"Det virker som de fleste dør enten for tidlig eller for sent i livet, ikke når det passer."
Denne trudde eg lenge at skulle få fire stjerner. Eg likte boka så godt heilt frå starten av. Og eg blei underholdt i lang tid, ja, heilt til slutten ...likevel blir det berre to kjipe stjerner. Og det skyldest det eine aspektet av boka som best kan beskrives som "overnaturleg" (for ikkje å øydelegge for nye lesare kan eg ikkje sei særlig mykje meir). For meg øydela det i grunn ALT då eg ikkje lenger fant det truverdig. Eg likar thrillare og eg likar fantasy, men om ein først skal dra fantasy inn i ein thriller så må ein gjere det betre enn dette...
I heard him greet Mum, and then a strange sucking sound that I realised with a start was the sound of them kissing. I almost spilled the tea.
At this very moment astronomers are detecting planets around distant stars by measuring how much their orbits wibble, and the clever people at CERN are smashing particles together in the hope that Doctor Who will turn up and tell them to stop.
Jeg tenkte meg det, klarte bare ikke å dy meg ;)
Her har du mye godt i vente! Johan Harstads bøker er fantastiske - og Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet kan du dessutan glede deg til å sjå Tv-serien til etterpå. Den ligger på NRK sine nettsider. Elles er både Agnes Ravatn og Ragnar Hovland blandt mine desiderte nynorsk - favorittar. Fugletribunalet av Ravatn er ei av favorottbøkene mine. Og når det gjelder Hovland har eg elska omtrent alt eg har lese va han. Også Geir Gulliksen står høgt på mi liste over favorittforfattare.
Siri østli sine bøker har eg faktisk også, noko overraskande, likt - nok til å kjøpe og lese alt av henne... og det er sjeldan eg liker bøker "av den typen" (=chick lit, humor, lettlest ubdrrholdning om kvinnfolk og romantikk)
Gled deg til å gå laus på denne lista! =)
Mange fine her! Særlig Det blå rommet husker jeg at gjorde inntrykk på meg også. En ganske undervurdert bok, dessverre! Siden du likte Det blå rommet tror jeg også du ville like Krystalslottet. En av mine desiderte favoritter noensinne ... og nå kommer den snart ut som film også
Jeg har ikke lest den på norsk, så oversettelsen om jeg ikke si noe om. Men dette er en av mine favorittbøker:)
Og både fysisk bok, og Kindle/lesebrett/Ipad/what ever er håndholdt :)
Denne skal jeg tipse barnehagen vår om!
King killer Chronicle og The Slow Regards of Silent Things av Patrick Rothfuss, The Passage av Justin Cronin (ikke typisk fantasy egentlig), Gentlemen bastards av Scott Lynch, The Innocent mage, bøker av Robin Hobb, alt av Neil Gaiman. For å nevne noe :)
Kan anbefale The name of the wind og A Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss - leste disse i vår og elsket dem!
Handlingen, karakterene og storyen er god nok til å få terningkast 5. Grammatikken er tidvis bra, men jevnt over for dårlig. Spesielt når boken gis ut på et forlag som har sin stolthet i at de, direkte sitat, "ikke akkurat er slepphendte med det som slipper igjennom." Boken er skrevet for ungdom, ikke av ungdom og man forventer derfor en viss kvalitet på språket. Det er kjempetrist for en bokelsker å lese en potensiell terningkast 5 - bok, og så er det setningsoppbyggingen og språket generelt som trekker ned.
Det er no over eit år sidan eg las denne boka, og den sit framleis godt igjen inni meg. Av dei femti bøkene eg las i fjor er det denne eg hugser best og som eg framleis tenker tilbake på i ettertid. Den var sår og fin, full av kjensler. Vi følgjer houvedpersonen, som også er forfattaren, gjennom oppveksten med to stykk foreldre av ein sjeldan sort. Alkoholproblem, avhengighet, arbeidsledighet, kriminalitet og fattigdom preger den vesle familien i stor grad. Dei flyttar frå plass til plass, dei har oppturar som gjer borna håp og påfølgande nedturar som knekker dei. Vi får sjå korleis forholda mellom karakterane utveklar seg etterkvart som hovedpersonen vert eldre og skjøner meir av kva foreldrene faktisk driv på med. Til tross for alt det vonde og for sinnet og skammen knytta til familien sin, er det utan tvil enormt mykje kjærleik også her. Nei ... dette er rett og slett ei bok som berre må lesast!! Den er basert på ein sann historie, og det merkes! Enkelte av situasjonane er såpass absurde at det neppe ville kunne blitt dikta opp av sjølv den mest kreative personen,
Om du ser under "bokdetaljer" vil du se at det står: "sjanger: spenning" :-)
Har du lest boka? For det du skrev nå havner under bokomtaler nemlig...
Denne hørte jeg på lydbok, og tenker at min opplevelse av boka dermed ikke nødvendigvis er den samme som den ville vært om jeg leste selv. I dette tilfellet tror jeg det er en god ting, for jeg tror ikke boka ville imponert meg så veldig. Den dyktige oppleseren gjorde likevel at dette ble underholdende og tidvis spennende.
8 år gamle Lycke forsvinner. Foruten lyckes nærmeste -mor, far, stemor og barnevakt - følger vi også TV4-reporteren Ellen i tiden etter forsvinningen. Hvor er Lycke? Hva har hendt? Hvem er de skyldige? Ellens egen fortid preget henne dypt underveis i saken, og etterhvert mottar hun i tillegg truende meldinger fra ukjent hold.
