørne
Uff! Klarte å rote meg til mammutsalget bare for å se.... Det ble 18 lydbøker det gitt! Mest krim, men også Blå og Przewalskis hest av Maja Lunde og Ekko av Lena Lundgren. Jeg har iallfall noe å lytte til framover :)
Skuffende, overhypa spenningsbok. Altfor lang.
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 259)
22:08, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Tilbake i Åsgårdstrand kunne Munch vie seg fullt til ensomheten, arbeidet og helsen. Han var riktig så produktiv, tok kinin, arsenikk og jern, og vurderte å unne seg et gytjebad.
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 287)
08:48, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Da annengenerasjonens kunstnere tok fatt på byggingen av en moderne norsk kunstinstitusjon 20 år tidligere, inngikk de fra første stund i forhandlinger med staten. Resultatet var en egen norsk kulturmodell, vidt forskjellig fra den franske, med en progressiv kunstnerstand som sammen med kunsteksperter og museumsfolk langt på vei styrte kunstlivet i statens navn gjennom tildeling av kunststipender og innkjøp til statens eget museum. For en avantgardist som Munch var dette avgjørende: Selv om en mesen som Olaf Schou var viktig nok, var det staten som til syvende og sist garanterte for hans anerkjennelse og kunstneriske frihet.
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)
08:29, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Glemskheten hans ble legendarisk; på samvirkelaget kunne han dukke opp med hyssing knyttet rundt alle fingrene på venstre hånd for å huske noe han likevel hadde glemt.
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)
08:27, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Munch hadde vært en reisende i hele sitt voksne liv, og selv som huseier levde han i en tilstand av kaos og oppbrudd. Kona til Nils, Margrete Kjær, innså at hun var kommet til et ungkarshjem da verten tilberedte fiskemiddagen ved simpelthen å skjære fisken over der innvollene sluttet, før han slengte den nederste delen i kjelen,
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)
08:24, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
De få gjestene han inviterte hjem, glemte det sent. Nils Kjær, for eksempel, hadde knapt kommet innenfor døren før han falt så lang han var. «Det er sant», utbrøt Munch, «jeg mistet et speilegg på gulvet, og glemte å ta det opp.»
Dette er en sånn bok som det er umulig å gi karakter på, synes jeg. Man kjenner jo Morten Hegseth fra media og jeg synes det var litt fint å se mannen bak også.
Tonje Sivertsen siterer Faen, faen, faen av Linn Strømsborg
17:36, 17. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Å være kvinne er å tie i forsamling og å stønne i senga
En genial måte å lære fakta på som også faktabøker for voksne også kan bruke.
Om forholdet mellom en dement far og sønnen, om sønnens oppvekst og hvordan forholdet dem i mellom har preget hele livet hans. Og hvordan han opplever det at faren glir mer og mer bort i demenståke. Sårt og vondt, men fint tegnet og skrevet.
Synes ikke denne er blant Are Kalvøs beste, men det var underholdende å høre den på lydbok allikevel.
Jeg leste boka for flere år siden, men siden jeg har en Are Kalvø-periode så ville jeg høre den på lydbok også og det angrer jeg ikke på! Det er helt fantastisk å høre den lest av Are Kalvø selv og jeg lo høyt på bussen flere ganger! Anbefales varmt til alle!
Den siste boken i trilogien om Mina og Vincent og jeg hadde store forventninger til denne. Det tok litt tid før det tok av synes jeg, men det er jo ikke helt uvanlig. Så ble det riktig spennende en god stund, men slutten var meget snodig og jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over den vrien. Så lurer jeg på om forfatterne hadde denne slutten i bakhodet helt fra starten på bok 1, eller om den ble til underveis først i bok 3?
Boken hadde fått en sekser fra meg om slutten hadde vært annerledes, men den får en femmer da.
Spennende og aktuell om hvordan en skoleskyting kan oppstå. Godt skrevet, rett på sak og action hele veien, men jeg er litt usikker på hva jeg synes om slutten.
Gro har aldri vært forelska, men det har bestevenninna Mina! Hun er forelsket i en ny hver uke og når Josh Johanson, halvt norsk, halvt amerikansk, begynner i klassen har Mina selvfølgelig førsteretten på å være forelsket i ham! Eller?
Det blir ikke så lett når Gro (som rimer på do!) føler det som om hun blir påkjørt av et tankskip da hun møter blikket til Josh. For det var da Mina som...? Eller?
Boka er morsom og litt rørende, vi får møte mormor, hunden Maggie som tjuvparer seg med hunden Multe. Even som blir venn med mormor og et skuespill hvor Mina sniker seg til å få rollen som mistelteinen som dreper Balder, for da får hun være nærmest ham i stykket.
Anbefales for mellomtrinnet.
Reidun Granberg som svar til Anne Lise Johannessen :
07:09, 7. februar 2024 Diskusjon: Anne Lise Johannessen om Jeg burde kanskje sagt nei av Else Kåss Furuseth av Else Kåss Furuseth
Jeg er veldig enig med deg, og jeg liker også Else riktig godt. Jeg har tenkt på henne som trygg, men kanskje er hun ikke så trygg, men har en veldig evne til åpenhet?
ritaoline siterer Museum for mordere og redningsmenn av Simon Stranger (side 7)
13:06, 6. februar 2024* Ingen har det som favoritt.
Hendelser fra fortiden glir gradvis inn i glemselen og forsvinner, som speilingen av skyer i et stille vann. Samtidig er fortiden med oss i alt vi gjør, og lever videre i hver eneste gjenstand vi berører eller betrakter. Fortiden finnes i gatene vi går i, byggene vi bor i, og i værelsene hvor vi spiser, sover, jobber og elsker. Fortiden er med oss i tankene og ideene våre, i våre talemåter og gester, så innvevd i våre forestillinger om verden at den forblir usynlig.
Sist sett