Det som trekker litt ned, for min del, er at jeg syntes det ble litt vel "mye" innimellom. Mye gjentakelse og hinting om hva karakteren Ellens fortid innebar - mye hinting uten at selve historien kommer ut helt mot slutten. Jeg syntes at det tidvis ble litt slitsomt å høre om denne hendelsen uten å vite nøyaktig hva det dreide seg om, særlig når det såpass ofte ble nevnt. Da det endelig ble avslørt viste det seg jo å være dramatisk, men ikke noe som "måtte" ha blitt holdt skjult fra leseren såpass lenge.
Det er mange løse tråder her og de sys sammen på mesterlig vis. Likevel blir jeg ikke veldig fenget. Jeg slet litt med å "bli kjent med" karakterene, og fant dem beskrevet på en litt klisjé-rik måte; savnet dybde i karakterene.
Dette er en lettlest og absolutt underholdende krimbok som lett leses ut. Men den glemmes nok også ganske fort og etterlater seg ikke noen videre inntrykk. Iallfall ikke hos meg. Så kort sagt; verdt å lese om du vil ha en lettlest kriminalroman, men den bringer ikke noe "nytt" inn i krimverdenen og er nok ikke av den type bok som de fleste vil huske tilbake på særlig lenge.
Fantastisk bok! Har storkost meg med denne og var oppriktig lei meg då ho var over. Eit nytt gen blir oppdaga og ved hjelp av dette genet kan ein finne ut kven som er sin biologiske match. Dette velger ein sjølv om ein vil gjere eller ei. Vi følger fem ulike karakterar som benytter seg av denne tjenesta og får sjå korleis dette påverkar livene deirar i høgst uventa og ulikt vis. Scifi, fantasy, krim, og drama. Litt av alt her. Og det heile fortalt med mykje humor, gode dialogar og velformulert språk. Her fant eg meg rett og slett ein ny favorittbok.
Aah Det litterære apotek er herved notert i skal-leses-lista! Tror faktisk jeg så den på storytel...må sjekke! Har sett den nevnt flere steder men har av en eller annen grunn fått for meg at dette er en "typsik bestselger" av den sorten jeg sjelden liker. Nå skal jeg imidlertid gi den en sjanse likevel :-)
Jeg har siden forrige helg lest ut The Girl on The Train og itillegg sett filmen. Positivt overraska over begge. Forventa ikke p like boka mtp at den har fått veldig enten eller-kritikker. Ofte er slike bestselgende bøker klisjefylte og altfor forutsigbare. Syntes ikke denne bar preg av dette og likte godt hvordan hovedpersonen ikke var en typisk karakter, men heller en alkoholisert kvinne som en som leser ikke følte at en "må" syntes synd på slik jeg føler at forfattere ofte vinkler slike bøker - altså at en som leser er ment til p skulle ha en masse empati med hovedpersonen.
Har også hørt ferdig thrilleren Eeny Meeny. Helt midt på treet. Fin underholdning, men ikke boe mer enn nettopp det; underholdning. Som lydbok fungerte den iallfall fint som selskap på tur Så ...oppsummert: Helt ok som underholdning og absolutt en leserverdig bok, men ikke noe som "fester" seg eller som jeg kommer til å huske veldig lenge.
Og så har jeg nettopp lest ut Alt inkludert, av Marit Eikmo. Slukte boka på to dager og likte den veldig godt. Likevel er jeg litt irritert ... ble ikke helt klok på hovedpersonen, ei heller på slutten. Dette til tross gir jeg den altså en femmer fordi den ja,, den fenget meg og jeg ville ikke at den skulle ta slutt.
I følge min egen lille leseplan skulle jeg eegentlig lese Kaptein Nemos bibliotek, men da jeg startet på den ingpr var ikke konsentrasjonen eller lysten der. Ville lese noe helt annet ig la den dermed bort for nå og gikk løs på Mackintoshs I Let You Go. Så langt liker jeg den veldig godt!! Alltid et godt tegn når en gleder seg til å legge seg fordi det er boktid,,.
Ellers er jeg i lydbokverdenen gått i gang med The Secret Gate - en fantasybok. Småleser også på Ingeborg Sennesets Anorektisk, men leser litt her og der da den er litt vond å sluke i ett jafs, syntes jeg. Er likevel over halvegs gjennom den, den er virkelig velskrevet og verdt å lese dersom en har et snev av interesse for psykisk helse :-)
Ikke la mine tre stjerner hindre deg i å lese denne boka - dette er tre fine, sterke stjerner. Boka er en krim/thriller og kanskje er det derfor jeg bare for den 3 for jeg har lest mye bedre krim enn dette før uten st jeg helt kan sette fingeren på hva som gjør det. Det kan kanskje ha noe med karakterene å gjøre for jeg følte e ikke at jeg ble skikkelig kjent med de ulike personen her, unntatt hovedpersonen Helen Grave, da... Følte de andre karakterene ofte ble litt farheløse pappkulisser . Koste meg likevel med boka og kort sagt er den høyst dugende som underholdning, men ikke noe nyskapande eller oppsiktsvekkende ikt god krim. En fin bok å lese for å bli underholdt, en bok som engasjerte meg der og da, men ikke en bok jeg kommer til å huske særlig lenge eller ofre særlig tanke på i ettertid. Og dermed kan jeg ikke gi den mer enn 3 sterke stjerner
Og hun smilte selv, men etterpå måtte hun stikke hodet borttil Småloms: - Jeg måtte drepe en måse med bare hendene for at de skulle synes om meg.